«Holocaust» er en bløff!

«HOLOCAUST» I anledning at det i dag er Den internasjonale holocaustdagen publiserer Frihetskamp en lengre artikkel om «holocaust».

And if all others accepted the lie which the Party imposed – if all records told the same tale — then the lie passed into history and became truth

George Orwell, 1984

Jeg husker det fortsatt. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke bilder som ble vist, men jeg husker hendelsen godt likevel. Jeg gråt og var omtrent ti år gammel og hadde for første gang sett hvordan «nazister» forsøkte å utrydde jødene.

Mitt første inntrykk av «holocaust» kom som et sjokk. Året var en gang rundt 1994.

Så gikk det omtrent syv år og året var 2001 eller noe slikt. Som elev på videregående skole hadde jeg støtt borti «flerkulturen» siden jeg hadde erfaringer fra sommerferien – man kunne se en klar og tydelig forskjell mellom homogene tettsteder og byen som jeg bodde i, Malmø. Det var tryggere og lykkeligere der «flerkulturen» enda ikke hadde kommet.

Etter i 12-årsalderen å ha blitt jaget av «ungdomsgjenger», sett kompiser bli sparket bevisstløse av «ungdomsgjenger», gått på en veldig «multikulturell» skole og sett problematikken på nært hold, så kom jeg i kontakt med nasjonalister for første gang. Vi var imidlertid unge, rundt 15 år. Gjennom en slik bekjent kunne jeg da handle alternativ litteratur, i dette tilfellet en skrift kalt Holocaust gransket av Jürgen Graf.

Jeg kunne knapt tro det jeg leste! Det var først etter at jeg hadde lest denne teksten at jeg begynte å forstå hvilken i bunn og grunn løgnaktig tid vi lever i. Jeg begynte å tvile på historiebøkene og det som ble vist på TV.

Det var teksten Holocaust gransket som fikk meg til å se i en bestemt retning – mot de som eier massemedia og styrer Hollywood. Et klart og tydelig mønster gikk opp for meg da jeg satte meg inn i spørsmålet.

Jeg forstod sakte, men sikkert at disse bedrev en enorm manipulasjon av hvite menneskers bevissthet, og at de førstnevnte også var skyldige i gjennom sine massemedier å ha lurt vårt folk til å omfavne «flerkulturen».

1. Under emnet «holocaust» fant jeg ut følgende:

• Det finnes ingen tekniske bevis for at «Holocaust» har funnet sted, noe som verdens fremste «Holocaust»-ekspert innrømmet da han ble kryss-forhørt.
• Det finnes ingen fotografier eller filmer av gasshenrettelser.
• Leirkommandanten i Auschwitz, Rudolf Höss, sin innrømmelse var presset frem med brutal tortur – innrømmelsen utgjør et av fundamentene for «holocaust».
• Det finnes ingen fungerende gasskammere. Det finnes ikke engang forekomster av hydrogencyanid i de påståtte «gasskamrene» i Auschwitz. Zyklon B ble brukt for å avluse klær, og i disse avlusningskamrene var hydrogencyanid-innholdet «off the scale» da det ble gjennomført tester. Det var altså for å bevare helsen til fangene i konsentrasjonsleirene som hydrogencyanid, i form av Zyklon B-pellets, ble brukt til å drepe lus og motvirke tyfus-epidemier. Hverken «holocaust»-troende historikere eller «fornektere» hevder imidlertid at mennesker ble gasset i gasskamrene som var ment for klesplagg.
• Bildene av døde lik er tyfusoffer fra krigens sluttfase da de allierte bombet i stykker den tyske infrastrukturen. Noen ganger har også døde tyskere feilaktig blitt kalt for døde jøder.
• Vitnemålene om «holocaust» var fra begynnelsen av et ormebol av løgner — det tok lang tid etter krigen å samle dem.
• Det er strenge lover i noen land mot «Holocaust»-fornektelse. Et nylig eksempel: hvorfor dømmes i dag 73-åringer til 12-års fengselsstraffer for tankekriminalitet?

