LESERINNLEGG Myke verdier har vridd vårt syn på vold i den grad at svensker ikke lenger bruker vold for å beskytte seg selv.
Red. anm.: Leserinnlegget er hentet fra Nordfront og henviser til situasjonen i Sverige, men er like relevant for oss som bor i de andre nordiske landene.
Original tittel: Innstillingen til vold må forandres hos den gjennomsnittlige svensken om vi skal overleve som etnisk gruppe.
I dag er det hvite europeiske synet på vold i mangt og mye en total destruktiv kraft for oss selv.
For å gjøre det relevant for leserne velger jeg å løfte frem det fra et svensk perspektiv.
Vi svensker har i flere tiår fått lære oss at «vold løser ingen problemer». Sannheten er at til syvende og sist er vold det som løser alle problemer, også i dagens samfunn. Forsøk å gi dette svenske samfunnet oppbygget på sosialdemokratiske og liberale verdier langfingeren når skatten skal innbetales og du kommer til å se hvordan voldsmakten brukes imot deg. Først oppfordres du i brevform til å betale skatten med trussel om straff. Nekter du, havner du til slutt enten i fengsel med hjelp av vold, eller så brukes vold når skattefuten skal ta beslag i eiendelene dine om du ikke kan dekke beløpet fra din bankkonto.
I min tekst kommer jeg til å prate gjennomgående i generelle termer. Det finnes så klart enkelte tilfeller som beviser det motsatte, men jeg anser at det i min tekst som jeg skriver er generelt sant.
Ikke-vold er stort sett en feminin og demokratisk måte å håndtere konflikter på, hvilket ikke alltid behøver å være noe negativt, men er det i den situasjonen som vi etniske svensker befinner oss i nå når vi holder på å byttes ut som folk.
Demokrati, slik som systemet har lært opp folket, handler i prinsipp om at man ikke skal beseire den ideologiske motparten med vold, men i stedet lytte til hverandre og siden stemme hva man vil. Siden skal resultatet aksepteres av alle. Derimot har stadig flere fått opp øynene opp for at enkelte parter tillates å jukse når det kommer til vold, spesielt i USA og de vinner dermed fordeler mot den andre gruppen ettersom de tillates å gjøre det i et slikt omfang.
Noen fri åpen debatt der alle politiske ideologier får slåss mot hverandre idémessig fremfor befolkningen i de største mediene har som jeg ser det aldri noensinne forekommet. I dag forhindrer man også annerledestenkende i å prate om sine idéer gjennom å vedta lover slik som hets mot folkegruppe og å gjennom mediedriv forsøke å få folk sparket fra sine jobber, for så i neste propagandaartikkel legge skam på individene og organisasjonen de er med i for at det jobbes for lite og snyltes for mye.
Kvinnen som biologisk kjønn er generelt sett fysisk og mentalt underlegen mannen når det kommer til grove voldsutøvelser. Synet på hvordan konflikter skal løses og hvilke metoder som skal benyttes har dermed blitt til deres biologiske fordel. Denne fordelen skaper en hvit mann som ikke lengre kan beskytte dem, og dermed blir det i det store og hele en ulempe for hele den etnisk svenske gruppen. Et virkelig eksempel på dette er at hvite kvinner i stadig større utstrekning ikke våger å vise seg utendørs på nettene av redsel for at de skal utsettes for seksuelle voldsangrep.
Rent biologisk står også vi vestlige menn overfor et problem. Menn har mindre testosteron i dag enn hva vi hadde før. Testosteronet som kreves for å utøve vold er noe som bør økes (men hvordan?) for dermed å øke det allmenne nivået av voldskapasitet hos den hvite befolkningen.
Svenskene oppfostres til å ikke bruke vold
Svenskene var de første som forbød disiplinering av barna sine som oppfostringsmetode, i 1979. Dette i hensikt av å skape mer harmoniske barn. Over tid ble det også som lovstifterne ville, stadig flere valgte å resonere og diskutere med sine barn i stedet for å gi dem en ørefik. Barn som sloss i skolen ble verbalt tilrettevist og fikk lære seg at man ikke skal slåss, og ble du slått så var det din oppgave å fortelle det til frøken. Frøknene valgte nå å verbalt tilrettevise det voldelige barnet, i stedet for som tidligere der barnet kunne bli fysisk bestraffet om det ikke oppførte seg på skolen.
