UKRAINAKONFLIKTEN Israelske medier melder nå at deler av landets spesialstyrker er i Ukraina for å trene sivilbefolkningen i krigføring. Det er avisen Yedioth Ahronoth som først meldte om saken, som også har intervjuet noen av instruktørene. Opplæringen er stilltiende godtatt av de israelske myndigheten.
Selv om Israel formelt ikke er blant landene som offisielt har implementert sanksjoner mot Russland, så har de fordømt intervensjonen i Ukraina og store demonstrasjoner til støtte for landet har vært avholdt i flere israelske byer. Det jødiske avtrykket i Ukraina er historisk sett betydelig, og diasporaene har her gjort seg bemerket med store kulturelle, økonomiske og religiøse bidrag, og antallet jøder har alltid vært stort. Ikke til å undres over at følelsene mellom de to landene da er sterke.
Det har hele tiden under krigens gang vært rapportert om jødiske individer som har kjempet mot russerne, men da som en del av Ukrainas regulære styrker eller som en del av de frivillige bataljonene. Nå melder flere israelske medier altså at instruktører fra de israelske spesialstyrkene er i Ukraina for å trene sivilbefolkningen i krigføring mot Russland. Avisen Yedioth Ahronoth har blant annet intervjuet en av instruktørene som forklarer noe av motivasjonen for dette.
Instruktør R. forklarer: «Vi kjemper ikke bare for Ukraina, men også for oss selv. Faller Ukraina så vil krefter som er i mot demokrati kunne bli flere og det vil oppmuntre alle onde krefter over hele verden, og Putin kommer til å hjelpe disse.» Instruktøren antyder også at Israel er frustrert over Russlands innblanding i Syria, han fortsetter: «Sannheten er at vi er lei av opplevelsen vi har med den russiske tilstedeværelsen i Syria, hvor vi ser at de lurer oss gang på gang. De er ikke på vår side.» De maler dermed det hele inn i en messiansk kontekst, med lys versus mørke, godt versus ondt, hat versus kjærlighet o.l. En retorikk vi ikke er ukjent med i våre liberale demokratier når angrep på dissidenter skal legitimeres. I våre sekulære regimer (og i NATO) blir dette kalt demokrati, i talmudiske, religiøse termer går det under navnet Tikkun Olam.
Det er ikke kjent hvor treningsfasilitetene ligger i Ukraina, av frykt for at russerne vil bombe stedet holdes all informasjon rundt dette hemmelig. Og så lenge spesialsoldatenes tilstedeværelse i Ukraina ikke er formelt anerkjent av Israel så kan ikke Russland henstille til noe diplomatisk oppgjør.
For øvrig så har Israels tidligere statsminister, Golda Meir, blitt et ikon for ukrainerne i kampen mot Russland, og hennes biografier skal være tilnærmet utsolgt i store deler av landet (noe av samme mekanismene som lå bak helgengjørelsen av den jødiske høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg i USA: hun ble også en legemliggjørelse av verdiene til den liberale verdensorden). Ukrainas jødiske statsminister Volodymyr Zelensky siterer også Meir ofte når han de siste ukene har deltatt i internasjonale fora. Grunnen er noe diffus og todelt: slekten Meir bodde i det russiske imperiet i områder som i dag kalles Ukraina; i tillegg er hun feilaktig tillagt et sitat fra Benjamin Netanyahu som i essens sier at araberne må legge ned våpnene, men at dette er et krav som ikke kan rettes mot Israel, siden landet da ville opphøre med å eksistere. Dette er et sitat som Zelensky har benyttet seg av i disse nevnte internasjonale foraene, men har da byttet ut «Israel» med «Ukraina», og «araberne» med «Russland».