2. Revansje – historielæreren begynte nesten å gråte

Året må ha vært 2001. En oppgave i historieklassen på videregående var at alle elever skulle holde et individuelt foredrag. Jeg valgte emnet «holocaust». Da jeg valgte emnet, var det altså snakk om et foredrag ut fra et «troende perspektiv». Men slik gikk det ikke.

Jeg husker fortsatt hvor stille det var i klasserommet da jeg leste følgende tekst høyt:

Som det fremgår av bevarte nedtegnelser fantes det ingen annen vei fra «gasskammeret» til krematoriet enn med en heis som var 2,1 meter lang og 1,35 meter bred. Denne kunne transportere maks fire lik pluss heisoperatøren. Stor hast var krevet ved transporten av de døde til krematoriet, for neste omgang dødskandidater sto allerede og ventet fremfor «dusjen». Forsommeren 1944 skal jo oppimot 12 000, eller ifølge andre «historikere» opptil 24 000 mennesker, ha blitt gasset daglig. At dusjen ikke var noen dusj, merket ikke de enfoldige stakkarene. Man hadde nemlig trykket såper, ifølge andre «øyenvitner» juksesåper, og frottéhåndklær i hendene på dem. Mens de tålmodig ventet, pendlet heisgutten hundre ganger opp og ned mellom gasskammeret og krematoriet og håndterte uten avbrudd zyklongjennomsyrede lik midt i et zyklonmettet miljø uten å ta skade av det!

Min historielærer var en middelaldrende kvinne som antagelig var godheten selv. Hun var også naiviteten personifisert, og jeg er overbevist om at hun så på seg selv som en «humanist» eller noe deromkring. Etterpå var denne kvinnen i sjokktilstand. Hun var merkbart opprørt, og jeg husker hvordan hun ble blank i øynene. Selv om hun ikke gråt, var det ikke langt fra at tårene begynte å trille.

Det var ikke min hensikt å gjøre henne trist, men nå i ettertid hører jeg Yuri Bezmenovs ord om at «they are programmed to think and to react to certain stimuli in a certain pattern», når jeg tenker på hennes reaksjon. Hun lurte på hvor jeg hadde fått opplysningene mine fra. Jeg viste henne da skriften og sa at hun kunne få låne den og lese den selv. Hun lovet meg at hun skulle lese den, hvorpå leksjonen ble avsluttet. Etter timen fikk jeg faktisk ros av flere i klassen.

Ved neste historietime fikk jeg tilbake skriften. Jeg husker at hun ikke hadde lest den, selv om hun hadde lovet. Grunnen til at hun nektet å lese den, var at «han som har skrevet den var en ekstremist». I stedet lurte hun på om jeg var medlem av noe «nazistisk parti».

Hun kunne altså ikke kommentere det som sto i den – hun nektet rett og slett å lese skriften!

3. Hvorfor satt jøder i konsentrasjonsleirer?

Svaret på dette spørsmålet finner vi i hendelser som skjedde i USA våren 1933. Direkte etter at nasjonalsosialistene i Tyskland hadde vunnet makten, startet jødiske massemøter i USA. Den 24. mars rapporterte den britiske avisen The Daily Express: «Judea Declares War on Germany – Jews of All the World Unite in action». Artikkelen beskriver en kommende hellig krig mot Tyskland hvor alle verdens jøder forener seg i finansiell krigføring mot landet.

Fra det samme møtet rapporterte den jødiske avisen Natscha Retsch:

The war against Germany will be waged by all Jewish communities, conferences, congresses … by every individual Jew. Thereby the war against Germany will ideologically enliven and promote our interests, which require that Germany be wholly destroyed. The danger for us Jews lies in the whole German people, in Germany as a whole as well as individually. It must be rendered harmless for all time … In this war we Jews have to participate, and this with all the strength and might we have at our disposal.

Videre beskrives det hvordan verdens 14 millioner jøder står samlet i sabotasjekampanjen mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. Tyskerne klarte imidlertid å forhandle seg til at de økonomiske sanksjonene skulle løftes, mot at jøder skulle få emigrere med alle sine ressurser intakte, noe som også skjedde frem til 1940/41.

