HISTORIE Den 7. februar 1898 starter rettssaken mot forfatteren Émile Zola. Zola var tiltalt for å ha anklaget den franske krigsretten for å ha dømt den jødiske Alfred Dreyfus «etter ordre» og «mot bedre viten».
Det var i et åpent brev i avisen L’Aurore at forfatteren Emilie Zola tok til forsvar av den jødiske kapteinen Alfred Dreyfus. I det åpne brevet «J’accuse» (Jeg anklager), som henvendte seg til Frankrikes president, går Émile Zola også til hardt angrep mot hæren og den franske nasjonalstoltheten.
Er Alfred Dreyfus uskyldig dømt for å ha solgt militærhemmeligheter til tyskerne? Er det et spørsmål om et antisemittisk komplott? Verden deles i to leire rundt disse spørsmålene. Saken om den jødiske kapteinen tar en dramaturgisk form med høy politisk symbolverdi. En person som intenst følger hendelsene er den ungarsk-jødiske journalisten Theodor Herzl, som senere ble historisk som sionismens grunnlegger. Herzl blir sterkt påvirket av Dreyfus-saken og dens ettervirkninger.
Émile Zola og den ansvarlige utgiveren for l’Aurore tiltales for det åpne brevet i avisen. Den 7. februar 1898 begynner rettssaken, som fortsetter til den 23. februar samme år. Begge dømmes til ett års fengsel og høye bøter. Émile Zola rømmer til England og neste år benådes Alfred Dreyfus av regjeringen i Frankrike. Émile Zola går bort før Alfred Dreyfus blir renvasket av den høyeste juridiske instansen, Kassasjonsretten, den 12. juli 1906.
Det politiske kartet har på denne tiden blitt tegnet om. På artillerigården til militærskolen utnevnes Alfred Dreyfus til ridder av Hederslegionen, og folkemengden roper «Leve Dreyfus». Tolv år tidligere skal ropene ha vært «Død over forræderen, død over jøden».
Den 4. juni 1908 overføres Émile Zolas aske til Panthéon i Paris; hvileplassen til slike som regnes som Frankrikes største helter og historiske personer.
Émile Zolas liv har fått en meget romantisert form i kulturlivet. Han skildres ofte som en karakter med mot og rettferdighetssans. Alfred Dreyfus representerer den uskyldig straffede jøden og dermed det jødiske folket som utsettes for antisemittisme. I 1937 hadde den amerikanske dramafilmen Émile Zolas liv (The Life of Emile Zola) premiere. Émile Zolas liv fikk Oscar for beste film. Det er ikke uten grunn at man kan lese følgende på svenske wikipedia:
Dreyfus-skandalen regnes som en av de mest antisemittiske offentlige hendelsene i moderne tid frem til andre verdenskrig og jødeutryddelsen.
På samme vis som det er en klisjé at «vinneren skriver historien» er det samme sak om striden rundt Alfred Dreyfus og helteglorien til Émile Zola. For å få et mer balansert bilde av hendelsene kan det være verdt å studere de franske nasjonalistene som regnes til motstandersiden. Blant disse var Édouard Drumont, som var redaktør for avisen La Libre Parole. I Sverige var det også personer som uttrykte skepsis til Dreyfus’ uskyld. Blant disse var en av landets mest betydningsfulle forfattere – August Strindberg.