KOMMENTAR Gjesteskribent kommenterer Ervin Kohns seneste utspill i løgnpressen.
Den som ikke pressen går til angrep på, baktaler og skjeller ut, han er ingen ordentlig nasjonalsosialist. Den beste målestokken for hans verdi, hans tro er oppriktig og viljen sterk, er det fiendskap våre motstandere møter ham med.
[…]
Den som om morgenen griper den jødiske avisen uten å se seg baktalt i den, har ikke brukt gårsdagen riktig, for hadde han gjort det, så hadde han vært forfulgt, utskjelt, baktalt, forhånt og tilsvint.
«Min Kamp» – Adolf Hitler
Et gammelt, men likevel ekstremt passende og relevant sitat for å innlede denne artikkelen. Nå er vel strengt tatt ikke sjefsjøden Ervin Kohn noen journalist i løgnpressen, men han er definitivt en motstander og resultatet blir uansett det samme, da pressen naturligvis hopper på Kohns kommando.
Hva er det vi da har gjort denne gangen som gjør at han (atter igjen) vil forby oss? Vel, denne gangen er det ikke vi som har gjort noe, men snarere systemet. I en artikkel publisert i VG uttrykker han sin misnøye over at systemet lar oss «nazister» få inneha og benytte samme fri- og rettigheter som «vanlige medborgere». Aller mest opprørt er han kanskje fordi Motstandsbevegelsen og nasjonalsosialismen ekspanderer og vokser i hele Norden, noe som truer hans og hans meningsfellers makt og innflytelse.
Som vanlig smører han godt på når det gjelder løgnpropagandaen om Den nordiske motstandsbevegelsen, og jeg vil i denne artikkelen belyse og besvare den verste hetsen og de groveste løgnene.
At det er en organisasjon som hengir seg til voldsromantikk, voldsretorikk og vold – og det ordet mange vegrer seg for å bruke når høyreekstremister står for det: terror.
Ironisk nok er det en representant for Norges jødiske befolkning, og en ivrig forsvarer av terrorstaten Israel, som kommer med slike grunnløse og meningsløse beskyldninger.
Som vanlig kan man kun peke på det faktum at Motstandsbevegelsen konsekvent benytter sin grunnlovsfestede rett til nødverge, og slår tilbake aggressive meningsmotstandere, og den eneste grunnen til at Kohn irriterer seg over dette, er at det er vi nasjonalsosialister som vinner striden, og da gjerne over hans halvkriminelle meningsfeller.
Det er nesten verre at den som en lovlig organisasjon kan rekruttere, og spre sitt ideologiske hat mot jøder. Er det lov å minne om det norske Holocaust? Denne ideologien ville drepe alle jødene i Norge.
Igjen så glimrer Kohn med sin ignoranse hva gjelder nasjonalsosialismen, og baserer hele sin argumentasjon på det skrekkbildet som jødisk-amerikansk underholdningsindustri og løgnpressen selv har skapt. Legitim kritikk mot jødisk makt-bevegelsen, sionister, globalister og kulturmarxister er ikke synonymt med «antisemittisme». Og igjen så kommer «holocaust»-kortet, så klart.
Gruppens ideologi er den samme rasistiske ideologien vi kjenner. Hvit er best. Homofile skal bort, eller ihvertfall under jorda eller inn i skapet igjen, og noen av dem trolig i fengsel. Kvinnehatet. Kommunister og kulturmarxister skal fjernes. Hva er det vi venter på?
Hvorvidt nasjonalsosialismen er «rasistisk» eller ikke, kommer helt an på hvordan «rasisme» defineres. Ifølge Wikipedia defineres «klassisk rasisme» som det å erkjenne at det finnes ulike menneskeraser. Går man etter den definisjonen så er vi definitivt «rasister».
I de seneste tiårene, noe det også påpekes i Wikipedia-artikkelen, er begrepet dog blitt utvidet til å inkludere blindt «rasehat», og dette er naturligvis ikke noe som nasjonalsosialismen forfekter.