Elever som dominerte andre elever ved å bruke vold mot dem ble ikke godtatt lenger. Det var ikke uvanlig før at lærere ikke bare tillot, men også oppmuntret en viss form av pennalisme barna imellom med pedagogisk hensikt.
De unge svenskene lærte seg derfor i stadig større grad å løse konflikter med munnen i stedet for nevene. At to menn sloss og ga hverandre noen slag var ikke noe man før i tiden gjorde politisak av. I dag blandes politiet inn omgående, og de som utøver vold straffes av domstolene. Ifølge studier har svenskene blitt mindre voldelige av den førte politikken, hvilket har gjort at hele folket har blitt mindre voldelig og dermed generelt skapt færre voldssaker mellom svensker.
Fremfor alt i nåtid har man derimot sluppet inn en stor del innvandrere som biologisk er mer villige til vold, men også i stor utstrekning er oppvokst i kulturer der vold som konfliktløsningsmetode er mer normalt. Systemet har altså blandet to ulike grupper med ulikt syn på vold og hvordan det får utøves.
Ettersom vold er en kjapp og effektiv metode å dominere en annen person eller gruppe så lenge du kan opprettholde volden mot dem, kommer innvandrerne til å dominere svenskene, mye takket være at de holder sammen i større grupper, og det er vanskelig for det mindre antallet svensker som skulle kunne matche innvandrernes vold å stå imot, spesielt blant vanlige folk.
Svenskene tenker at taktikken med å være flere er feigt. De tenker da på den eldre moralen som brukes svensker i mellom. En moral som trengs for at folkets konflikter i ens egen nasjon ikke skal bli for kostbare.
En interessant iakttakelse jeg har gjort på Samnytts kommentarfelt er at de kaller disse innvandrergrupper for inntrengere, og at muslimene har kommet for å erobre Sverige for seg selv. Samtidig bruker de den eldre moralen som ble brukt svensker i mellom, og kaller de fleste vanlige voldsforbrytelser mot svensker for feige og umoralske.
Dette blir for meg ulogisk, da de på den ene siden kaller innvandrere og muslimer for erobrere og inntrengere, samtidig som man på den andre siden moralsk forsøker å se på de fremmedes handlinger fra sitt eget svenske moralske perspektiv. Hadde de vært logiske og konsekvente hadde de sett det som skjer utfra en erobrers og inntrengers perspektiv. En erobrer og inntrenger som tilpasser sin moral etter et pasifistisk folk som har blitt fredsskadet etter 200 år uten krig kommer ikke til å være noen god erobrer. Fra en erobrers perspektiv er det snarere ulogisk å ikke gå sammen i en større enhet for å erobre makt, områder og ressurser fra de mennesker som avviser gruppesamhold til fordel for individualisme.
Samfunnet bryr seg ikke om innvandrervolden rettet mot hvite svensker
Om man ettertraktet et mindre voldelig samfunn, hadde styresmaktene og politiet slått ned med full kraft på innvandrernes voldsutøvelse mot svenske individer og gruppen som helhet. Medier hadde opplyst konstant om innvandrervolden, og myndighetene hadde straffet dem som ikke adlød doktrinen om ikkevold ekstra hardt, for å holde freden.
I stedet har styresmaktene og politiet forrådt svenskene. Ideologisk har man motivert dette med at det er synd på de innvandrerne som utøver vold, og at feilen egentlig ligger hos samfunnet. (Les: Det er svenskenes feil, i og med at de påstås å kontrollere samfunnet.) De hvite svenskene er privilegerte sammenliknet med innvandrergruppen, og når man vil at alle grupper skal ha det eksakt like bra eller dårlig, er det ikke rart at slike personer som har en slik ideologi synes at det oppstår en mer rettferdig balanse gruppene imellom når Lisa blir voldtatt, og Kalle blir grovt mishandlet og fornedringsranet. Derfor bortprioriteres utredningen av lovbrudd mot hvite, for at disse ressursene i stedet skal brukes til dem som samfunnet svikter, nemlig de voldelige innvandrerne.
I dagens Sverige har det gått så langt at politiet ikke en gang hadde kunnet opprettholde loven om de så ville. Innvandrerne som er av voldelig karakter har nå tatt over der de har bosatt seg. Dette har de gjort gjennom et enormt offer. Hvor mange innvandrere har ikke levd fattig, blitt drept, langet dop, blitt mishandlet, mishandlet og havnet i fengsel for å oppnå dette? Tallene kan jeg ikke gi, men resultatet av alle oppofringer finnes for alle å se.