Ingen nekter for at de krigerske jødene ble plassert i konsentrasjonsleirer. På samme måte internerte USA japanere ettersom de ble ansett som en trussel mot den indre sikkerheten. På samme måte ble også kommunister i Finland internert etter den finske borgerkrigen. Konsentrasjonsleirer kan i et globalt perspektiv anses å være vanlig.

Det er dokumentert at tyskerne straffet hardt, til og med med dødsstraff, ansatte som ble tatt for å behandle fanger i konsentrasjonsleirene dårlig.

4. «Holocausts» mest utrolige vitnemål

Nettsiden Balder.org har samlet mange av de mest utrolige vitnemålene som konsentrasjonsleir-jøder har avgitt.

Her kommer noen eksempler: schäferhunder med gifttenner; lampeskjermer av menneskehud; jøder som ble gasset seks ganger og overlevde; jøder i Buchenwald som daglig ble slengt inn i et bur og revet i stykker av en bjørn og en ørn; og så videre. Og nei, jeg tuller ikke!

I et intervju som utrolig nok er publisert i New York Times, 1988, og har overskriften «Time ’Too Painful’ to Remember», vitner «overleveren» Morris Hubert om følgende:

Later, Mr. Hubert was sent to Buchenwald. «In the camp there was a cage with a bear and an eagle», he said. «Every day, they would throw a Jew in there. The bear would tear him apart and the eagle would pick at his bones.» «But that’s unbelievable», whispered a visitor. «It is unbelievable», said Mr. Hubert, «but it happened».

Her er hele listen over makeløse vitnemål fra leirene; les med dine egne øyne:

• Moshe Peer’s astounding Holy Shoah tale – Gassed six times by the Nazis and survived!! – Claims people were murdered in gas chambers at Bergen-Belsen
• William Lowenberg’s astounding Holocaust tale – Had a magic thirst-quenching pebble, did not drink water, survived on his saliva for 3 years
• Yankel Wiernik’s Holotale – Babies torn in half, woman leaps 10 ft barbed-wire fence, guards nail inmates’ ears to walls, jews roasted on giant outdoor hibachis
• Jews were genocided at Auschwitz by rail cars that dumped people directly into the ovens
• Testimony from the Eichmann Trial by Leon Wells – Dug up and burned bodies, used bone-grinding machine, ate lunch on top of corpses
• Irene Zisblatt’s incredible Holocaust tale- Ate and retrieved diamonds from feces, had 2 post-sterilization children, weighed 40 lbs when liberated
• Rivka Yosselevska’s absurd Holocaust fable – Escaped biting jew corpses, witnessed geysers of blood
• Katalin Weinberger’s HolyCo$t tale- Saved life of her sister by »burying her in ground for 30 days with a pipe sticking up through soil to breathe»
• Abe Price’s holofable – Survived 5 straight days without water; »For three years, didn’t see a child under 16 or an adult older than 40″ at Auschwitz
• Auschwitz genocide via electric conveyor belts
• Frida Herskovits’ incredible Holocaust™ tale: German shepherds tear baby out of mother’s womb, human skin used to make lampshades and picture frames
• NY Jews play cards and tell Holohoax stories – Morris Hubert says a jew was thrown into a cage with a bear every day at Buchenwald

