LESERINNLEGG Magnus Persson redegjør her for hvordan han anser at den sionistiske eliten opererer og påvirker verdenspolitikken.
Jeg vil ikke engang forsøke å gi et uttømmende svar på denne problemstillingen, hvilket ligger utenfor min kapasitet, men jeg håper at det som fremlegges i artikkelen blir tankevekkende, og at den, i det minste, i grove drag besvarer denne problematikken. Deler av innholdet er sannsynligvis kjent for mange, men det er en fordel å ha alt samlet i en artikkel.
Vi erfarer en stadig mer utstrakt bevisstgjøring at vi, fremfor alt i Vesten, blir styrt av en elite med internasjonale sionistiske ambisjoner som står i konflikt med nasjonale interesser. En gruppe som dominerer innenfor bankvesen, media og politikk, som strever etter omfattende makt. Rothschild, Warburg og Rockefeller med flere bankfamilier utgjør selve kjernen. Bevisene er mange og har vært tilgjengelige under lang tid. Det blir særskilt tydelig om man studerer maktforholdene, ikke minst i USA. Flere representanter for bankeliten har talt for en ny verdensorden og en verdensregjering, eksempelvis James Warburg. Globaliseringen er en del i det hele. Det er beint ut vanskelig å forstå, eller rettere sagt, å konfronteres med den virkeligheten, at en så illesinnet kraft i dag har verden i sitt grep, og styrer den i en farlig retning.
Det omhandler en meget avgrenset minoritet som lenge har etterstrebet global makt. Maktambisjoner som har vokst seg sterke i og med deres innflytelse over det monetære (penge)systemet, som tok fart på slutten av 1700-talet. Wienkongressen 1814-15 var tenkt å lede til en grunnleggelse av et folkeforbund, og i forlengelsen en sammenslåing av verdens nasjoner. Daværende tsar i Russland, Alexander I, satte dog en stopper for denne planen, som Amschel Mayer Rothschild m.fl. hadde i tankene. Det skulle drøye til 1920 innen Folkeforbundet ble til etter at den siste tsaren, Nicholas II, hadde blitt styrtet og fiendtlig innstilte monarkier hadde blitt nøytralisert. Siden da har det som kjent blitt dannet mange flere unioner, som eksempelvis Den europeiske union (EU), Den økonomiske og monetære union (ØMU) og Den afrikanske union (AU). De uunngåelige effektene av disse internasjonale unionene er den suksessive utslettelsen av nasjonale grenser, oppblandede etnisiteter (eller segregasjon) og kulturell enfoldiggjørelse. Det er bare et spørsmål om tid i det fattige og løgnaktige medieklimaet som massemedia i Vesten utgjør, i kombinasjon med den frie flyten, som Det europeiske økonomiske samarbeidet (EØS) garanterer for Norges vedkommende.
Bankeliten er fullstendig hjerteløs og gjør alt for å lykkes. Derfor har de heller ingen skrupler når de skaper kriser etter den hegelianske devisen problem-reaksjon-løsning. En løsning tenkes ut (eksempelvis kraftig økt overvåkning) for å bøte på et skapt problem (eksempelvis terrorisme), og allmennhetens reaksjon påvirkes av medias vinkling som leder til den forutbestemte løsningen. En oppblandet og splittet befolkning er denne elitens mål og det er tydelig at de også etterlever devisen «splitt og hersk». Alle kollektive og organiserte krefter (alene er ikke sterk!) er potensielle trusler mot den sionistiske eliten, og derfor er det ikke underlig at de gjør alt for å sette så mange grupper opp mot hverandre som mulig. Kvinner settes opp mot menn gjennom feminismen, som angriper den naturlige balansen, og gjør mannen ynkelig og kvinnen til en kunstig mann. Er det rart at så mange er forvirrede og ulykkelige i dag?
En annen negativ effekt av feminismen er tendensen hvor man spiller på emosjonelle argumenter, som har forårsaket mange dårlige beslutninger, ikke minst hva gjelder innvandringen. For feminine nordiske menn blir innvandring fra patriarkale land en katastrofe, ettersom kvinner generelt attraheres av mer eller mindre dominante menn. I en slik situasjon kan menn fra den tredje verden, med mindre bra forutsetninger for øvrig, allikevel attrahere visse kvinner. Som regel har det alltid vært ett segment av den kvinnelige delen av befolkningen som har skaffet barn med fiender i sammenheng med invasjoner, som sett ut fra et overlevelsesperspektiv er logisk for kvinnen som kan garantere sikkerhet for sitt avkom og seg selv. Av disse anledninger er et mannsoverskudd, bestående av utlendinger, særskilt problematisk for nasjoner som vil beholde sin identitet og sitt vis å leve på.