I dag finnes det intet tettsted eller by med etniske svensker som har den vilje disse innvandrerne har til å oppnå en slik autonomi fra statsmakten som de nå har skaffet seg i visse områder, hvilket sannelig er et styrkesignal til innvandrernes fordel, om man sammenlikner de to gruppene.
Etniske svensker og visse innvandrere liker det kanskje ikke, og står ved sidelinjen og fordømmer det hele, men uansett spiller det ingen rolle hva de synes, for de har ikke den mentale innstillingen som kreves for å kunne trykke ned disse gruppene ved å utøve en overvold mot dem, og dermed sivilisere disse menneskene. Mange tror i dag at man er sivilisert dersom man ikke bruker vold.
I virkeligheten ble det brukt rikelige mengder med vold av hvite for å bokstavelig talt slå ut «villheten» i de andre etniske gruppene vi traff på, da vi koloniserte de ulike kontinentene. Et eksempel på dette er Charles Jamies Napiers konflikt på 1800-tallet med den indiske tradisjonen «Sati», som går ut på å brenne enker levende, hvor han truet og dominerte med vold dersom inderne ikke tilpasset seg etter britenes vilje.
Det får så være. Å brenne enker er deres skikk; forbered begravelsesbålet. Men min nasjon har også en skikk. Når menn brenner kvinner levende henger vi dem, og konfiskerer alle deres eiendeler. Mine snekkere skal derfor reise galger hvor vi kommer til å henge alle berørte når enken er blitt konsumert. La oss alle agere etter våre nasjonale skikker.
Hvite kom til å dominere store deler av verden gjennom vold og erobring, men har nå selv blitt dominert idet de praktiserer idéer om ikkevold, demokrati og alle menneskers like verdi, og deres gamle metoder nå brukes mot dem.
Revurder fullstendig dagens svenske forhold til vold
Når grupper i samfunnet får bruke vold i gruppe mot egen etnisk gruppe, må det gamle moralske synet revurderes totalt, dersom ens egen gruppe en gang skal ha en sjanse til å overleve og ikke erobres av den mer voldelige gruppen.
En slik revurdering innebærer at svensker må akseptere en voldsutøvelse både hos seg selv, og at andre svensker gjør det mot en, for gjør man ikke det kommer man til å domineres av de fremmede folkegruppene som aksepterer vold og utøver det. Som jeg skrev tidligere, burde staten og politiet vært etniske svenskers voldsutøvere, men ingen hjelp er å vente fra dem, da de aktivt forråder oss.
En annen måte er at man tenker i baner hvor man når total seir og med så få skader på egen gruppe som mulig. Mengden vold skal tilpasses etter hvor mye som kreves for at den andre gruppen eller individet aldri skal stikke opp igjen, for da må mer vold brukes, med risiko for egen gruppe ettersom vold selvsagt også kan ramme egen side. Nivået må også holdes slik at man i størst mulig grad kan komme unna den vold som kommer til å brukes mot en av systemet, som vil straffe en for at man har brukt vold. Særlig må man passe seg slik at man ikke vekker for mye moralsk sinne hos en part som har så stor voldskapital at de kan knuse deg om de vil.
Med et slikt syn som ovenstående, må man forkaste den gamle moralen som sier at det er feil å angripe om man er flere, å sparke på noen som ligger nede, eller å bruke andre taktikker som anses å være feige.
Å ikke sparke på noen når de ligger nede er moral tilpasset til eget etnisk folk, men ikke til grupper som er her for å ta ressurser på din gruppes bekostning, og gjør det gjennom vold.
For at etniske nordboere skal overleve dagens masseinvasjon i våre egne land, kommer det til å kreves at vi først bytter ut det nåværende moralske synet på vold, som i grunnen er et feministisk syn, og i stedet skaper menn som utøver vold for å beskytte det som trenger å beskyttes for at folket skal overleve.
Dette komme til å gjøre at voldsutøvelse i større grad normaliseres, og at vold som metode også kommer til å utøves mot egen gruppe i større omfang. Dette er ikke alltid noe positivt, men en absolutt nødvendighet om vi skal overleve som folk i de kommende generasjonene i Norden.
/Magnus Helmersson