• Yanina Cywinska’s Holocaust tale-»Nazis paraded around briefcases and lamps made of human skin while washing their bodies with soap from Jewish bone»
• Jewish Soviet Psych Warfare Propagandist Vasily Grossman: »The Hell of Treblinka» – 3 milion exterminated, Jews roasted on giant outdoor hibachis
• Elie Wiesel on the »baby burning pits» at Birkenau
• Judith Perlaki’s tale – Auschwitz gas chambers »as long as 50 football fields», Germans »tied women’s legs together to stop them from having babies»
• Holo circuit star David Faber’s tale – »saw Nazis throw baby alive into flames of crematorium oven», survived 8 concentration camps
• Eva Olsson’s ludicrous Holohoax tale – »Gas chambers» and »Five children at a time burned alive in crematoriums» at Bergen-Belsen
• Yitzchak Ganon’s Holocaust tale – Kidney removed without anaesthetic at Auschwitz, last seen »pulsating in the hand of Dr. Mengele»
• Elane Geller’s tale – Survived on 400 calories a day, ate toothpaste and drank urine, had rats in hair, fertilizer made from jew bones
• Susan Cernyak-Spatz’s tale – Ate »sawdust salami», jews went to gas chambers »willingly», »whole German nation clothed by clothing from dead jews»
• Fania Wedro’s incredible Holohoax Survivor fairy tale – Lived in forest for almost 2 years, sleeping in pits with dead bodies
  Max Globan’s Holocaust story – »We ate lunch on top of dead bodies» – Saw »scratch marks of fingernails in concrete wall of gas chamber»
• Holohoaxer »survivor» Fred Schiefler speaks to Arizona high schoolers – Saw the »jew soap», says »3-4 thousand jews gassed from shower heads in 15-20 minutes»
• Eva Mozes Kor’s sad Holohoax story – saw two twins sewn together by Dr. Mengele
• Absurd Ho£ocau$t™ stories of Nazi medical experiments – Nazi »electric machine to collect the sperm of jews», Attack dogs with poison on their teeth
• Emmaly Reed’s tale – Imprisoned for 12 years, had tattoo removed, slept in mud and feces, weighed 32 pounds at 15 yrs old when liberated
• Murray Goldfinger’s tale – Miraculously survived when »bullet bounced off his skull» and »American planes spotted his impending execution»
• Wilhelm Brasse’s comical tale – »photographed the horrors of Auschwitz, film survived burning in oven because it was flameproof»
• Steven Ross’ sad tale – »To survive, we were resorting to cannibalism»; Shows kids animal figurines »made from the crushed bones of Jews»
• Simon Rozenkier’s Shoah tale – »Mengele cut the hump off a hunchback, Nazis sterilized Jews and Gypsies with X-rays to the genitalia»

5. Tallet 6 000 000 og befolkningsstatistikk

Etter at tyskerne hjalp jøder med å utvandre med ressursene sine intakt, så mener «overlevende» at de førstnevnte gjorde helomvending i 1941. I stedet skal tyskerne da ha begynt å massemyrde jøder, hovedsakelig med hjelp av gasskammer og Zyklon B, gassen som tyskerne flittig brukte for å motvirke utbrudd av sykdoms-epidemier i konsentrasjonsleirene.

I 1941 påstås det altså at «holocaust» begynte, og antallet jødiske dødsofre endte merkelig nok på tallet 6 000 000, et tall som stammer fra jødiske religiøse skrifter, kabbalaen.

Et søk i den jødiske avisen New York Times finner 237 treff som handler om 6 000 000 jøder som på forskjellige måter fordrives, utryddes, sulter og så videre – mellom årene 1860 og 1938! Et søk i tjenesten Library of Congress etter «6 000 000 jews» frembringer ikke mindre enn 85 treff – mellom årene 1847 og 1921!

Det var cirka tre millioner jøder som levde i de områdene som ble okkupert av Det tredje riket, da det var på sitt største. Likevel rapporterte den vesttyske regjeringen den 30. juni 1965 at cirka 3 375 000 «overlevende» hadde søkt om «overlevelsespensjon». Det finnes også befolkningsstatistikk tilgjengelig fra den aktuelle perioden:

6. To interessante dokumentarer

Det finnes et hav av dokumentarer som raserer det korthuset som «holocaust» er. Blant annet The Truth Behind The Gates of Auschwitz av David Cole, som handler om da han dro til Auschwitz for å undersøke de påståtte gasskamrene.

Cole er selv jøde og ble senere tvunget til å gå under jorden etter at han hadde laget dokumentaren. Dette fordi han ble truet på livet av «antirasistiske» organisasjoner.

Se dokumentaren her:

Den andre dokumentaren er The Leuchter Report, der den uavhengige gasskammer- og henrettelseseksperten Fred Leuchter forteller om funnene sine. Leuchter dro ned og undersøkte de påståtte gasskamrene og kom frem til at det var «galskap» bare å tro at rommene kunne ha vært brukt til å henrette folk.

