J22 – det helsvenske jagerflyet

HISTORIE Den 20. september 1942 fløy FFVS J22 for første gang. Flyet var unikt ved at det ble utviklet som et nasjonalt prosjekt hvor all materiale for utviklingen skulle finnes innenfor Sveriges grenser og alle komponentene skulle produseres i Sverige.

Aluminium fikk ikke brukes i J22 ettersom det var vanskelig å få tak i og det lille man fikk skulle gå til SAAB B17 og B18. Det ble da en konstruksjon bestående av en stålrørsramme kledd i bjørkefinér. Motoren skulle være den samme som satt i J9 (Seversky Republic EP-106) som SFA (Svenska Flygmotor AB) var i full gang med å kopiere, selv om de formelt ikke hadde lisens til å gjøre det. Denne svenskbygde motoren skulle også SAAB B17 og B18 utrustes med. J22 ble da verdens raskeste fly i forhold til motorstyrken.

Sverige hadde bestilt over 260 jager- og lette bombefly fra USA, men bare ca. 60 ble levert før det ble eksportforbud. USA ville ikke eksportere krigsmateriell ettersom de trengte alt selv, spesielt etter Pearl Harbour og inngangen i andre verdenskrig. Det var nesten panisk stemning i Kungliga Flygförvaltningen da de ikke fikk tak i kampfly fra utlandet. SAAB kunne ikke ta imot flere prosjekter; de hadde nok med prosjektering og produsering av B17, B18 og J21. Flygförvaltningen besluttet da å starte produksjonen i egen regi. Den nye enheten for flykonstruksjon ble FFVS, eller Flygförvaltningens Flygverkstad i Stockholm.

Flyingeniøren Bo Lundberg var stasjonert i USA som kontrollsjef og var ansvarlig for evalueringen av flyene Sverige hadde bestilt. Da det var klart at de ikke ville få alle flyene oppfordret daværende oberst Nils Söderberg Bo Lundberg til å skisse et svenskbygget jagerfly. Söderberg var ansvarlig for forhandlinger og kjøp av utenlandske fly.

Da Bo Lundberg returnerte til Sverige i oktober 1940 hadde han allerede et ferdig utkast til et prosjekt han kalte P22. For å få fart på prosjektet og produksjonen ble det besluttet å spre komponentproduksjonen til flere underleverandører. Mer enn 500 underleverandører produserte ca. 12 000 av de 17 000 komponentene som J22 trengte. Dette ble en stor utfordring for svensk industri, men alt ble gjennomført veldig bra. Söderberg ble utnevnt til sjef for hele utviklingsarbeidet og Bo Lundberg ble prosjektansvarlig.

Twin Wasp STW C-3-motorene som SFA holdt på med ble forsinket og de ble tvunget til å finne andre løsninger. De hadde flaks, for Flygförvaltningen fikk kjøpe originalmotorer fra Frankrike gjennom Tyskland. Disse motorene skulle brukes av et franskbygget fly, men ble beslaglagt av Tyskland som kunne selge litt over 100 motorer til Sverige.

Det ble produsert totalt 200 J22 fordelt på følgende: 2 prototyper, 141 J22A og 57 J22B. Forskjellen på A- og B-modellene var bare bevæpningen. A-modellen hadde 2 7,9 mm maskingevær av typen m/22F pluss 2 13,2 mm automatkanoner av typen m/39A. B-modellen hadde 4 13,2 mm akan m/39A. En kort tid fantes det også en rekognoseringsmodell, S22, men den ble raskt kansellert da den ikke var egnet for oppdraget og ble gjenopprettet til jagerfly.

J22 ble til slutt avviklet i 1952, men medvirket i sin tid til at Sverige på sluttet av krigen hadde en flåte med toppmoderne og godt bevæpnede jagerfly som gav respekt i utlandet. Sverige begynte på denne tiden å utvide flyvåpenet til å bli det fjerde største og mest effektive i verden (se artikkelen om J29 Tunnan).

Tekniske data

Kilder:
Flygvapenmuseum i Linköping
Försvarsmakten
F10 Kamratförening
Arboga Elektronikhistoriska förening
Svenskt Militärhistoriskt Bibliotek
«Svenska vingar» av Bo Widfeldt og Åke Hall