INTERVJU Nordfront-skribenten Maria Larsson, som har bakgrunn fra etablert media, forteller om hvordan hun våknet opp.
Radio Regeringen intervjuet nylig Nordfront-skribenten Maria Larsson. Maria er kanskje mest kjent for Nordfronts lesere for den avslørende intervjureportasjen i tre deler med varsleren Roland Finser. Hun har også skrevet kronikker under eget navn samt nyhetsnotiser for Nordfront.
I intervjuet med Radio Regeringen forteller Maria om sin oppvekst og liv og hvordan hun senere, da hun innså at landet holder på å ødelegges og styres av korrupte mennesker, på egen hånd søkte seg til Motstandsbevegelsen.
Ble jaget av elger
Maria vokste opp i en norrlandsk grisgrent bygd med stort samhold og trygghet. Hun gikk på en bygdeskole hvor man fikk tenke fritt, men ble kritisk til skolen da hun ble eldre. «Det var meninger allerede da som man var tvunget til å ha», sier hun. For øvrig var situasjonen oppe i Norrland en helt annen enn i dag.
— Man følte at ingenting kunne hende med en, man følte seg så trygg. Der jeg vokste opp var vel det verste som kunne skje at man ble jaget av en sinna elg i skogen på vei til skolen. Det var omtrent på det nivået, og det hendte faktisk en gang også, sier Maria og ler.
— Når man fikk høre nyhetene så virket det som at det ikke skjedde så mye i resten av landet heller. Hvis det var noe voldskriminalitet eller drap så var det på forsidene i lang tid. I dag skjer det så mye hele tiden. Det er som natt og dag og man ser jo hvordan det har eskalert bare de siste årene.
Marias eneste politiske engasjement før Motstandsbevegelsen var da hun som ung engasjerte seg i Nordiska samfundet mot plågsamma djurförsök (i dag Djurens rätt). Da snek hun seg inn i butikker og klistret advarsler på produkter som hadde blitt utviklet med dyreforsøk.
Begynte å tenke selv etter statlig hjernevaskkampanje
I voksen alder har Maria arbeidet i etablert media og blitt kjent med mennesker i etablissementet. Det var akkurat en slik kontakt som fikk henne til å forstå hvor ille samfunnet faktisk har blitt.
— Det var da jeg snakket med en venn hos en stor statlig myndighet som fortalte at hun i arbeidstid hadde vært på en forelesning hvor de hadde invitert to eller tre menn som på forskjellige måter skulle fortelle for de ansatte hvor dårlig Sverigedemokraterna var. Det var en ren preken kan man si, og ren svartmaling, forteller hun.
— Og jeg ble fullstendig sjokkert. Jeg tenkte at hvordan kan en statlig myndighet komme unna med å helt åpent hjernevaske de ansatte.
Maria virker å ha vært akkurat den type samfunnsgransker en journalist bør være, men som nesten ingen i etablert media lenger er. For da hun forsto at statens oppførsel var oppover veggene gal, og kanskje også ulovlig, begynte hun å granske hva de syslet med og utforske de som systemet utpekte som sine fiender.
— Jeg ble veldig opprørt og så gikk jeg hjem og begynte å lese og innså da hvor dårlig stilt det var med PK-Sverige og hvor lite ytringsfrihet vi faktisk har. Og jeg innså hvor usmakelig politikerne er generelt.
Maria begynte å tenke selv og fant raskt Den nordiske motstandsbevegelsen. Hun ble positivt overrasket over innsikten om at det faktisk fantes slike som sto opp mot det syke i samfunnet.
— Da jeg googlet og skaffet meg mer informasjon fant jeg raskt klipp fra Motstandsbevegelsens aksjoner. Og da ble jeg så imponert av at det fantes så modige mennesker til tross for all denne idiotien i Sverige som jeg hadde begynt å oppdage. Og så leste jeg en del på Nordfront.
Men Maria var ikke klar til å ta et så stort skritt, men avtalte istedet et møte med Sverigedemokraternas kvinneforbund.
— Jeg hadde tenkt å gå dit, men bare noen dager før følte jeg at det var helt feil, det føltes som at det var en masse floskler bare, et snikksnakk-verksted og dårlig versjon av en systue. Så jeg kansellerte faktisk møtet, sier hun og fortsetter.
— Bare noen dager etterpå satt jeg på en buss og helt plutselig fikk jeg se et banner hvor det sto «Den nordiske motstandsbevegelsen – Stopp masseinnvandringen!» Da gikk det opp for meg: «Tenk at det finnes så modige mennesker /i mitt nærmiljø/». Det kunne være mine naboer. Så gikk jeg inn på Nordfront – igjen – og fylte ut skjemaet om at jeg var interessert i å bli medlem. Så traff jeg alle disse fantastiske menneskene og har vært engasjert siden.
Var med i Göteborg
Maria ble medlem i begynnelsen av året og til tross for at hun er såpass ny i organisasjonen og er kvinne så ble hennes første demonstrasjon den i Göteborg, hvis forarbeid mest har handlet om skjulte trusler fra både politi og venstreekstremister samt massive uthengingskampanjer fra et massemedia som hylte etter blod. Og hun var fullt klar over risikoen.
— Min personlige mening er at demonstrasjonen var helt fantastisk på sin måte. Jeg var jo klar for at noe skulle skje, at det ikke skulle gå helt ifølge planen. Jeg hadde sett andre Youtube-klipp fra perfekte demonstrasjoner hvor man gikk fra begynnelse til slutt og alt var rolig og jeg forsto at det ikke ville bli slik i Göteborg, at det skulle skje noe.
— Men jeg var klar for det så det var ingen fare og jeg følte meg personlig aldri redd heller, for jeg følte at bevegelsen står imot disse onde kreftene og at man som kvinne ikke trenger å være redd. Jeg følte meg ikke redd i alle fall.
Givende å være del av en kompetent gruppe
På kort tid har Maria blitt en høyt verdsatt skribent på Nordfront, mye takket være intervjuserien med Roland Finser. Radio Regeringen spør om vi kommer til å få se mer av Maria Larsson på Nordfront.
— Jeg vil selvsagt engasjere meg mer fremover. Jeg synes at det er veldig givende og veldig gøy å være en del av en slik kompetent gruppe, så jeg vil jo bidra med enda mer i fremtiden selvsagt, svarer hun.
På spørsmål om hva som har vært mest givende å gjøre for Nordfront sier Maria at det er mulig å bidra på så mange måter.
— Det er kanskje blandingen. Det er ikke gøy å bli sittende fast med bare én ting. Jeg er litt impulsiv og når jeg ser en mulighet dukke opp så tar jeg den. Da jeg leste reportasjen om Roland tenkte jeg at «herregud, det finnes sikkert mer her å undersøke». Så tok jeg sjansen og da var det kjempegøy å legge ned mastodonarbeidet med å skrive disse artiklene. Men samtidig kan det være gøy å skrive noe kortere om noe man leser om på jobben. Så er disse krønikene noe som jeg ikke kan la være å skrive, det er saker som er så sterke at jeg absolutt må skrive om dem. Og det er ikke noe jeg går rundt og tenker på om dagen, men det slår ned som lyn i hodet.
Det over 40 minutter lange intervjuet med Maria Larsson kan høres i sin helhet i Radio Regeringen #86 fra 38:20 til 84:00.