I et intervju fra 2001 sier Leuchter følgende:

Jeg konstruerte og produserte henrettelsesutstyr her i USA til fengslene som henretter forbrytere. Som et ekspertvitne vitnet jeg i flere domstoler her i USA, og jeg var, og er fortsatt, det eneste ekspertvitnet som har blitt tillatt å vitne i føderale domstoler når det er snakk om henrettelsesteknologi. Basert på dette ble jeg kalt inn til å vitne i domstolen i Toronto, i Ernst Zündels andre rettssak. I denne sammenhengen gav jeg informasjon angående de påståtte gasskamrene i Auschwitz, Birkenau og Majdanek.

Jeg ble sendt til Polen for å undersøke anleggene. Jeg undersøkte de tre stedene. Jeg utførte kriminaltekniske undersøkelser som ble testet i et kjemisk laboratorium. Og sluttresultatet ble at ingen av anleggene som jeg undersøkte hadde noen form for avlagring fra gassene … og det skulle ha blitt funnet store mengder av slike avlagringer, med tanke på de avlagringene som jeg fant i avlusningskamrene.

Når det kommer til anleggene, var ingen av dem ifølge min vurdering i stand til å utføre gasshenrettelser. Det skulle ha vært som om noen hadde brukt stuen sin til å henrette noen … det hadde endt med at personen hadde drept seg selv, sin familie og halve gaten utenfor.

Resultatet av Leuchters prøver ble bekreftet da den tyske kjemikeren Germar Rudolf utførte liknende tester av «gasskamrenes» vegger, og fikk samme resultat.

Se dokumentaren her:

7. Jøder forsøkte å utrydde tyskerne – på ordentlig

Morgenthauplanen ble laget av jødene Henry Morgenthau Jr. og Harry Dexter White sommeren 1944 og beskriver utryddelsen av Tyskland og dets befolkning. Planen ble presentert den 2. september 1944 og innebar en bevisst utrydding av millioner av tyskere. Få mennesker har undersøkt dette nedtystede og bortglemte utryddelsesforsøket.

En som derimot gjorde dette, er historikeren James Bacque som skrev to bøker om emnet. Bacque kom frem til at «minst 9,3 og muligens så mange som 13,7 millioner» tyskere døde mellom 1945 og 1950.

Den amerikanske presidenten, Franklin D. Roosevelt, viste raskt støtte for planen. Ved en samtale med Morgenthau har Roosevelt blitt sitert på følgende, fra 1944:

Vi må være harde med tyskerne, og jeg mener ikke bare nazistene. Vi må enten kastrere hele det tyske folket eller behandle dem på en slik måte at de ikke kan fortsette å reprodusere mennesker som vil fortsette på veien de har gått tidligere.

Planen møtte hard motstand i Roosevelts egen regjering. Krigsministeren Henry L. Stimson kommenterte at han:

… enda ikke hadde møtt en mann som ikke var forferdet over finansdepartementets kartagiske holdning. Det er semittisme gal etter hevn og det legger grunnlaget for en ny krig med den kommende generasjonen.

Den amerikanske statssekretæren Cordell Hull var så opprørt av planen at han begjærte avskjed. Hull spådde at det eneste som ville være igjen av Tyskland, var jordbruksland, og kun 60 prosent av befolkningen kunne overleve av jorden, de resterende 40 prosentene skulle dø.

Like etter undertegnelsen av planen ble dokumentet lekket til pressen. Den tyske statsledelsen brukte de lekkede dokumentene til å styrke kampviljen blant troppene. Joseph Goebbels kommenterte: «Jøden Morgenthau vil gjøre Tyskland til et eneste stort potetland». Den tyske avisen Völkischer Beobachter skrev: «Roosevelt og Churchill blir enige om jødisk mordplan!» Den tyske kampviljen på vestfronten fikk et kraftig oppsving. Roosevelts svoger, oberstløytnant John Boettiger, vitnet om at Morgenthauplanen var verdt «30 divisjoner» ved fronten.

De to frimurerne, Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt, måtte på grunn av planen tåle mye kritikk på hjemmebanen. Den amerikanske kritikken var så hard at Roosevelt nektet at han hadde godkjent noe slikt. På grunn av den harde opinionen hjemme følte de seg tvunget til offisielt å skrote planen.

