KOMMENTAR Det finnes mennesker som kaller seg nasjonalsosialister men som ikke er organiserte. Kan de da ses på som nasjonalsosialister?
Den politiske skoleringen i våre skoler opplever jeg som fraværende. Slik var det på min tid på ungdomsskolen og på videregående. Hva jeg mener med dette er at barna lærer seg om ideologier på en høyst overfladisk måte. Det legges større vekt på å hamre inn det «rette» verdigrunnlaget.
Da jeg ble eldre så kjøpte jeg en bok om politisk idéhistorie tilpasset for en kjapp gjennomgang på høyskolen og universitetet. Beskrivelsen av fascisme og nasjonalsosialisme imponerte virkelig ikke, det var av samme type overfladisk skolering og smålige argument mot ideologiene og ingenting som virkelig var utdypende. Jeg opplevde den gang som nå en følelse av å ville ta disse professorene som hadde skrevet boken i nakken og sparke de så langt unna universitetet som mulig.
Jeg er derfor fullt bevisst på at den generelle svensken og jeg ble oppfostret med en luke om ulike politiske ideologiers historie og også hvordan demokratiet som styreform fungerer. Ettersom våre fiender bevisst forvrenger hva nasjonalsosialismen og fascismen står for så har vi på mange måter måttet finne nasjonalsosialismen selv hos de som representerer den. Disse representanter har lest og studert representanter fra Det tredje riket, bygget videre på deres idéer og satt det sammen.
Over lang tid har jeg iakttatt mennesker som på en eller annen måte kaller seg for nasjonalsosialister eller NS, en del av disse menneskene er verken organiserte eller bedriver noe særskilt arbeid for å fremme ideologien. Disse uorganiserte menneskene ser seg åpenbart som nasjonalsosialister, mye på grunn av at de føler de står nærmere ideologien sammenlignet med andre ideologier. De føler at de samtykker med deler av jødespørsmålet, rasespørsmålet, miljøsynet eller alle politiske standpunkter i Den nordiske motstandsbevegelsens program.
Jeg ser definitivt ikke disse som nasjonalsosialister, av den anledning at organisering og kamparbeid mot rasens fiender er essensielt for ideologien. Om man ikke oppfyller disse to kriteriene så anser jeg ikke at man skal kalle seg for NS. I mine øyne deler personene bare delvis verdensanskuelsen og bør derfor bare ses som sympatiske til den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen.
For å være konkret: Jeg ser en person som gjør litt og kanskje ikke forstår alt med nasjonalsosialismen, men som organiserer seg og bedriver kamparbeid høyere enn den som kan mye om ideologien men som ikke ens på det simpleste plan kan realisere det ideologien forespråker – organisering. Samme er det med de som forlater organiseringen og det felles arbeidet med å kjempe mot fiender mot vår rase. De slutter å være nasjonalsosialister og kan bare bli det igjen når de organiserer seg igjen og gjenopptar arbeidet mot rasens fiender.
Når det kommer til organisering så sier det seg selv, nasjonalsosialismen ser at folket i nasjonen organiserer seg etter en stat som kommer til å styre og organisere for å bringe frem det beste i folket og gjøre folket så sterkt som mulig. Gruppen vinner over det enkelte individet og jo større gruppe du har desto større potensiell slagkraft, spesielt om du kan få alle til å arbeide etter samme målsetting. Også om du som individ ikke oppfyller mine krav for tilfellet så behøver det ikke alltid å være slik, du kan ta steget og organisere deg!
De anonyme menneskers meninger
Jeg vil også passe på å advare for de menneskene som har en masse anonyme meninger om ideologien og utførelsen av kamparbeidet. De er mest sannsynlig ikke organiserte og dermed sitter de og skriver om kampen fra et utenforstående perspektiv der de moraliserer og finner på idéer fra sitt skrivebord. Derfor feilbedømmer de ofte virkeligheten for de har ikke riktige parametere i sin kritikk.
Ofte fokuserer ikke disse personene på å løfte frem organisering eller kampen for det innebærer å være selvkritisk, noe som få mennesker klarer å være. Det kan til og med gå så langt at de aktivt forsøker å finne feil eller gjøre mindre feil mer betydende i formål av å forsøke å forklare hvorfor personer ikke skal organisere seg.
Da er det bedre å mane opp til kamparbeid og organisering selv om man selv erkjenner at man ikke er klar for det. Jeg vil avslutte med å si at denne teksten skal ses som en oppmuntring til organisering, i allefall vil jeg få dere som leser dette til å begynne og tenke på hvorfor dere ikke er organiserte. Dere burde deretter endre deres livsstil slik at dere kan bli organiserte og påbegynne det felles kamparbeidet som ekte nasjonalsosialister.
Opprinnelig publisert 29. oktober 2021.
