Hva sier Zemmour om franskmennene?

KOMMENTAR Presidentvalget i Frankrike ser ut som et politisk sirkus. Men klovnenes sludder viser hvor franskmennene står.

På tirsdag annonserte den algeriske jøden Eric Zemmour sitt kandidatur til det franske presidentvalget neste år. Denne finurlige figuren virker å utfordre Marine Le Pen og hennes Rassemblement National (tidligere Front National) om de «innvandringskritiske» franskmennenes stemmer.

I sin tale maler Zemmour opp et stadig mer voldelig Frankrike, med herjende innvandrergjenger og kulturmarxistisk propaganda. Jøden kritiserer masseinnvandringen og uttrykker – frekt nok – at «vi franskmenn» rammes av et folkeutbytte.

I svensk målestokk er det en radikal tale han holder.

Så hvordan har det seg at denne jødiske figuren plutselig har blitt den ledende innvandringskritiske stemmen i Frankrike? Og er Frankrike nå reddet?

Det var nok en radikal tale han holdt, og hadde det vært en hvit, nasjonal franskmann som hold den samme talen hadde han kanskje fått min sympati. Men jeg tror at Zemmour er en bløff.

Visst ønsker Zemmour seg et tryggere Frankrike hvor han eller hans familie ikke rammes av den flerkulturelle volden, men jeg tror ikke at han bryr seg veldig mye om vanlige franskmenn. Hans lojalitet ligger selvfølgelig hos sitt eget folk, jødene.

Ja, hadde han virkelig kjempet for franskmennene hadde han selvkritisk pekt ut sin egen folkegruppes overrepresentasjon i maktens korridorer. Han hadde forklart hvem det er som sprer den kulturmarxistiske propagandaen og hvem som har orkestrert masseinnvandringen til Frankrike.

Hadde han brydd seg om det franske folket hadde han ikke forfektet assimilering med innvandrerne.

Det politiske sirkuset

Så hvorfor stiller Zemmour som kandidat? Hvilken rolle spiller han? Kontrollert opposisjon skulle jeg si.

Nå kommer Zemmour og Le Pen til å krangle om de nasjonale franskmennenes sympatier. Den nye kandidaten fremstår som mer radikal og lokker stadig flere franskmenn.

Men i virkeligheten er begge alternativene ganske lunkne kontrajihadister og sionister. Den største forskjellen mellom dem virker å være retorikken.

Det politiske sirkuset vi ser er altså ganske irrelevant, et spill for galleriet.

Viser hvor franskmennene står

Det sier dog mye at Zemmour forsøker å fange opp opposisjonelle franskmenn med en branntale om masseinnvandring, folkeutbytte og antihvit propaganda.

En opinionsundersøkelse som Nordfront nylig skrev om viste at nesten 70 prosent av alle franskmenn uroer seg over folkeutbyttet. Således finnes det også frodig jord for politiske kandidater som utgir seg for å ville stoppe dette.

Franskmennene er sannsynligvis rasebevisst og vil ta tilbake sitt land. Den nasjonale bevegelsen virker også være utbredt i landet, men uorganisert, hvilket er veldig synd.

Det Frankrike trenger er en nasjonal, sosialistisk og revolusjonær kamporganisasjon som kan organisere motstanden, ikke noen algerisk jøde i dress og slips.