PALESTINAKONFLIKTEN Israels statsminister, forsvarsminister, forsvarssjef og minister for nasjonal sikkerhet forsøker nå å endre på bildet av dem som ute av stand til å komme overens om en strategi for krigføringen.
«Mangel på evne til å komme overens», «samarbeidsvansker» og «direkte uenighet» er uttrykk som i (i første hånd israelsk) media en stund er blitt forbundet med den mektige krigskabinettstrioen bestående av Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og forsvarssjef Herzi Halevi. Disse skriveriene etterfølger skildringer i mars av en direkte konflikt mellom uvennene Netanyahu og Gallant spesifikt, og har nå gått over i rapportering om den dysfunksjonelle «samarbeidskvartetten» som oppstod da minister for nasjonal sikkerhet «Hauken» Itamar Ben-Gvir tilsluttet seg til den ovennevnte trioen ved å skjelle ut dens deltakere etter noter for deres mangel på evne til å forutse Hamas’ angrep den 7. oktober, samt ved å kreve en utvidelse av det såkalte krigskabinettet med én person.
Gruppen gikk på mandag ut med en felles uttalelse, hvor man bedyrer tilstedeværelsen av en «fullstendig og gjensidig tillit» mellom gruppens medlemmer og «en tydelig enhet i hensikt» hva gjelder deres syn på strategi for krigføringen – dette etter at anklager ble fremført om at deres antatte uenighet ligger bak den utlovede, men hittil uteblitte, israelske bakkeoffensiven mot Gaza.
Israel har, siden Hamas den 7. oktober innledet det formodentlig mest effektive hevnangrepet noensinne mot den sionistiske okkupasjonsmakten, konstant terrorbombet den folketette Gazastripen. Men på tross av gjentatte antydninger fra israelske ministre om en nært forestående bakkeoperasjon i enklaven, har ingen slik operasjon blitt innledet etter snart tre uker etter krigens begynnelse.
Ovennevnte ministres og forsvarssjefs ovennevnte enighetsuttalelse betraktes allment som et forsøk på å motvirke alle rapporter om invasjonsplanstvister dem imellom. Men den enheten som utloves i uttalelsen gjelder altså kun «hensikten» (antakelig «å beseire Hamas») med en strategi, som de fire kan ha hver sin egen versjon av – og hvorfor skulle man antyde en slik begrensning av enigheten, om den også gjaldt synet på taktikk, undrer man nå på i israelsk media.
