HISTORIE Den 22. juli 1940 forkastet England et av Hitlers mange fredsforslag. Bak avvisningen spilte krigshisseren Winston Churchill et kynisk spill hvor han ville ofre alt for å fortsette krigen – også britiske sivile.
Den britiske statsministeren og sionisten Winston Churchill ville ha krig med Tyskland for enhver pris. Derfor avviste han Hitlers fredsforslag av 1939, 1940 og 1941. I juli 1940 var det fortsatt en mulighet for fred. Slaget ved Dunkerque i mai hadde vært en katastrofe for Churchill; britene hadde mistet mengder av stridsvogner, fly, skip og alt materiellet som ble forlatt under evakueringen. Noen mener at hensikten med general Gerd von Rundstedts stoppordre (med Hitlers tillatelse) var en gest fra tysk side for å kunne inngå fredssamtaler med England. Den britiske historikeren David Irving tror likevel at hovedårsaken var at de tyske panserstyrkene var nødvendige i andre steder i Frankrike, men konstaterer samtidig at «hvis det hadde blitt fred i juni 1940 hadde Churchill vært ferdig», og at fred hadde betydd at «det britiske imperiet kunne ha blitt bevart».
Den 19. juli 1940 overleverer Hitler så et nytt fredsforslag til England, hvilket skjer under en tale i den tyske riksdagen. Dette fredsforslaget besvares den 22. juli 1940 på en vulgær måte av den engelske utenriksministeren Lord Halifax. I Halifax’ tale fremgår det at England «skal kjempe mot ondskapens krefter» og at Hitlers forsøk på fred ikke er oppriktig ment, men inneholder skjulte «trusler» for å få England «under hans vilje». Halifax antyder også at denne freden ville innebære at engelskmennene okkuperes, at deres frihet trues av Gestapo, og han sier at britene ikke vil være samvittighetsløse maskiner som tyskerne er under Hitler.
I tillegg til denne lange rekken fornærmelser mot den tyske rikskansleren og det tyske folket sier Halifax også følgende:
Han sier at han ikke har noe ønske om å ødelegge det britiske imperiet, men det fantes i hans tale ingen antydning om at freden må være rettferdig, ingen ord om anerkjennelse fra andre europeiske nasjoner eller om noen rett til selvbestemmelse.
Halifax gjør så et poeng av at dette ikke var med i talen.
Den tidligere nevnte David Irving, en av de fremste ekspertene på andre verdenskrig, beskrev under en forelesning i 1983, like før han slapp sin biografi om Winston Churchill, hva som foregikk bak kulissene da Churchill mottok dette fredsforslaget fra Hitler. Irving hadde ved å grave i arkivene kommet frem til at den britiske statsministeren bevisst hemmeligholdt detaljer om Hitlers fredsvilkår og at han var beredt på å ofre tyske, og også britiske, sivile for å kunne fortsette krigen. Nedenfor følger David Irvings redegjørelse av Hitlers fredsforslag av den 20. juli og hvorfor britene forkastet det to dager senere.
Churchill hemmeligholder fredsvilkårene for britiske ambassadører
Det avgjørende øyeblikket da han klarte å ta livet av denne fredsoffensiven i England var i juli 1940. Søndag den 20. juli 1940 ligger Churchill i sengen i Chequers da han får en merkelig beskjed. Det er et oppsnappet telegram fra en tysk ambassadør i Washington til Berlin. Det har bare nylig blitt avslørt at vi [britene] leste alle de tyske kodene – ikke bare kodene fra den tyske arméen, flyvåpenet og marinen, men også fra den tyske ambassaden. Og hvis du er dum nok til å tro på alt som står skrevet i den offisielle historien om den britiske etterretningstjenesten kommer du til å forstå at den eneste grunnen til at de slapp halvparten av historiene er for å hindre oss i å forsøke å finne ut av den andre halvparten. Og det viktige er at vi leser de tyske diplomatiske kodene også. Den 20. juli sendte den tyske ambassadøren i Washington et budskap til Berlin som sier at den britiske ambassadøren i Washington hadde spurt ham veldig stille, veldig konfidensielt, akkurat hva de tyske fredsvilkårene var. Dette var naturligvis noe som Churchill aldri kunne tillate å skje, at britene skulle få greie på hva Hitlers fredsvilkår inneholdt. Han sender umiddelbart en melding til UD, til Lord Halifax: «Din ambassadør i Washington har strengt forbud mot å ha noe ytterligere kontakt med den tyske ambassadøren, selv indirekte.»
