INTERVJU Frihetskamp har gleden av å presentere et intervju med frontfiguren bak det legendariske australske bandet Death’s Head.
Kan du gi en kort introduksjon av deg selv og bandet?
– Jeg heter Jesse og vært musiker i den nasjonalistiske musikkscenen flere år enn jeg klarer å huske. Jeg har vært en del av mange prosjekter, men det bandet jeg er best kjent for er Death’s Head. Vi startet opp i 1999 og ble fort kjent for vårt politiske budskap og vår harde musikkstil. Medlemmene i bandet har endret seg mange ganger i løpet av årene, men stilen og budskapet har forblitt det samme.
Hvordan vil du beskrive musikken for lesere som ikke er kjent med bandet fra før?
– Gammeldags metall er sannsynligvis vår største innflytelse. Tidlig Slayer og Metallica hadde stor innflytelse på musikkstilen vi omfavnet. I tillegg til dette også den første bølgen av nasjonalistisk musikk som gikk bort fra standard punk musikk og begynte å spille mer hardere type musikk som for blant annet Nordic Thunder, Blue Eyed Devils, Centurion og andre.
Hvilke emner synger dere om?
– Våre tekster er nesten utelukkende basert på rase, historie og europeisk mytologi. For å være helt ærlig så tror jeg kanskje ikke våre tekster er spesielt originale, spesielt for folk som er kjent med denne type musikk fra før, men det er nå slik at budskapet innenfor nasjonalsosialismen ikke har endret seg veldig mye de siste 80 årene. Likevel så forsøker vi iallefall etter beste evne å presentere disse ideene på en ny og original måte, så vel som på en intelligent måte. Dette er en oppgave som ikke alltid er like enkel ettersom det å synge om disse emnene er forbudt i flere forskjellige europeiske nasjoner. Jeg er også stolt over det faktum at vi ikke er redd for å ta risker som et band og prøve ut nye ideer som for eksempel å skrive konseptalbum og lignende. Selvfølgelig er nasjonalsosialisme og historien til det tredje riket av spesiell interesse, og slike emner har blitt presentert gjennom hele vår diskografi. Skjebnen til vårt folks fremtid, systemet som til stadighet forsøker å styre våre liv og innskrenke våre friheter er også emner som nevnes ofte i våre tekster.
https://www.youtube.com/watch?v=ykMk3uhFOz0
Hvor mange album har dere gitt ut, og kan du gi en kort beskrivelse av de viktigste utgivelsene?
– Som Death’s Head har vi gitt ut seks fullengdere til dags dato. Vi har også bidratt til en rekke samlealbum og spilt inn tre splitt-album med andre band. Om du skulle inkludere solo- og sideprosjektene mine så jeg dreier det seg om rundt 20 utgivelser totalt. Jeg tror, som med mange andre band, at våre mest innflytelsesrike album var de første. Spesielt vår første utgivelse, Onslaught, som tok scenen med storm den gangen den kom ut, og som definitivt setter skillen mellom hardcore og metallmusikk. Min personlige favoritt er imidlertid vårt andre album, Feast of the Jackals. Denne utgivelsen er reinspikka metall med utmerket produksjon som fremdeles slår hardt fra seg – selv 15 år etter sin utgivelse.
Spiller dere regelmessig live?
– Musikkscenen her i Australia er veldig liten og kontinentet er veldig stort. Det gjør det at det er vanskelig å holde mange konserter her. Folk trenger å reise langt og det koster alt for mye penger til å gjøre det ofte. På grunn av dette og en relativ begrenset mengde talentfulle musikere her i Australia, har Death’s Head ikke spilt konsert på en god en stund. Det betyr likevel at ikke at jeg ikke har holdt konserter. Jeg har spilt med ulike andre prosjekter og band som for eksempel Ravenous og The Commieknockers, samt noen akustiske soloshow. Vi har fortsatt vår årlige konsert til hyllest for den avdøde britiske musikeren og nasjonalisten Ian Stuart Donaldson hvert år, i tillegg til andre arrangementer med levende musikk. Vi er selvfølgelig alltid interessert i å spille for våre kamerater i utlandet og tilbud om å gjøre dette kommer fra tid til annen.
https://www.youtube.com/watch?v=tAjw5MEzVik
Hva er bandets musikalske innflytelser?
