GEOPOLITIKK Flere jødiske grupper i Vesten planlegger nå aksjoner for å vise sin motstand mot det de mener er en kinesisk politikk av systematisk undertrykkelse av de muslimske uighurene, den turko/turkmenske minoriteten i landet. Spesielt vil grupper i Tyskland være aktive nå under de olympiske lekene i Kina.
Jødiske grupper og organisasjoner i Vesten, spesielt i Tyskland, England og USA, vil nå under de olympiske lekene i Kina være aktive for å vise sin motstand mot det de mener er en systematisk undertrykkende politikk av de kinesiske myndighetene, overfor den turkmenske minoriteten uighurene. Disse jødiske gruppene hevder sågar at det er et folkemord som pågår, i det de kinesiske myndighetene blant annet angivelig steriliserer mødrene blant uighurene. Det hviler dermed et særlig ansvar på jødene i følge disse gruppene og organisasjonene (samme argumentasjon for øvrig som jødiske grupper basert i Vesten og som jobber for åpne grenser og liberal flyktningpolitikk bruker.).
Lederen av den jødiske Never Again Right Now, Mischa Ushakov sier: «Som jøde i Tyskland blir du alltid sett på som en ekspert på folkemord. Da Bini og jeg startet denne kampanjen hadde vi et håp om at vi som jøder som snakker om folkemord, og noen av oss er etterkommere av overlevende av Holocaust, så ville det gi oss større oppmerksomhet. Jeg kaller det en desintegrasjon av narrativet: folk i Tyskland vil alltid se offeret i meg, så hvis jeg slipper til så skal jeg snakke om noe de ikke vil høre.»
USA, Storbritannia, Canada og Australia boikotter for øvrig de olympiske lekene i Kina på et diplomatisk nivå.
Disse lokale kampanjene i Vesten inngår imidlertid i en geopolitisk krig hvor grovt fortalt det regimene i det liberale Vesten og deres vasaller, står mot de mer tradisjonelle, kulturelt og verdimessig, nasjonene, hovedsakelig Russland og Kina. Det finnes nok av eksempler på disse jødiske gruppenes definisjon av «en systematisk og undertrykkende politikk» og «folkemord» rundt om i verden som ikke blir beæret med deres oppmerksomhet. Hadde dette vært et genuint og oppriktig sentiment, tro til prinsippene, ville de selvsamme organisasjonene for lenge siden rettet fokuset til Myanmar og rohingyaene, blant annet med deportasjonen av sistnevnte folkegruppe til øya Bhasan Char, for internering i konsentrasjonsleire. Rohingyaenes skjebne tjener imidlertid ikke disse gruppenes, og dermed Israels, interesser (militærjuntaen hadde blant annet inntil nylig en jødisk spin-doktor fra Canada, tidligere Mossad-agent Ari Ben-Menashe. Og mest trolig virker disse jødiske gruppene i diasporaen som en front, som agenter, av den israelske staten.)
Da Israel for to år siden hjalp de turkmenske nasjonene Tyrkia og Azerbaijan å bombe (blant annet målrettede ødeleggelser av kirker og klostre uten militær relevans) og ta tilbake store områder fra den eldste kristne nasjonen i verden, Armenia, så ble det klart at dette inngikk i en større og mer langsiktig strategi. Israel behøvde ikke bidra i konflikten, men valgte likevel å aktivt engasjere seg som en part (omtrent 60% av Azerbaijans våpenarsenal skal på det tidspunktet ha vært importert fra Israel; i mellomtiden er det imidlertid opprettet en luftbro mellom landene, ved bruk av luftrommet til Tyrkia, av noe som må bety en betydelig økning av dette arsenalet. Krigen i 2020 var dermed mest trolig bare et forspill til det som kommer). Strategien er en turko/turkmensk kile opp i Kaukasus, noe som vil destabilisere Russland og omringe Europa. Det siste forsøket i denne strategien kom i Kazakhstan tidligere i vinter, hvor rasende folkemengder angivelig gjorde opprør mot forhøyede energipriser. Om dette virkelig var den egentlige årsaken vet vi imidlertid ennå ikke. Det vi vet er at vestlig innflytelse og påvirkning har pågått lenge gjennom den uighuriske minoriteten, blant annet har George Soros’ National Endowment for Democracy også her vært særdeles aktive. «Deres mann» i Almaty har vært den tidligere statsministeren og inntil nå etterretningssjefen, uighuren Karim Masimov (på Hunter Bidens laptop fant man blant annet henvisning til Masimov, hvor Biden omtalte Masimov som en «god venn».) Denne har dermed virket som en femtekolonnist i landet, og hans skjebne er nå uklar, men han skal være anholdt av myndighetene og man må tro at han sitter på vital informasjon om urolighetene som de ønsker å få ettergått.
Hvorfor ønsker Israel denne utviklingen? Landet har vist seg å trives best sammen, og i allianse med, islamistiske, teokratiske stater og vassaler av den vestlig orienterte interessesfæren. Sekulære, kristne og motstandere av den liberale verdensorden for øvrig har derimot vært en betydelig hindring for Israels interesser. Dessuten har landet noe som de vestlige «demokratier» mangler: en etno-/religiøs komponent som gjør at de tenker og planlegger for 100, 200, 500 år frem i tid, for folkets overlevelse. De vestlige «demokratier» tenker til neste valg, til neste ansettelse i en internasjonal organisasjon, til biografien skal skrives; der er det ettermæle som skal sikres.
