FILOSOFI Frihetskamp presenterer her diktet «Invictus» skrevet av den viktorianske dikteren William Ernest Henley.
«Invictus» er et kort dikt av den engelske viktorianske dikteren William Ernest Henley. Da Henley var 12 år gammel ble han offer for en tuberkuløs infeksjon i beinet. Noen år senere hadde sykdommen spredt seg til hans fot, og legene opplyste at den eneste måten å redde livet hans på var å amputere beinet rett nedenfor kneet. Til tross for sin funksjonshemning overlevde han med den ene foten intakt og levde et aktivt liv til han døde, 53 år gammel.
Opprinnelig ble diktet publisert uten tittel i Henleys bok «Book of Verses» fra 1888. Diktet fikk senere tittelen «Invictus», som er latin for «ubeseiret», i 1900 da diktet ble inkludert i «The Oxford Book of English Verse».
Diktet handler om å ha styrke i motgang og ta ansvar. Henley var sterkt inspirert av den hellenistiske filosofiske retningen Stoisisme, hvor det å ha selvkontroll samt holde følelser og fornuft adskilt står sentralt; en tankegang som forøvrig også blir presentert i «Den nasjonalsosialistiske livsstilen» skrevet av Dr. Walter Gross, sjef for NSDAPs rasepolitiske byrå, en gang på begynnelsen av 1930-tallet.
Diktet er mer relevant i dag enn noen gang før ettersom vi lever i en verden som blir stadig sykere og mørkere – hvor utholdenhet, selvdisiplin og styrke er essensielt for å kunne serie og redde vårt folk fra ødeleggelse.
Invictus
Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.
Les også:
Du kommer til å dø