– Som jeg allerede nevnte, var vi i begynnelsen meget inspirert av eldre metallmusikk, og selv nå mange år senere så hører jeg fortsatt på denne type musikk og følger musikkscenen. Etterhvert som jeg har blitt eldre har min musikalske smak utvidet seg og jeg lytter på mange forskjellige stiler. Alt fra punk til metall, country, western, bluegrass, industriell musikk, hardcore og rock, og det jeg hele tatt finner interessant og som kan inspirere min egen musikk. I det siste har jeg funnet ut at jeg liker eldre opptak med en rå og mindre polert sound. Jeg kan ikke fordra moderne pop. Det er så generisk og uinspirerende og prøver stadig å skyve destruktive verdier og oppførsel på våre barn. Brainwash er et bra band som har holdt seg tro til sine røtter. Jeg hørte også nylig et band som heter Marder fra Finland som jeg syntes var veldig bra. Nasjonalistisk musikk har med tiden blitt et veldig europeisk fenomen, steder som Australia og Amerika bidrar på langt nær som de pleide å gjøre.
Mange av bandets sanger handler om Det tredje riket. Hva er ditt syn på andre verdenskrig og nasjonalsosialisme?
– Jeg tror at fremtiden til vårt folk ble bestemt under andre verdenskrig. Dessverre var det slik at våre fiender og forrædere som triumferte og det til enorm pris for den hvite rasen. Jeg skriver nasjonalsosialistiske tekster fordi jeg tror det er en sann og legitim ideologi for vårt folk og Det tredje riket er det beste eksempel på den doktrinen. I dag er det normalt å se ned på Det tredje riket, selv blant høyrefløyen, men jeg mener at minnet skal være ærverdig. Blodet og offerviljen bør aldri glemmes.
https://www.youtube.com/watch?v=OKlVI4cJXE4
Har dere noen gang opplevd reaksjoner eller sensur på grunn av innholdet i sangene deres?
– Merkelig nok så er den eneste sensuren jeg noensinne har opplevd vært i utlandet. Ganske mange av CDene mine har blitt plassert på forbudslister over årene. Vi har lover her i Australia som sier at man blant annet ikke kan uttrykke seg negativt om andre på grunn av deres rase, religion eller seksualitet. Disse lovene er imidlertid ikke særlig omfangsrike lover og blir nesten aldri håndhevet. Det er også en seksjon av loven som sier at hvis det har et kunstneriske formål, så er det ikke ulovlig. Så jeg antar at hvis jeg noen gang ble anmeldt for hatkriminalitet, så ville det være opp til en dommer å avgjøre om min musikk er kunst eller ikke.
Mange av sangene handler også om vikingtiden. Kan du fortelle litt om din interesse for norrøn religion og kultur?
– Da jeg var en liten gutt tok min mor meg med på kino for å se filmen ET, The Extraterrestrial. Men da vi kom frem var køen så lang – så vi gikk heller å for en annen film i stedet. Den filmen het Conan the Barbarian og fra det øyeblikket var jeg trollbundet. Veien var dermed kort til interesse for vikingene og den germanske mytologien. Jeg leste hver eneste bok jeg kunne finne om vikingene. Jeg har alltid vært tiltrukket til historiene om respekt og ære, krigernes brorskap og den eventyrlige ånden fra vårt folks guder og historie. Det er noe som har vært en del av meg hele mitt liv, så det var naturlig at slike temaer blir berørt i musikken min.
https://www.youtube.com/watch?v=zSJ6IrfOM24
Akkurat nå blir Europa invadert av inntrengere fra den tredje verden. Hvordan er den nåværende situasjonen i Australia?
