HISTORIE Den 28. juli 1954 ble Venezuelas meget folkekjære tidligere president Hugo Chávez født – en mann som utfordret både USA og sionismen.
Hugo Chávez vokste opp i meget fattige forhold i en hytte sammen med sin mormor. Han var allerede som ung veldig interessert i historie, filosofi og politikk. En av hans mange forbilder var den venezuelanske frihetshelten Simón Bolívar. Denne personen kom også etterhvert til å påvirke Chávez’ politiske liv.
17 år gammel begynte Chávez sin militærutdannelse og ble deretter fallskjermjegeroffiser. Med sin anti-geriljaenhet bekjempet han den marxistiske geriljaen Bandera Roja. Senere ble han major ved militærhøyskolen. Her kom han i kontakt med flere militærmenn og sivilister som delte hans mer radikale politiske oppfatninger, og derfor etablerte han organisasjonen MBR-200 – Den bolivariske revolusjonære bevegelsen.
I 1989 gjennomførte Venezuelas daværende president nyliberale økonomiske reformer som førte til økt fattigdom i et allerede fattig land. Hundretusener av mennesker tok til gatene for å protestere. Regimet besvarte demonstrantene med vold og hundrevis av mennesker ble skutt ihjel. Det ble erklært unntakstilstand.
Under dette kaoset forsøkte Chávez og MBR-200 å ta makten gjennom et statskupp. Forsøket mislyktes og Hugo Chávez ble fengslet. Før han ble fengslet rakk han å tale i samtlige venezuelanske tv-kanaler og skapte dermed en folkehelt som ble meget populær. Allerede etter to år ble han sluppet fri på grunn av hardt press fra almenheten.
Etter dette begynte en politisk kampanje hvor han reiste land og strand rundt for å spre sine politiske idéer. I 1998 bar valgkampanjen frukter da Hugo Chávez ble valgt til Venezuelas president med 56,2% av stemmene. Posisjonen som president beholdt han gjennom flere valg frem til sin død i 2013.
Han var meget folkekjær og populær, spesielt blant de fattige delene av sitt folk. Politikken som Chávez førte var ikke feilfri, men kan nærmest ses som en slags søramerikansk versjon av nasjonalsosialismen.
Hugo Chávez gjorde mye bra for sitt folk, og en hel del – for omverdenen – kontroversielt. Chávez så til å delvis nasjonalisere oljeeksporten i Venezuela og gjorde slik at profitten fra oljeindustrien kom folket til gode. Han ville frakte hjem landets gullreserve og kritiserte åpent det globale banksystemet. Han kritiserte også USA og Israel og hadde god kontakt med deres uvenner Cuba, Iran, Syria og Libya under Ghadaffi.
I januar 2010 holdt Chávez en tale hvor han sa at det kapitalistiske systemet, «veien til helvete», markedsfører behovet for sigaretter og annen narkotika for å senere spre dem til fattige land. I samme tale fordømmer han importen av Barbie-dukker og oppfordrer den innenlandske lekeindustrien til å produsere dukker som ser ut som landets befolkning. Hugo Chávez har også oppfordret befolkningen til å slutte å drikke Coca Cola og istedet drikke fruktjuice som produseres av Venezuelas folk i hjemlandet.
I 2011 fikk Hugo Chávez diagnosen kreft av sine leger. Vel vitende om sine mange fiender grunnet sin politikk sa han: «Hadde det vært så rart om de [USA/Israel red. anm.] har oppfunnet teknologien til å spre kreft og vi ikke får greie på det før om 50 år?»
I to år kjempet Chávez mot kreften før den til slutt tok hans liv og etterlot et Venezuela i sorg.
Chávez’ etterfølger visepresident Nicolas Maduro gitt ut offentlig og sa at han var overbevist om at presidenten hadde blitt myrdet. Han sa: «Vi har ingen tvil om at Chávez ble angrepet med denne sykdommen. De gamle fiendene av vårt fedreland lette etter en måte å skade hans helse.» Han sammenliknet også Chávez’ død med Yassir Arafats (PLOs tidligere leder) som det mistenkes at ble forgiftet av det radioaktive stoffet polonium av den israelske etterretningstjenesten Mossad.
