KRONIKK Jörgen Kromann skriver i denne artikkelen om folkefellesskap og idealisme, og hvordan Motstandsbevegelsens kamp fostrer ubestikkelige kjemper.
Inspirert av Paulina Forslunds flotte artikkel om folkefellesskap vil jeg her fortsette på samme tema.
Det finnes hos mennesket et medfødt behov for sosial fellesskap. I alle tider har mennesket forstått å samarbeide når det gjelder å skaffe føde og for å beskytte seg mot farer. Dette har vært gjeldende helt fra «huleboerstadiet» frem til dagens overfladiske, splittende og utrygge konsumpsjonssamfunn. Allerede fra start, eksisterte det altså et slags folkefellesskap. Flokken holdt sammen, flere flokker samarbeidet og veldig mange med samme språk og skikker dannet klaner med høvdinger og ledere. Fra å ha vandret som jegere og samlere, begynte mennesket i våre trakter å bli mer bofaste. Man skaffet husdyr og dyrket marken.
Vi er og blir flokkdyr som består av både følgere og ledere. Denne strukturen eksisterte på den tiden, og er høyst levende også i dag. På samme måte som mennesket søkte seg til bra steder å bo, der man kunne forsørge seg, så søkte mennesket seg også til sterke ledere som kunne være forbilder hva gjelder avgjørelser for fellesskapet. Man følger i lengden ikke usikre, feige eller urettferdige og egoistiske ledere. Man følger de som et hva de vil, som kan forene mennesker for alles beste og våger å stå for det. Slik er vår natur.
Sterke ledere styrker et folks moral, styrker motivasjonen og øker samholdet. Folkefellesskap innebærer nettopp samhold, det er den opprinnelige metoden for et fungerende sterkt samfunn som i moderne form er alternativet til dagens parlamentariske rot av, ved første øyekast, ulike politiske retninger, men som egentlig alle er fraksjoner av samme politikk. Folket skal tro at det har valgmuligheter, men i praksis betyr det lite. Finansmafiaen styrer via banker, børser og overstatlige bestemmelser og parlamentet fungerer som et teater der det skal se ut som at de bestemmer, når de i virkeligheten bare administrerer og tar imot ordre.
Det finnes en berettiget politikerforakt og det er ikke merkelig. Allerede i ungdomsforbundene lærer karrieristene seg å tale fagre ord og smiske. Skal man avansere så skal man smiske og holde seg på god fot med de makthaverne. Da kommer maktposisjonene, pengene og en trygg økonomisk framtid. Dette nåværende politiske system skaper korrupte politikere på løpende bånd. Kan man som ung selge sin sjel for karrierens skyld, så selge sin sjel for judaspenger i ulike styrer, i Bilderberggruppens domene, EU eller andre lignende internasjonale prosjekter. Ikke få politikere har etter avsluttet politisk karriere, gått videre til lukrative oppdrag i næringslivet, eller internasjonale toppjobber.
Er alle mennesker bestikkelige? Har alle en pris hvor de til slutt selger sin sjel til djevelen? Jeg hevder at alt for mange har den svakheten, men jeg vil bestemt hevde at det ikke gjelder alle, og flaks er det. Jeg mener at man kan stå imot denne antifolkelige og forræderske fristelse om man gjennomsyres av den ekte idealismens overbevisning. Min egen erfaring har vært og forblir et bevis på det. Jeg har sett mange svik på nært hold og har selv blitt utsatt for det som representant i fagforeninger i flere tiår.
Jeg anser at man skal forbli ved sin lest, at man skal holde fast ved det verv man ofrer seg for og kan forsvare. Det innebærer en livskvalitet som ikke kan måles i penger. Jeg tror at det konseptet som Den nordiske motstandsbevegelsen praktiserer, med et modig lederskap som står i frontlinjen og ofrer tid, penger og familieliv, herder det moralske stålet som ikke lar seg etse i filler av gjerrighet.
Dette er en viktig sak om vårt kommende samfunn skal stå imot de menneskelige svakhetene som våre fiender kan utnytte i fremtiden. Dagens samfunn har blitt erobret ovenifra, uten tropper. Det skal aldri gjenta seg.
Min overbevisning er at alle de som nå kjemper, skulder ved skulder, fostres av en lojalitet som er ærlig, oppriktig og selvoppofrende. Når alle, mer eller mindre, i vår bevegelse utsettes for samfunnets represalier, trusler og fordømmelser – så styrkes vårt samhold. Når de har spyttet ferdig sin eder og galle over oss, er vi døpt i en uforsonlig strid der kun seier teller.
Vi er en begynnende folkebevegelse, allerede embryoet til den voksende nasjon som skal bli statsbærende i et fritt og forent Norden.
Folkefellesskapet utgjør en revolusjonerende sosial konstruksjon som fører menneskeheten fremover mot et høyere stadie. Vi har vår egen «regjering» og vi kan mer og mer handle på egne vilkår for vårt folks beste.
Allerede nå begynner vi altså å steg for steg bygge og forme vårt egne alternative samfunn, med egne normer og strukturer. Det er kun slik vi kan forsvare oss, overleve og utvikles sosialt i samklang med den politiske kampen.
Vi lar oss ikke kjøpe, vi ber ikke om nåde og vi tigger ikke etter allmue. Vi baner vår egen vei i folkefellesskapets tegn!
