«HOLOCAUST» Er «holocaust»-bløffen en «konspirasjonsteori»? Arjuna diskuterer emnet og gir deg svaret!
Ettergått med vitenskapelige metoder ville ikke «holocaust» holde særlig lenge; hadde man underlagt «holocaust» samme standard som andre historiske hendelser ville førstnevnte fort falle igjennom. Så hvordan kan den opprettholdes? Dette fordi det ikke er en «historisk hendelse», det er en talmudisk mythos. Den er reell for det jødiske folk, det er en del av deres historie og skjebne, integrert i deres sinn og ånd. Og vitenskapelige metoder lar seg ikke benytte på myter.
«Holocaust» er utelukkende basert på det som heter «anekdotisk bevis», det vil si personlige inntrykk og observasjoner, empirisk materiale er fraværende og dette har i det store og hele heller aldri vært problematisert. Når det gjelder den alvorligste anklagen, massedrap ved bruk av Zyklon B, så er disse begrenset til fire hoder (man kunne sagt åtte øyne, men mye av informasjonen er ikke observert personlig av disse fire jødiske individene): Rudolf Vrba, Alfred Wetzler, Arnost Rosin og Czesław Mordowicz. Alle skal angivelig ha rømt fra Auschwitz i tidsrommet 1943–1944 og deres «opplevelser» ble samlet i det som går under navnet «Vrba-Wetzler rapporten». Fra april 1944 til november samme år ble den omskrevet og bearbeidet flere ganger, og samtidig oversatt til tysk og engelsk. Rapporten inneholder til dels grove unøyaktigheter og flere åpenbare feil i sine beskrivelser, men man har likevel ikke fraskrevet denne totalt siden den har truffet på noen punkter og fordi mye av rapporten er basert på førstehånds- og andrehåndsvitner, ikke egne observasjoner. Således må man akseptere en betydelig feilmargin er det hevdet, dette skulle av en eller annen grunn faktisk gi den mer kredibilitet. Tre år etter at rapporten ble gjort kjent for omverdenen var staten Israel et faktum, etter at jødene i nesten 2000 år har ropt ut: «neste år i Jerusalem!»
Opprettelsen og opprettholdelsen av narrativet rundt «holocaust» fordrer faktisk ingen konspirasjon, slik det er definert: som en sammensvergelse av to eller flere individer. «Holocaust» trenger faktisk ingen individer overhodet for å bli etablert. Det trenger en første beveger som alle med interesser i materien kan orientere seg etter, innrette sin egen stemme overfor og henge seg på. Og hvis noen går i mot det etablerte narrativet, ved eksempelvis hevde at det for deres del kom vann ut av dusjene i de såkalte gasskamrene, så er dette bare ytterligere bevis på tyskernes ondskap. Å tvile på det etablerte synet på «holocaust» kan dermed ikke betegnes som en konspirasjonsteori, det er ingen teori og det var ingen konspirasjon. Mer må det kalles en strukturell (i motsetning til intensjonell) tilnærming: det var en forståelse for hva som var forventet av deg som jøde, du måtte gjøre det du kunne for å understøtte narrativet som ville hjelpe ditt folk. Rapporten forelå, det var bare å henge seg på, nå når anledningen bød seg. Som «anstendig» historieforsker var det likeledes en forventning, et underliggende press. Du visste hvilke rammer du hadde å jobbe innenfor, selv om dette ikke var uttalt.
Sammenlign dette med diskusjonen rundt «Scandinavian Star», som stadig oftere blir omtalt som en konspirasjon, og som per definisjon er en konspirasjonsteori. Det man kanskje ikke tenker over er at en konspirasjon i denne sammenhengen faktisk ville krevd betydelig mer ressurser, ville vært langt mer kompleks og faktorer som kunne gå galt ville vært betydelig flere, enn for å etablere og opprettholde myten rundt «holocaust». Har man som utgangspunkt at brannen på Scandinavian Star var en konspirasjon, med mål om utbetaling av forsikringspenger, så ville dette måtte involvere rundt 15 personer, og disse 15 ville ikke ha noe annet felles enn et ønske om rikdom. Ingen utsikter om et eget hjemland, ingen felles etno-/religiøs identitet, ingen forventning om status som evig offer med alle fordeler det impliserer. Disse 15 ville videre tilhøre tre ulike nivå i et hierarki og tre ulike interessesfærer som i andre henseender ville stå i et motsetningsforhold til hverandre: mannskapet på båten (ca. 10 stk.), eierne (tre stk.) og forsikringsselskapet (1 person). Hvordan disse kom i kontakt med hverandre, hvordan de opprettet tillit til hverandre, hvordan man la frem planene for å brenne i hjel nærmere 200 uskyldige liv for penger, er en gåte.
Konspirasjonsteorien går som følger: den jødiske eieren av det danske forsikringsselskapet Skuld, Hans Levy, forsikrer Scandinavian Star for omtrent dobbelt så mye som ville vært normalt, og går dermed i mot rådene fra sin egen havarisjef Erik Stein som finner skipet i så dårlig forfatning at han ikke engang vil ha det på sjøen, langt mindre forsikret. Forsikringen ble tegnet av eierne Henrik Johansen, Ole B. Hansen og Niels Erik Lund. Brannen(e) ble startet av ca. 10 personer fra mannskapet. Forsikringssummen (ca. 200 millioner kroner eller ca. 350 millioner med dagens kurs) ble etter brannen utbetalt etter et tidligere avtalt forhold.