Verden er i bunn og grunn brutal, og det finnes ikke rom for irrasjonelle og følelsesladde beslutninger, som kan påvirke mange mennesker. På feminismens minuskonto ligger også bankelitens utvidede skattebase, gjennom at også kvinner i høy grad er yrkesaktive i dag. Det har blitt mindre tid til familien som utgjør en viktig trygghet, og feminiserte land, som vårt eget, har veldig mange enslige husholdninger.
Prinsippet «splitt og hersk» brukes også for å eliminere især hvite menneskers rasebevissthet, som fort kan bli farlig for den sionistiske eliten om den ikke blir bekjempet. Det finnes ingen logikk i å prioritere sine familiemedlemmer, samtidig som man avstår helt i fra å prioritere andre fra samme etniske gruppe slik mange gjør i dag. Uunngåelig leder det til en forholdsvis rask fortrengning av ens egenart, ettersom alle andre folkeslag prioriterer seg selv i første rekke, da de ikke utsettes for samme omfattende hjernevask. Hvorfor bli med i fagforeningen, men samtidig bortprioritere andre av samme etnisitet? Det finnes ingen bedre «fagforening» enn ens eget folk!
Liberalismen, som i Sions vises protokoller beskrives som en gift for nasjoner, er utover feminismen en annen særs viktig bestanddel i den psykologiske krigføringen som fremfor alt føres mot hvite. Den liberale normkritikken undergraver våre normer og vårt verdigrunnlag, som våre velfungerende land i Vesten har hvilt på i uminnelige tider. Nesten alle lederskribenter i media har liberale verdier, og agerer som mer eller mindre nyttige idioter for bankeliten. Det er ikke sannsynlig at en majoritet av dem har noen anelse om hva de egentlig har underkastet seg. Bankeliten arbeider hovedsakelig gjennom ombud, og har snarere skapt et miljø der liberale og feministiske verdier styrer, og dermed en grobunn der slike mennesker spretter opp som sopp. Det kan oppnås eksempelvis gjennom liberale tankesmier og finansiell støtte til degenererte miljøer. Men hvor mektig bankeliten enn er, så må den fremdeles lure verdens befolkning ut på en slags forrædersk hengemyr. Det er opp til hver enkelt å bidra til samling og opplysning på denne fronten for å unngå dette. Hver bidige lille innsats teller, og som det skildres i protokollen, så frykter de private initiativer fra intelligente og kreative mennesker mer enn noe annet.
Praktisk talt samtlige av ideologiene som den sionistiske eliten har skapt (eller tilpasset for egne formål) bunner i likestilling. Enten det handler om kommunisme, feminisme, sosialisme, demokrati eller menneskelige rettigheter. Den franske revolusjonen (som ble gjennomført av frimurere) var et stort gjennombrudd for den typen verdier: «Frihet, likhet og brorskap». For jøder har det medført et stort løft ettersom de tidligere hadde begrensede rettigheter i de land hvor de levde. I kombinasjon med deres internasjonale nettverk, så har det medført store fordeler for dem, som de hjemmehørende i landet ikke har vært i nærheten av. En konsekvens av det har vært at de mer eller mindre har tatt over de land de har virket i. Malaysias tidligere statsminister, Mahathir Mohamed, holdt en tale i 2003 der han blant annet sa:
I dag styrer jødene verden under dekke. De får andre til å kjempe og dø for dem. De la grunnlaget for sosialisme, kommunisme, menneskerettigheter og demokrati, slik at forfølgelsen av dem skulle ses som feil, slik at de kunne nyte godt av like rettigheter som alle andre. Med disse har de nå oppnådd kontroll over de mektigste land, og de, denne lille klikken, har blitt en verdensmakt.