Churchill svarer fredsforslaget ved å tilkalle befalhaveren for Bomber Command
Samme dag sender Churchill et telegram til Washington hvor han beordrer Lord Lothian, den britiske ambassadøren i Washington, å ikke ha noe å gjøre med den tyske ambassadøren. Og samme dag tar han et tredje steg for å sikre at fredsinitiativet i Storbritannia til slutt blir kvalt i startfasen. Han beordrer Sir Charles Portal å besøke ham ved Chequers, de britiske statsministrenes landsted. Sir Charles Portal var befalhaver for Bomber Command. Så hva har dette for betydning? Betydningen er denne: frem til juli 1940 har ikke en eneste tysk bombe falt over britiske byer. Hitler har gitt ordre om at ingen britiske byer skal bombes og at bombingen av London hovedsakelig var helt forbudt og straffbart. Churchill vet dette ettersom han leser den tyske koden. Han leser de tyske signalene fra flyvåpenet, som jeg nå kan lese i de tyske arkivene. Churchill leser signalene og vet at Hitler ikke gjør ham den tjenesten.
Churchill advares mot å bombe tyske sivile, da dette kan føre til gjengjeldelse mot sivile i England
Hitler håper fortsatt at denne galningen i England vil ta til fornuft eller at han vil bli stemt bort av sine kabinettkolleger. Så han gjør ikke Churchill den tjenesten å bombe noen engelske byer. Churchill er desperat ettersom han ser seg overlistet av Hitler. Den 20. juli krever han Sir Charles Portals tilstedeværelse og han sier til ham, hvilket vi kjenner til fra luftdepartementets ledelsesjournaler: «Når kan du tidligst innlede et brutalt luftangrep på Berlin?» Sir Charles Portal svarer Winston: «Jeg er redd vi ikke kan gjøre det nå, ikke før i september. Nettene er ikke tilstrekkelig lange for å fly fra England til Berlin og tilbake i de mørke timene. September kanskje, og i september kommer vi til å ha de første hundre av de nye Sterling-bombeflyene […]» Men han sier også: «Jeg advarer deg. Hvis du gjør dette vil tyskerne hevne seg. For øyeblikket bomber de ikke engelske mål, de bomber ikke sivile mål overhode, og du vet hvorfor. Og hvis du bomber Berlin vil Hitler hevne seg på engelske sivile mål.»
Churchill avslører sine hensikter til den amerikanske ambassadøren
Vi vet hva han ville ettersom han fortalte det for Joseph Kennedy, den amerikanske ambassadøren – far til den avdøde presidenten: «Jeg vil at tyskerne skal begynne å bombe London så tidlig som mulig ettersom dette vil dra amerikanerne med i krigen når de ser nazistenes grusomheter. Spesielt vil dette sette en stopp for denne ubehagelige og uheldige fredsbevegelsen som har blitt satt igang i mitt eget kabinett og blant den britiske befolkningen.» Jeg har åpnet Kennedys dagbok og jeg har også lest hans telegram til utenriksdepartementet i Washington. De er begravd blant arkivene og er ikke lette å finne, men de er verdt å lese da de viser i detalj hva Churchill sa til ham. Hvilken kynisme. Churchill provoserte bevisst frem bombingen av sin egen hovedstad for å drepe fredsbevegelsen.
Videre lesning:
Irving on Churchill
