HISTORIE Den 24. september 1993 døde den legendariske musikeren Ian Stuart etter en bilulykke.
Den britiske patrioten og musikeren Ian Stuart Donaldson ble født den 11. august 1957 i nordvestre England.
Ian Stuart interesserte seg tidlig for musikk og startet sin karriére som sanger i Tumbling Dice, et coverband som spilte låter av Rolling Stones, Free og The Who. I 1976 ble bandet tilbudt platekontrakt, men da Ian Stuart var det eneste medlemmet som var interessert i å flytte og virkelig satse på musikken ble bandet lagt ned.
I 1977 startet han derfor istedet Skrewdriver, som også skulle bli bandet han er mest kjent for å ha spilt i. Bandet hadde sin første opptreden i februar samme år og slapp deretter en singel som tok sterk avstand fra narkotika. Skrewdriver spilte en form for punkrock som kalles for Oi og bandets tidlige album, som fortsatt er populære selv utenfor nasjonalistiske kretser, inneholdt generelt samfunnskritiske budskap.
Etter en periode av fremgang med mange opptredener og flere album begynte media og plateselskaper mer og mer å kreve at Ian Stuart og Skrewdriver skulle ta avstand fra snauskallene som hørte på deres musikk og kom på konsertene, noe som Ian Stuart nektet å gå med på. Da bandet slapp en singel som kritiserte musikkindustrien og ikke var en vanlig punklåt ignorerte media den, som derfor ikke ble spesielt suksessfull.
På grunn av problemene med massemedia og plateselskaper ble Skrewdriver midlertidig lagt på is i 1979.
Samtidig som Skrewdriver begynte å få problemer ble Ian Stuart stadig mer politisk aktiv i National Front hvor han ble en ledende aktivist blant organisasjonens yngre medlemmer.
Begrepet «hvit makt» kommer fra det engelske «white power», som også er tittelen på en av Skrewdrivers første åpne nasjonale låter.
Skrewdriver ble relansert i 1982 av Ian Stuart og en ny lineup. Bandet slapp en ny singel, bidro med to låter til en samleskive og hadde flere vellykkede konserter. Ian Stuarts politiske meninger begynte nå mer og mer å farge av på bandets musikk og i 1983 spilte bandet på en «Rock Against Communism»-konsert arrangert av National Front, som trakk 600 publikummere.
Skivene Skrewdriver produserte fra og med 1983 inneholdt radikale nasjonalistiske og rasebevisste budskap og på konsertene pleide Ian Stuart å oppfordre publikum til å organisere seg i nasjonalistiske organisasjoner. Politisk beskrev Ian Stuart seg selv som en britisk nasjonalist.
Låten «The Snow Fell» handler om Det tredje rikets mislykkede krig mot Sovjetunionen og kommunismen og er en av Ian Stuarts mest kjente låter, som mange band har gjort coverversjoner av.
I tillegg til Skrewdriver spilte Ian Stuart i flere mindre kjente band og slapp musikk i sitt eget navn. Blant annet slapp han roligere musikk sammen med gitaristen Stigger, eller Steve Calladine som han egentlig heter.
Både i Storbritannia og i utlandet var det vanlig at staten og venstreekstremister forsøkte å hindre Skrewdriver i å spille, hvilket nå og da førte til konfrontasjoner mellom bandets fans og politiet og venstreekstremister. I 1985 ble Ian Stuart og et annet bandmedlem dømt til et års fengsel etter et slagsmål med en innvandrergjeng.
Ian Stuart var en veldig god organiserer og da han i 1986 brøt med National Front, ettersom han mente at for lite av pengene som hans musikk genererte gikk tilbake til den musikalske virksomheten i den nasjonale bevegelsen i Storbritannia, dannet han organisasjonen Blood & Honour, som fortsatt finnes den dag i dag.
Låten «Suddenly» fra 1989 handler akkurat om at livet plutselig kan ta slutt, men at de som lever må fortsette kampen.
Den 23. september 1993 var Ian Stuart og tre andre kamerater utsatt for en bilulykke. En av personene i bilen døde umiddelbart, men Ian stuart ble ført til sykehus hvor han fredag den 24. september ble erklært død bare 36 år gammel. Det har vært spekulert om at bilulykken skal ha vært et politisk attentat, men ingen beviser for at det var slik har blitt funnet.
Selv om Ian Stuart allerede i sin livstid var en levende legende ble han slik som mange andre kunstnere og store personer oppgjennom historien enda mer kjent etter sin død. Fortsatt i dag arrangeres det konserter over hele verden for å hedre ham i sammenheng med hans dødsdag.
The enormity of our task is almost beyond comprehension. Sometimes state oppression, red opposition, and treachery by traitors in our midst makes us all feel like giving up – but at all costs we must continue our battle.
Our fight begins in Europe, and spreads across the White World. Certain moments in our lives makes us realise the massive importance of our task. I have walked through Antwerp in the early evening as Nationalists gather in the bars. The beautiful architecture in the Flemish City embodies European genius – the evening in Rotterdam, as the lights of the great Dutch City sparkle as we have been made welcome by our comrades; an afternoon in Stockholm, frost upon the ground, then a journey on the train to Gothenburg as the beauty of Sweden and Scandinavia hypnotises me. I think of Germany, France, Italy and all the other great nations of Europe. Then I think of our cousins in the U.S.A., Australia, and beyond. White men made these nations and if White men do not stand up and fight their enemies our world will crumble. If this happens, when we are gone, someday and somewhere, the ghosts of the warriors who did fight will stand and accuse those cowards who did not.
That will be the day of reckoning. We must all make some kind of contribution, and my songs are but a small part of what I hope to contribute to the survival of the White Race.
— Ian Stuart Donaldson
Les også:
The Ian Stuart Biography