– Jeg er forferdet over det jeg ser og hører om invasjonen av Europa. Det kan virkelig bety døden for Europa om ikke sunn fornuft vinner frem. Det er litt annerledes her i Australia ettersom det er et såpass nytt land, historisk sett. Det har bare bodd hvite her i 230 år og landet var fra starten av aldri helt hvitt.
Det har vært enkelt for de som ønsker å bryte ned den europeiske majoriteten i Australia. Det har bare tatt 40 år og allerede har en betydelig del av befolkningen ingen bånd til dette landet utover den nåværende generasjonen. Et hvitt Australia er en drøm som synes å være håpløs, og det triste med det er at få bryr seg. Vårt politiske system er stillestående, de store etablerte partiene er stort sett like, og alle er dedikert til å bryte ned det tradisjonelle Australia. Det finnes noen marginale og populistiske grupper, men ingen av dem har noen som helst reell relevans som kan påvirke eller gjøre endring. Så det ser ut som vi må gjøre det beste ut av situasjonen. De små endringene vi er i stand til å gjøre selv, sammen med våre venner og familie.
Dere har spilt et par ganger i Europa. Hva er ditt inntrykk av den europeiske kulturen?
– Jeg elsker Europa! Den historiske følelsen er utrolig, det er noe vi dessverre ikke har her i Australia. Å gå på de samme gatene som mine helter og se de berømte stedene er noe jeg synes det er vanskelig å beskrive. Det er en fantastisk følelse og jeg føler meg virkelig heldig for å ha kunnet oppleve det. Jeg håper definitivt på å besøke Europa igjen i fremtiden. Vi har vært heldig å få kunne spille en hel del konserter der også, og de er helt forskjellige fra konsertene vi er vant med hjemme i Australia. Hjemme er det mer som en fest med venner, men i Europa er det som et skikkelig show! Det er alltid gøy å reise og møte nye mennesker og tilbringe tid med europeiske kamerater.
Hvor kan leserne finne og støtte musikken din?
– Som alt annet i disse dager, bare let på Internett. Det er masse musikk på YouTube og også ganske mange torrent-nettsteder for de som liker å laste ned. Hvis du er en av de få som fortsatt betaler for musikk, vil de fleste av de større plateselskapene ha noe av musikken min. Wewelsburg Versand i Tyskland lanserer mange av mine nyere ting, og min katalog er fortsatt allment tilgjengelig tror jeg. [Musikken er også tilgjengelig for salg på nettbutikken til svenske Midgård, red. anm.]
https://www.youtube.com/watch?v=9vjldxhYpj0
Hva er dine fremtidige planer?
– Jeg holder på med mange prosjekter akkurat nå. Musikk og kunst er det som holder meg frisk i denne gale verden. Mens jeg fortsatt har ting på hjertet så vil jeg fortsette å skrive dem ned eller synge om dem. I øyeblikket tror jeg har omkring to eller tre utgivelser på vent med diverse andre band, i tillegg til et par gjesteopptredener for et par utenlandske band. Jeg har også bidratt med med originalt kunstverk for en bok som er i ferd med å bli publisert, og jeg holder også å skrive min egen bok. Det vil være illustrert biografi om bandet Death’s Head, med komplett utgitte bilder.
Takk for intervjuet! Noen siste ord?
– Takk for din interesse! En stor del av det vi som musikere gjør er å sette disse ideene ut i verden. Noen ganger kan det være vanskelig å vite om vi faktisk når ut, så det er flott å få sjansen å få spredd ordet til interesserte på denne måten. Så igjen, takk for muligheten.
Jeg antar de siste ordene jeg ønsker å si er dette: Verden endrer seg raskere enn noen kan forestille seg. Jeg har vært involvert i bevegelsen i mange år, og hvis noen hadde fortalt meg i starten da jeg ble med at vi skulle ende opp slik det ser ut i dag, ville jeg aldri ha forestilt meg det i mitt verste mareritt. Dette er dog ikke en grunn til å slutte, det er en grunn til å bli involvert. Enhver handling uansett hvor liten er bedre enn ingenting. Vi er kun slått når den aller siste mann og kvinne av vårt folk stopper opp og sier «jeg gir opp».