I de tilfeller hvor Motstandsbevegelsen og nasjonalsosialismen omtales som «rasistiske» av både løgnpressen og personer som Ervin Kohn, kan man med 100 prosent sikkerhet anta at det er den sistnevnte definisjonen han refererer til, og dette er naturligvis en grov løgn. Man hater ikke andre raser fordi man vil verne om og ønsker det beste for sitt eget folk.
Hverken kjærligheten til sitt eget folk, eller det faktum at man ikke ønsker alle verdens folkeslag til Norden, innebærer at man hater andre folkeslag. Likeledes er det heller ikke «kvinnefiendtlig» å ønske en mer familievennlig politikk, at kjernefamilien skal hylles eller at naturlige kjønnsroller skal være normen.
I forhold til påstanden om at vi ønsker å «fjerne» mennesker (les: utrydde) så vil jeg si følgende: Personer og grupperinger med stor makt og innflytelse (uavhengig av politisk tilhørighet) som har handlet folkefiendtlig og subversivt, skal straffeforfølges når vi har tatt makten. Dette står svart på hvitt i vårt politiske manifest «Vår vei – Ny politikk for en ny tid». Ingen skal fjernes, og ingen skal utryddes. Det er fri fantasi fra Kohns side, for å svartmale nasjonalsosialismen og Motstandsbevegelsen.
De høyreekstreme kreftene som vil andre til livs, de som ønsker å fengsle eller drepe «landssvikere», «kulturmarxister» og jøder, er de fremste til å påberope seg vårt demokratiske samfunns rettigheter. Det samfunn som disse krefter vil til livs. Et samfunn der menneskerettighetene er inntatt i vår grunnlov. Et samfunn som er bygget på lov og rett. Et samfunn som beskytter enkeltmennesket og dets rett til fri religionsutøvelse, rett til kjønnsidentitet, rett til å si sin mening uten represalier fra myndigheter, rett til å leve uten frykt. De er de fremste til å misbruke ytringsfriheten og forsamlingsfriheten.
At alle statsborgere (uansett politisk tilhørighet) skal ha samme fri- og rettigheter er grunnlovsfestet i dagens Norge, i det minste på papiret. Det samme vil forøvrig være gjeldende i det kommende frie Norden, og ytringsfriheten vil mest sannsynlig være langt mer utstrakt enn den er i dag.
Kohn er dog ingen stor tilhenger av slike rettigheter, og anser altså at man «misbruker» ytrings- og forsamlingsfriheten dersom man bruker den til å fremme budskap han misliker. Selv om vi er på god vei til en totalitær politistat, så er vi ikke helt der ennå, uansett hvor mye Kohn gjerne skulle ønske å kriminalisere «ubehagelige ytringer» og fengsle politiske meningsmotstandere.
I år er det 70 år siden de internasjonale menneskerettighetene ble utformet. De ble til etter Andre verdenskrig og Holocaust – den største forbrytelsen mot menneskeheten verden hadde opplevd til da.
Kohn tar chutzpahen til nye høyder, og som vanlig er det propaganda-løgnen «holocaust» som er det verste av det verste, og naturligvis jøder som er tidenes ofre, som det naturligvis er mest synd på i hele verden.
Paragraf 100 i Grunnloven, ytringsfriheten, er ikke først og fremst ment å beskytte nazipropaganda. Den er ment å beskytte enkeltmennesker fra overgrep fra makten. Ikke omvendt. Den skal ikke beskytte overgripere. Den skal ikke beskytte dem som forfekter at andre mennesker er mindreverdige og må utryddes.
Nei, ytringsfriheten eksisterer for å verne om alle menneskers (inklusiv nasjonalsosialister) rett til å ytre seg og til å gi og motta informasjon. Begrensninger i ytringsfriheten eksisterer allerede, og gjelder blant annet oppfordring til kriminalitet og såkalt rasisme (les: rasehat).