Den ideologiske hjernevasken i den vestlige verden er omfattende, men for å kontrollere menneskene anvender bankeliten også andre metoder. Den såkalte krigen mot terrorismen er intet annet enn en svart komedie i hvilken terrorismen i verden øker omtrent i takt med det amerikanske militærbudsjettet. For virkelig å kontrollere en befolkning er det nødvendig å skremme livet av den, fordi sterk redsel slår ut rasjonell tenkning. En redd befolkning gjør hva som helst i bytte mot økt «sikkerhet» og overvåkning. I den konteksten spiller det ingen rolle at faren for å drukne i sitt eget badekar er en større trussel enn terrorisme statistisk sett. Theodor Engström beskriver i sin utmerkede artikkel «Sionistiske planer for Midt-Østen» inngående hvordan USA og deres allierte, har skapt Den islamske stat (IS) for å oppnå sine maktambisjoner i den delen av verden, og skape terror og flyktningstrømmer. Angrepene den 11. september 2001 ble arrangert av samme sionistiske elite, og var mulig på grunn av deres enorme makt over media. Fortellingen om nyresyke Bin Laden og de 40 røverne som kapret fire fly og kom seg ubemerket forbi dusinvis med sikkerhetstjenester og NORAD, holder ikke vann. Til tross for at det hele var en eneste stor løgn, så gjennomsyrer den i dag hele utenrikspolitikken til USA, og i praksis har ingen blitt upåvirket. Krigene som har vært motivert av 9/11 er altså helt illegitime, og derfor er 9/11 fremdeles relevant. Nettopp derfor holder aktivister som Christopher Bollyn fremdeles forelesninger om emnet.
Utover den ideologiske hjernevasken og terrorismen utgjør økonomisk kontroll over menneskeheten en meget kraftfull kontrollmekanisme. Denne bankeliten har allerede enorme økonomiske muskler, men gjør likevel alt for at befolkningen skal trykkes ned og befinne seg i gjeldsslaveri. Gjennom deres kontroll over mange av verdens banker, kan de manipulere pengemengden etter eget skjønn og skape økonomiske kriser. En gang ble den finansielle giganten J. P. Morgan spurt om hva som skulle skje med økonomien. Svaret ble: «Sir, it will fluctuate.» Disse kunstige «boom-bust»-syklusene gjør at bankeliten kan håve inn enorme beløper på vanlige borgeres bekostning. Det er ene og alene deres uvitenhet som hindrer dem fra å ta til gatene. Og skulle noen bank risikere å gå under blir allmennheten likevel tvunget til å betale regningen. Ytterligere en dimensjon i det hele er at hoveddelen av pengemengden skapes ut av ingenting, gjennom lån av vanlige kommersielle banker (Michael Kumhof på Bank of England har forelest om emnet).
Kapitaldekningskravet varierer fra land til land, men utgjør bare en liten del av hvor mye en bank faktisk kan låne ut. Bakgrunnen for det hele er at papirsedler tidligere fungerte som kvittering på den mengden gull privatpersoner deponerte. Men bankeierne begynte å fuske og lånte ut mange flere papirsedler enn hva de hadde dekning for, hvilket var mulig da de fleste deponerte pengene sine under lang tid. Nå har vi som kjent ikke mulighet til å kvittere ut gull overhodet, og snart kan alle penger bli digitale. Det siste er bankenes ønskedrøm, ettersom kostnader kan minimeres samtidig som kontrollen over folket styrkes. Digitale penger ville dog ikke vært noe problem, om pengemengden ble regulert av velmenende stater som ikke befestet bankeliten, men slik er ikke tilfellet i dag.
Sammenfatningsvis så styrer sionistene gjennom ideologisk indoktrinering, redsler (terrorisme og endatil klimatrusler) og økonomisk kontroll fremfor alt. Utover det tilkommer andre kontrollmekanismer. Eksempelvis ved å gi oss skyldfølelse for «holocaust» og vår påståtte innblanding i slaveriet. Med artikkelen vil jeg understreke hvor viktig det er med en opplyst befolkning, for at den i det hele tatt skal være rustet til å forstå begivenhetene. Massemedia fungerer i høyeste grad som en indoktrineringskanal, og ellers intelligente mennesker blir av den anledning ute av stand til å forstå hva som utspiller seg fremfor dem. Utviklingen de nærmeste årene blir garantert spennende og vanskelig å forutsi. Det kan hende at vi dras inn i en større krig, men det er ikke hugget i sten. Hva som er sikkert er at verden behøver en ny begynnelse, og de sionistiske kreftene må berøves all sin makt for at det skal kunne skje.
