IDEOLOGI Hvor hengiven saken er du? Hvor motivert er du? Tenk nøye etter. Tror du av hele ditt hjerte at nasjonalsosialismen er en nødvendighet for folket vårt sin fremtid og overlevelse, at det virkelig er noe folk behøver og lengter etter når de innser hva nasjonalsosialismen står for?
Svarer du ja på spørsmålet i den siste setningen, da er du i hvertfall halvhjertet med, men kan lett vike om du har den miste tvil om at vi vil lykkes.
Hva er sjansene våre for å lykkes med å føre vår ideologi videre? Tviler du og innerst inne tror at sjansene er små? At det i bunn og grunn er et ugjennomførbart prosjekt vi holder på med? Kommer vi til å få folket med oss i fremtiden?
Har du et negativt svar på noen av de overstående spørsmålene kan du like gjerne holde på med noe annet enn å være «hobby-nasjonalist». Skulle du derimot svare ja, uten å lyve om dine innerste tanker på begge spørsmålene, ja da kan du bli en ressurs for vår bevegelse. Jeg sier kan bli en ressurs. Det er ikke automatisk at dette skjer. Det kommer ikke an på hvor mange «tøffe» kommentarer du leverer på diverse nasjonalistiske nettaviser. Det kommer definitivt ikke an på hvor mange harde eller uansvarlig naive utrop med seksuelle tilnærmelser eller hvordan du vil drepe en eller annen patetisk motstander om du skulle bli en ressurs for nasjonalsosialismen. Du blir en ressurs først når du lever i samsvar med naturens egen ideologi (les: Å leve som nasjonalsosialist samt Å vandre på den Rette Sti).
Naturligvis blir man hverken motivert eller hengiven saken hvis man ikke innser begge de overstående spørsmålenes viktighet i det store bildet. Mange, altfor mange av de som kaller seg nasjonalister eller nasjonalsosialister, viker unna når de blir angrepet verbalt med skjellsord som xenofob, homofob, rasist eller nazist. Å ha en fobi er å ha en syk sinnstilstand. Vi er overhode ikke syke, vi demonstrerer bare vår rettighet til å ikke mene som de programmerte politisk korrekte nyttige idiotene. Skulle noen lide av fobier er det snarere motstanderne våre, som er livredde for å i det hele tatt komme i nærheten av noe nasjonalistisk. De er panisk redde for at det sistnevnte er smittsomt. Ordene rasist og nazist og alle andre ukvemsordene vi får slengt etter oss bør vi nå helt uberørt kunne riste av oss (les min artikkel Är du rasist? og den nyttige Forbli ærlig mot deg selv og andre). Naturligvis skal vi ikke rygge unna eller svare unnvikende på disse skjellsordene. Den minste unnvikelse gir en fordel til fienden, og det er han ikke verdt.
Hengivenhet og motivasjon er viktige ingredienser i kampen for å frigjøre folket vårt fra sionismens kvelertak på den hvite rasen. Spesielt den nordgermanske grenen er under stadig angrep fra plutokratene som ønsker verdensherredømme og en verdensstat. Hvor motiverte er vi? Kan vi tenke oss å forsake mye av vår bekvemmelighet? Kan vi tenke oss et liv uten alle lekene og duppedittene vi vi mener er selvfølgelige i dag? Min nye flotte villa, min heftige bil, min 42-tommers flatskjerm, kan du tenke deg et liv med betydelig enklere dimensjoner om det skulle nytte saken? Svar ærlig deg selv ærlig. Det er veldig lett å sitte bak skjermen og være modig og kritisere andre, men hva hender om det brenner i virkeligheten? Skulle du kunne vurdere som et forebyggende tiltak å bo og leve litt enklere? Det siste blir du tvunget til uansett om du ikke holder med den nåværende utviklingen i verden. Makteliten konkurrerer oss ut mot hverandre, vi jobber mer for mindre i stadig økende tempo. Til slutt kommer de aller fleste til å ikke ha mer til overs enn til nødvendighetene og jeg synes i det minste at det er verdt å kjempe for å unngå slaveri og vilkårlig behandling av en plutokratisk maktelite. Å unngå slaveri er verdt å kjempe for med sitt liv. Vi må kjempe fanatisk for vår rett til å leve som vi vil og ikke bli styrt av Judea eller noe annet.
Vår kamp for å overleve begynte for lenge siden, men det er kanskje først nå de siste tiårene som motstanden har økt og tatt billige former. Fienden begynner å bli desperat og mister grepet, han tar til stadig mer udemokratiske virkemidler for å forsøke å kvele sannheten. Her kommer hengivenheten til vår sak å spille en stadig større rolle. Hengivenhet og utholdenhet til å kjempe for at sannheten til slutt skal seire, for sannheten seirer alltid. Jeg kommer kanskje ikke til å oppleve seieren, kanskje heller ikke du, men noen av dine etterkommere kommer til å få smake seierens sødme om du som forfader viser utholdenhet og er hengiven til den nasjonalsosialistiske kampen. Jeg vil ikke påstå at hver og en skal begynne å leve fullstendig asketisk og ikke unne seg noe. Ikke i det hele tatt! Men jeg kan alltid stille spørsmålet om du skulle svikte barnet ditt, barnebarn eller deres barn for at du heller valgte en bekvem livsstil, ikke kunne leve uten dine dingser eller var for feig til å stå opp for din overbevisning, selv om du visste bedre? Du var kanskje ikke så overbevist når alt kom til alt?
Å velge å leve litt enklere utenfor multikulturen (nja – i alle fall med god avstand til nevnte «kultur»), i samsvar med naturen og omgås jordnære mennesker gir så mye mer enn hva det materialistiske livet kan by på. Mange av vennene mine i bevegelsen lever slik, inklusiv meg selv. Vi ble lei av å leve på «tredemøllens» stress og pine og «kastet loss», noe som ingen av oss har angret. Vi lever i dag et rikere og sunnere liv, har mer tid til overs for familie og kamp, noe som gir ro i sjelen.
Vi skal vite at vi bevisst blir programmerte til å bli avhengig av bekvemmelighet og å alltid ha tilgang til de siste duppedittene. Fiendene våre har sublimt, gjennom all usunn reklame, fått oss til å hele tiden ville nyte mer og mer av det materialistiske livet. Å ha så mye dingser rundt oss som mulig, det er livet synes de fleste og kjenner seg fornøyde. Hvorfor da gjøre motstand spør noen seg kanskje. Svaret er at «dette gode» ikke kommer til å bestå så veldig lenge til. Når alle har blitt slaver under det materialistiske livet kommer tvangen til å innføres, tvangen til å kjøpe visse saker, tvangen til å leve på en bestemt måte, tvangen til å alltid underkaste seg maktelitens ordre i alle saker. Motstanden og kampen kommer da å være det eneste naturlige et normalt fornuftig menneske kan tenke og engasjere seg i. Men hvorfor vente til det har gått så langt? Vår plikt til å gjenopprette alt våre folkefiender har rasert blir bare større jo lengre du venter, så tilslutt deg allerede nå kampen om vår rases overlevelse og kampen om et liv i fellesskap, et riktig folkefelleskap uten den unaturlige klassekampen som er dyrket under marxismen, den pseudovitenskapelige og syntetiske ideologien. Vår ideologi, nasjonalsosialismen, er den biologiske verdensanskuelsen. Vår ideologi inneholder ingen syntestiske kvasivitenskapelige ideer. Vår ideologi står like sterkt i alle tider, akkurat som naturlovene.
Er du med eller skal du bare stå og se på?
(Opprinnelig publisert 25. januar 2013.)