Så lenge ikke ytringene bryter mot begrensningene som finnes i ytringsfriheten, har man sin fulle rett til å ytre de. Dette uavhengig av hvilken politisk tilhørighet man har.
I og med at nasjonalsosialismen ikke er kriminalisert i Norge, har ytringer som fremmer denne dermed krav på samme vern av ytringsfriheten som andre politiske ideologier. Paragraf 100 forplikter seg dermed å «beskytte nazipropaganda».
Det er dog tydelig at det interessante for Kohn ikke er hva som ytres, men hvem som ytrer det. At den israelske staten er motstandere av masseinnvandring og ønsker å verne om sitt folk, er for ham uproblematisk. At Motstandsbevegelsen ytrer det samme, blir derimot problematisk, da vi er ideologiske motstandere.
I forhold til påstanden om at vi anser at andre mennesker er «mindreverdige», er dette en veldig vag påstand. Vi er naturligvis ikke tilhengere av den meningsløse PK-floskelen om «alles likeverd», og anser så klart at det nordiske folket er mest verdt (for oss), akkurat som en familiefar elsker og prioriterer sin egen familie over naboens. Det samme gjelder naturligvis også innad i folket. For en stat er naturligvis en produktiv og lovlydig rakettforsker mer verdt enn en straffedømt pedofil.
Vi har både juridisk og moralsk grunnlag for å kriminalisere nazistiske og rasistiske organisasjoner og propagandaen deres.
Nei, rettsstaten Norge har ikke juridisk grunnlag for å kriminalisere nasjonalsosialismen og således heller ikke Motstandsbevegelsen. En korrupt og folkefiendtlig stat kan likevel finne på å gjøre det, men det er kun i ren selvbevarelsesdrift og for å beskytte sine egne destruktive interesser. Ikke for å verne om folket.
Andre mener at dersom vi setter lokk på den ekstreme naziideologien så vil den til slutt eksplodere, («trykkokereffekten»). Det er ingen forskning eller erfaring som støtter en slik tanke. Tvert i mot. Det er forskning som viser at hat avler hat. Det er derfor nynazister og andre høyreekstremister vil ha arenaer. De vet at det virker.
At det ikke er «forsket» på det, er vel av samme årsak som at det ikke er «forsket» på at mennesker forsvarer seg dersom de blir angrepet. Det er helt naturlig og logisk.
At politiske grupperinger ønsker å synes og høres (uavhengig av politisk tilhørighet) er vel helt naturlig. Eksisterer det en politisk bevegelse som ikke ønsker å få ut sitt budskap og vokse?
«Slippery slope»-argumentet er et gyldig argument. Frykten for at når man først har åpnet for å forby én organisasjon, så blir det lettere å forby den neste. Dette er ikke erfaringen fra land som har hatt et slikt forbud, Tyskland og Østerrike.
Jo, det er nøyaktig hva erfaringen viser, og da fra nettopp land som Tyskland og Østerrike. Motstanden vil likevel finne en vei, uansett hvilke repressive metoder systemet benytter.
Det moralske fundament for å forby nazistiske organisasjoner finner vi hos filosofen Karl Popper i hans bok «The Open Society and its Enemies» fra 1945. Det juridiske fundamentet for å forby rasistiske og nazistiske organisasjoner finner vi i FNs konvensjon mot all rasisme og diskriminering fra 1965.
I forhold til et såkalt moralsk fundament, så hadde det kanskje vært smart av Kohn å trekke frem en annen kanin av hatten enn den jødiske marxisten Karl Popper. Hva gjelder det juridiske, så bedriver Motstandsbevegelsen hverken rasisme (rasehat) eller diskriminering, noe som gjør en referanse til FN-konvensjonen irrelevant.
Det man derimot med 110 prosents sikkerhet kan fastslå er at Ervin Kohn, gjennom sin maktposisjon, har handlet subversivt og folkefiendtlig i en årrekke. I det frie Norden vil han straffeforfølges for sine forbrytelser mot det nordiske folket!
