HISTORIE Natt til den 28. juli 1943 angriper nærmere 800 britiske bombefly Hamburg. Angrepet var det mest intensive i terrorbombekampanjen «Operasjon Gomorrah».
Arthur «Butcher» Harris var øvereste leder av RAF Bomber Command, organisasjonen som kontrollerte det britiske flyvåpenet, under siste del av andre verdenskrig, og hadde fått til oppgave å knekke den tyske forsvarsviljen. I februar 1942 hadde Harris fått frie tøyler av Winston Churchill til å løse denne oppgaven. Samme år ble de tunge bombeflyene Handley Page Halifax og Avro Lancaster tatt ut i tjeneste. Med disse flyene hadde Harris en flyflåte som kunne nå langt inn i Tyskland og samtidig bære på store bombelaster. Våren 1943 innledet Harris storskala-angrep mot industrielle mål i Tyskland.
Hamburg var på denne tiden Tysklands nest største by etter Berlin. Byen var også et viktig industrielt sentrum. Natt til den 24 juli ble «Operasjon Gomorrah» innledet. Den bibelske referansen kan gi en pekepinn på hva Arthur Harris hadde i tanke. Den tyske sivilbefolkningen skulle bombes til underkastelse eller tilintetgjørelse.
Den første bølgen av fly slapp 2 300 tonn bomber over byen, hvorav to tonn var såkalte blockbuster-bomber. Den påfølgende bølgen slapp over 350 000 små brannbomber. Tusenvis av branner startet samtidig rundt om i byen. Brannmennene kjempet intensivt hele natten med å slukke brannene, men situasjonen ble gjort vanskelig av at byens vannverk var hadde blitt truffet under den første angrepsbølgen. De påfølgende dagene gikk det amerikanske flyvåpenet til angrep. Målet for disse var de tunge skipsverftene.
Natt til den 27. angrep britiske Mosquitofly. Oppgaven var å holde befolkningen redd, og tære og slite på de allerede hardt anstrengte brannmennene.
Neste natt tok nærmere 800 bombefly av fra sine baser i England. Ved midnatt hadde de nådd sitt mål. I løpet av en time slapp de over 2 300 tonn høyeksplosive brannbomber over hele byen. På grunn av de tidligere brannene og det tørre været resulterte bombeangrepet i en gigantisk tornadolignende ildstorm. Tre hundre meter høy og åtte hundre grader varm, tilintetgjorde ildstormen alt i sin vei. Røyken fra byen skal ha nådd 6 000 meters høyde. Et vitne til massakren sa følgende:
På veistrekningen vi kjørte ble skrekkscenene bare verre og verre. Jeg så mange kvinner med barn i sine armer springende, brennende for så å falle og ikke ta seg opp igjen. Vi passerte masser med mennesker som lå døde i hauger på fire eller fem. Hver haug var antagelig en familie, nå synlige som en brent masse ikke større enn et lite barn. Mange kvinner og menn falt sammen uten å ha brent… Stille og emd sine siste krefter forsøkte mange kvinner å redde sine barn. De bar dem hardt trykt mot sine kropper. Mange av disse barna var allerede døde, uten at mødrene hadde merket det.
De mennesker som hadde rukket å gjemme seg i bomberom, klarte seg fra den intensive varmen. Redningen kunne dog være midlertidig, da den gigantiske ilden brukte all oksygen i sin vei, og mange mennesker ble derfor kvelt. Denne natt alene, døde over 40 000 tyskere. Majoriteten var sivile.
Angrepene mot den døende byen fortsatte frem til den 3. august. Da «Operasjon Gomorrah» var ferdig, hadde omkring 125 000 personer omkommet. Hamburg lå i ruiner. Gjenoppbyggingen av byen var ikke ferdig før i 1957.
Les også:
Granskning Sverige intervjuer en overlever fra de alliertes bombemassakre i Hamburg
Ildstormen i Dresden
Bombinen av Pforzheim
FILM: 70 år siden de alliertes terrorbombing av Dresden
Vitnesbyrd fra overlevende av terrorbombingen av Dresden
.jpg){kind=link}
