INTERVJU: Systemets versjon av hva som hendte i Kärrtorp i Stockholm den 15. desember er på dette tidspunktet velkjent. Men hva skjedde egentlig? Vi tok kontakt med Martin Saxlind, som deltok.
Hei! Hvordan går det med deg?
Hei! Jo takk, forholdsvis bra. Det er litt stress bare, det er mange ting å ta tak i når man har vært borte fra alt i noen dager.
Men det er vel deilig å ha kommet ut fra systemets forvaring?
Ja, det er det!
Hva var det som egentlig skjedde forrige søndag?
Antirasister demonstrerte fordi de ikke liker ytringsfrihet, og ville stoppe Motstandsbevegelsens økende aktivisme i Stockholm. En gruppe aktivister fra Motstandsbevegelsen dro dit for å demonstrere imot antirasistene og vise at vi ikke kommer til å gi oss.
Da Motstandsbevegelsen gikk inn på torget, kastet antirasistene flasker mot våre aktivister. Angrepet ble møtt med en motoffensiv, hvor Motstandsbevegelsen drev bort politiet som stod der og dro de svarte fanene ut hendene på kommunistene som var på plass.
Etter en stund fikk politiet forsterkninger og samlet seg sammen med venstreekstremistenes front. Med pepperspray og batonger fikk de drevet Motstandsbevegelsen fra torget. Til tross for at mange av Motstandsbevegelsens aktivister ble skadet av politiets angrep, så lyktes man i å drive bort en større gruppe venstreekstremister som gikk rundt et hus og forsøkte å angripe bakfra. Motstandsbevegelsen vant altså alle de åpne konfrontasjonene som politiet ikke var innblandet i.
Etter at situasjonen hadde sporet ut og de ansvarlige på plass konstaterte at vi ikke hadde noe mer å vinne på å bli igjen og slåss med politiet, tok man beslutningen om å retirere. Tilbake på samlingsplassen dukket politiet opp igjen og visiterte og arresterte alle.
Du sier at Motstandsbevegelsen vant alle de åpne konfrontasjonene. Dette til tross for at en av våre ble knivstukket?
Med å vinne så mener jeg at motstanderen retirerte eller flyktet, noe rødingene gjorde hver eneste gang de ikke hadde politiet med seg.
Det hele var altså ikke et planlagt angrep på «antirasistenes» demonstrasjon?
Nei, men vi var klar over at vårt inntog på torget kunne komme til å fremkalle voldsomme reaksjoner.
Stemmer riksmedias versjon om at dere uten nåde angrep barn og pensjonister?
Nei, jeg så ingen barn eller pensjonister på stedet engang. De eventuelle barn og pensjonister som var tilstede holdt seg nok veldig langt bak, og de som ble «angrepet» var slike som selv valgte å slåss.
Jeg vet at dere som ble pågrepet er mistenkte for «våldsamt upplopp» (opptøyer). Har de forklart hva de mener med det og hvorfor dere er mistenkte for det?
De mener at alle mistenkte «sammen eller i enighet med rundt 40 andre personer har angrepet en antirasistisk demonstrasjon i Kärrtorp». Videre har jeg blitt informert om at jeg er mistenkt for ytterligere lovbrudd, men det kan være en bløff fra avhørlederens side i et forsøk på å lure meg til å tilstå.
Hvordan ble du behandlet av politiet da du ble pågrepet, samt mens du var pågrepet?
Forholdsvis ok kan jeg vel si, dog journalister fra andre aviser enn Nordfront nok hadde sutret for mindre. Da vi ble pågrepet oppførte de dog seg mindre begavet, da for eksempel samme personer ble visitert flere ganger før vi ble kjørt avgårde til politistasjonene.
Da du satt innelåst i cellen og antagelig hadde mye tid til å gruble, så du for deg at det skulle bli et slikt ufattelig mediehysteri?
Ja, jeg ante faktisk at media kom til å slå det opp ganske stort. Dette ettersom det gikk ganske voldsomt for seg, men også fordi det lett kunne vinkles til at alt var vår feil, da vi for engangs skyld var motdemonstranter og oppsøkte våre antagonister.
Føltes det der og da som at du hadde vært med på noe historisk?
Ja, det føltes som at det var noe spesielt som hadde hendt. Ingen annen nasjonalistisk organisasjon kan stille med et 40-talls aktivister, med den mentaliteten våre aktivister viste på søndag, i Stockholms gater. Det var en styrkedemonstrasjon, og jeg tror vi kommer til å fortsette å vokse i byen.
Allerede nå kan jeg bekrefte at flere mennesker har kontaktet oss og uttrykt berømmelse. Hva var det første du gjorde da du ble løslatt?
Da jeg kom ut, ble jeg møtt av kamerater som hadde blitt løslatt fra politistasjonen før meg. Ettersom politiet hadde beslaglagt de flestes sko, gikk vi og kjøpte nye. Senere møtte vi kamerater som hadde blitt løslatt fra andre steder i Stockholm, og dro videre til fengslingsmøtet som skulle holdes for de tre som systemet ville beholde varetektsfengslet. På kvelden bedrev vi aktivisme og overnattet senere hos en kamerat.
Hva tenkte du da du hørte at innsatsstyrkene hadde vært hos familien Hagberg?
Jeg ble sint over måten Johanna og barna hadde blitt behandlet på. Jeg antar at målet med å gå så hardt mot familien var å avskrekke Emil fra å fortsette kampen, men jeg vet at det snarere bare vil gjøre ham mer motivert til å kjempe videre når han kommer ut. Jeg tror heller ikke at Johanna kommer til å bli videre påvirket av det hele.
Kommer du til å legge ned ditt engasjement nå?
Nei. Motgang og prøvelser sveiser oss sammen og gjør Motstandsbevegelsen sterkere.
Hva tenker du om de mennesker som over hele landet har demonstrert mot «høyreekstrem vold», for mangfold og så videre?
Jeg synes det er en motbydelig samling av hyklere og opportunister.
Noe annet du vil tillegge?
Jeg synes dette er en veldig bra anledning for folk som enda ikke er organiserte, til å melde seg inn i Motstandsbevegelsen – for å vise at systemets hetskampanjer bare får oss til å vokse!
