LIVET: Paulina Forslund oppfordrer her alle til å tenke over hvordan de bruker tiden sin.
Det er en stund siden jeg var synlig på siden, og forklaringen til dette er at jeg og min mann har fått to vakre døtre. Noe som jeg har tenkt på under min mammapermisjon, er hvordan mennesker bruker tiden sin, og ikke minst hvorfor livet med barn har blitt en så vanskelig og lavprioritert sak for mange.
Overalt lokkes vi til forskjellige fornøyelser. Noen ganger kan man få følelsen av at det er slik vi «skal» være – flirende, bekymringsløse egosentriske forbrukere. Dette i en tid da vårt folk, ja, alle jordens folk, står overfor store prøvelser. Jeg våger å påstå at de som tiltrekkes mest av denne levemåten, er unge og kvinner. At man som ung vil ha det gøy, er til en viss grad helt forståelig, men at kvinner har havnet opp i dette, skyldes hovedsakelig tiår av negative ytre påvirkninger.
Jenter får tidlig mer eller mindre trøkket i seg at det råder en undertrykkelse av kvinner. En undertrykkelse som en spesifikk gruppe har skylden for – nemlig mennene. Derfor vokser mange unge jenter opp og ser på menn, forhold og fremfor alt barn som en «kvinnefelle». Og om de nå skal drive med dette, så skal mannen helst påta seg rollen som kvinnen tidligere hadde. Denne tilnærmingen resulterer ikke sjelden i katastrofe. Men den absolutt mest alarmerende faktoren i dette, er den mer eller mindre skjulte agendaen hvis mål er at vårt folks kvinner ikke skal få barn.
Å være mamma burde være den mest naturlige tilstanden for en voksen kvinne. Men riktig så enkelt er det ikke for alle. Hvor man enn snur seg, finnes det tips og råd. Kveldsavisene skriver om hva man skal gjøre for å få hverdagen til å gå opp. Og mange er stresset. Det har nesten blitt kjennetegnet til dagens menneske. Selv om livet på mange måter er enklere og mer komfortabelt idag sammenliknet med tidligere, så har det blitt stadig mer komplisert. En av de store syndebukkene i dramaet er at vi alle mer eller mindre har fått presset i oss at vi skal følge hver minste lille impuls. Vi har fått en generasjon av fullverdige egoister. Meningen med livet har blitt en noe barnslig tankegang om at alt skal være morsomt.
Ta den moderne mammaen som eksempel. Hun skal synes at det er kjedelig å være hjemme med barna sine. Det finnes nesten en uskreven regel om at hun faktisk skal lengte tilbake til jobben og karrieren, til fornøyelser, reiser, spa-behandlinger, manikyr og lange shoppingturer. Livet med småbarn er ganske langt ifra dette, og strever man etter å stadig få gjøre noe annet, kommer man til slutt til å føle seg bitter over sin livssituasjon. Og det er her mennene kommer inn i bildet.
Den returnerende løsningen er nemlig at karene skal bære en stadig større rolle og gjøre det «som kvinner faktisk har måtte holde ut med i alle år». Derfor øremerker politikerne noen pappadager og tvinger menn til å «ta ansvar». Et ansvar som kanskje ikke passer dem best. Men forstå meg rett nå. Denne artikkelen handler ikke om at menn ikke skal hjelpe til eller være delaktig i sine barns liv. Det jeg vil frem til, er at vi fokuserer på feil saker. At vi til en viss del har oss selv å takke for at livet har blitt så stressende. Dagens mennesker har nemlig fått det for seg at det er så mange uviktige saker som helt plutselig har blitt superviktige for velværet.
Noen ganger undrer jeg over at rådene som gis av forskjellige «eksperter», snarere ødelegger enn hjelper. I stedet hadde det vært mer ærlig og riktig å si til småbarnsforeldre som har det vanskelig å henge med, at de burde forenkle livet en smule. Å ta bort alt som på tidspunktet er unødvendig og/eller urealistisk. Men dette rådet burde også flere ta til seg. Ta deg en tenkepause og virkelig fundér over hva som får oppta tid i ditt liv. Det er et tilbakevendende dilemma at folk synes at de har for liten tid. Og man kan se et mønster i dette. Ofte er det de meste viktige og nødvendige sakene mennesker stresser seg gjennom for å i neste omgang ha tid til alle slags fornøyelser.
Jeg vil oppfordre alle som leser denne artikkelen, til å prioritere og restrukturere sine liv slik at det som er virkelig viktig, kan få større plass. For kvinner som faktisk har barn, burde en stor del av tiden gå til akkurat barnet. Å ha barn er et ansvar som strekker seg langt inn i fremtiden. En livsviktig jobb der hele vårt folks fremtid står på spill. Men vi kan ikke glemme mennene og alle de kvinner som av forskjellige grunner ikke har barn. Deres ansvar burde i stedet være å med forskjellige midler kjempe for vårt folk.
Et ypperlig eksempel på et slikt livskraftig engasjement kunne vi lese om tidligere i uken. Jeg tenker så klart på den unge initiativtakeren Jessica som fortalte om hvordan hun ville hjelpe nasjonalt innstilte kvinner å komme i gang med trening og en mer sunn livsstil. En bra måte å forene fornøyelse med nytte!
Vi er alle forært 24 timer per døgn. Hvordan vi velger å forvalte disse, er opp til hver og én. Pass bare på at du bruker livet ditt på en måte som er av betydning. For det vi gjør nå, virker i evigheten.
