UKRAINAKONFLIKTEN Nok en gang dør uskyldige europeere på en jødes vegne. Når skal det ta slutt?
Mens konflikten rundt den ukrainske hovedstaden Kiev i skrivende stund ser ut til å eskalere finner jeg det nødvendig å reflektere rundt den jødiske presidenten, den tidligere komikeren Volodymyr Zelenskyj.
Siden starten på konflikten i Ukraina har det sittende regimet til Zelenskyj utført en rekke handlinger som har møtt påfallende lite kritikk fra vestlige medier. For det første har alle mannlige borgere mellom 18 og 60 år fått forbud mot å forlate landet. Dette er spesielt interessant med tanke på den voldsomme kritikken rettet mot den den syriske regjeringens praksis med tvunget verneplikt for menn i alderen 18 til 42 under den syriske borgerkrigen, hvilket førte til en betydelig kontrovers vedrørende om dette utgjorde et gyldig asylgrunnlang for syriske menn. Ingen slik kritikk har blitt rettet mot den ukrainske regjeringens beslutning.
For det andre har regjeringen så langt distribuert minst 25 000 automatvåpen til sivile, inkludert granatkastere. Ukrainske myndigheter har oppfordret sine borgere over TV-sendinger og gitt instruksjoner om å lage improviserte våpen i form av molotovcocktailer, hvilket også har blitt dekket nærmest ukritisk av vestlige medier.
Ifølge Genèvekonvensjonene for lovlige krigshandlinger skal stridende bære klar identifikasjon for å opprettholde et klart skille mellom soldater og sivile. Ved å bevæpne sivile bryter Zelenskyj og den ukrainske regjeringen internasjonal lov og viser ringeakt for sikkerheten til borgerne de hevder å ønske å beskytte.
Å legge våpen i hendene på sivile vil utvilsomt føre til at sivile blir drept. Grusomhetspropaganda med døde sivile i vestlige medier kan så tvinge NATO til intervensjon og eskalere konflikten.
Selv om de er fåtallige så har enkelte rasjonelle stemmer trengt seg inn blant kakofonien av anti-russisk hysteri i vestlige medier. En av dem er den pensjonerte amerikanske obersten Douglas Macgregor, som i et sobert intervju på Fox News talte for en fredsløsning med et «nøytralt» vestlig Ukraina og advarte mot å demonisere Putin og Russland. Macgregor angrep dessuten forestillingen om Ukraina som et liberalt demokrati ved å ta opp landets massive korrupsjonsproblemer og Zelenskyjs fengsling av journalister og politisk opposisjon. Til slutt erklærer han uten forbehold at USA burde «holde seg ute» av Ukraina.
I tillegg til Macgregors kommentar vedrørende korrupsjonen til den sittende ukrainske regjeringen er det verdt å bemerke seg vestens betydelige interesser vedrørende det nåværende regimet, som daterer tilbake til fargerevolusjonen mot den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, som beskrevet av forfatter Scott Howard:
Den nyliberale kabalens reservasjoner vedrørende Janukovitsj var godt understøttet, ettersom han ikke bare avslo å rette seg etter NATO, men også gjorde det sammen med en EU-assosiasjonsavtale, hvilket trakk landet nærmere Russland og den eurasiske økonomiske union. Da beslutningen kom om å suspendere assosiasjonsavtalen, som på signal, startet massedemonstrasjoner og det familiære koret om korrupsjon og «menneskerettighetsforbrytelser» gav gjenklang i Kievs gater, mens den tyske NGO-en Transparency International (hvilket har en rådgivende status for UNESCO og er en deltakende organisasjon i United Nations Global Compact) fordømte Janukovitsj-regimet som dypt korrupt, det verste i verden faktisk. En andre fargerevolusjon fulgte snart med at Janukovitsj ble tvunget til å avtre og den midlertidige regjeringens beslutning om å signere assosiasjonsavtalen med EU. Felles NATO-øvelser og militær finansering kom i 2015, i 2017 begynte forhandlingene om å bli et medlem av NATO, i 2018 ble Ukraina lagt til listen av prospektive NATO-medlemmer (i kompaniskap med Bosnia og Georgia), i 2019 en grunnlovsmessig avstemning i det ukrainske parlamentet som gjorde tiltredelse enklere og i 2020 ble Ukraina med i NATOs Enhanced Opportunity Partner interoperability program.
The Open Society Playbook, side 71. Undertegnes oversettelse.
I lys av all denne informasjonen er det vanskelig å betrakte oppropene fra vestlige medier om «demokrati» og «frihet» som annet enn kyniske utspill ment å dekke over det som i all virkelighet er et geopolitisk spill mellom vesten og Russland.
Tragisk nok er dette langt fra første gangen ukrainske borgere lider unødig under et jødisk overhode. Mange lesere vil være kjent med Holodomor, den menneskeskapte hungersnøden som utslettet millioner av ukrainere mellom 1932 og 1933, en forbrytelse ofte attribuert til den jødiske Lazar Kaganovitsj.
Enten han kler seg i kommunismens eller den vestlige kosmopolitismens kappe, så er jøden og hans effekt på det ukrainske folket uforandret.
Denne artikkelen er ikke ment som støtte for Vladimir Putins militære handlinger, begått nå eller i fremtiden, mot det ukrainske folket. Den er bare ment å påpeke at jøden Volodymyr Zelenskyj ikke fortjener en eneste dråpe hvitt, ukrainsk blod spilt på sine vegne.