En alternativ plan ble i stedet laget. For å bedre kunne holde den hemmelig ble planleggingen lagt til det amerikanske militærets hovedkvarter. Den nye planen ble kalt for Chiefs of Staff directive 1067 (JCS 1067). Direktivet var hovedsakelig den samme planen som hadde blitt laget av Morgenthau.

Under møtene med general Dwight Eisenhower hadde Morgenthau drevet lobbyarbeid for sitt syn på hvordan Tyskland skulle behandles. I Eisenhower fant Morgenthau en likemann i sitt tyskerhat. Eisenhowers uttalelse om Tyskland bekrefter dette:

Det tyske folket skal ikke unngå personlig skyld. Tysklands mulighet til å føre krig må elimineres totalt. Visse grupper mennesker må straffes spesielt. Den tyske generalstaben må bli fullstendig eliminert. All dokumentasjon må ødelegges og individene spres så de ikke kan fungere som en enhet.

Etter den tyske kapitulasjonen ble JCS 1067 iverksatt i den amerikanske okkupasjonssonen. Under ledelse av den jødiske obersten Bernard Bernstein sendte Morgenthau et stort antall «rådgivere» til okkupasjonsmyndigheten. Disse ble på folkemunne kalt «Morgenthaus gutter». Disse rådgiverne hadde i oppgave å se til at JCS 1067 ble fulgt så nøye som mulig. Direktivet gjaldt frem til 1947. Ved innførselen av det nye okkupasjonsdirektivet begjærte «Morgenthaus gutter» avskjed alle ihop. Som et siste farvel til landet som de hatet så dypt, så de til å totalt ødelegge det gamle tyske banksystemet.

Befolkningens krisesituasjon etter kapitulasjonen ble mange ganger forverret av de drakoniske reglene som var satt opp i direktivet. Det var totalforbud for import – blant annet ble store deler av den hollandske matproduksjonen sendt til søppeldynga fordi de ikke fikk eksportere overskuddet til Tyskland. Store mengder matpakker ble samlet inn av Røde Kors for å bli distribuert til den trengende sivilbefolkningen. Pakkene ble imidlertid aldri slupper inn, men ble returnert til avsender og måtte stå der og råtne.

En annen del av planen var reklassifisering av de tyske krigsfangene til «Disarmed Enemy Forces». Med dette kunne Eisenhowers okkupasjonsmyndigheter unngå reglene for krigsfanger i Genèvekonvensjonen. Den kanadiske historikeren James Bacque hevder i sin bok Other Losses at oppimot 1,7 millioner tyske soldater på denne måten med vilje ble sultet ihjel i amerikanske leirer.

Journalisten Peter Worthington hos avisen Ottawa Sun undersøkte forfatterens påstander og skrev en artikkel om saken:

Det er vanskelig å komme til en annen konklusjon enn at Dwight Eisenhower var en krigsforbryter av episke dimensjoner. Hans (DEF) politikk tok livet av flere tyskere i fredstid enn det falt på den vesteuropeiske slagmarken. I mange år har vi gitt russerne skylden for de 1,7 millioner savnede tyske krigsfangene. Ikke før nå har noen gravd dypt nok.

Ved Potsdamkonferansen sommeren 1945 besluttet seiersmaktene endelig hvordan Tyskland skulle avvikles. Mye av Morgenthaus opprinnelige plan ble her satt ut i live.

Seiersmaktenes hensynsløse behandling av Tyskland beskrives av James Bacque i hans andre bok Crimes and Mercies: The Fate of German Civilians Under Allied Occupation, 1944–1950:

Mer enn ni millioner tyskere døde som et resultat av de alliertes bevisste sult- og fordrivningspolitikk etter krigen – en fjerdedel av landet ble annektert, og rundt 15 millioner ble fordrevet i den største etniske rensningen menneskeheten har opplevd. Over to millioner av disse, mange kvinner og barn, døde langs veiene eller i konsentrasjonsleirer i Polen og andre steder. Vestens regjeringer fornekter fortsatt at disse personene døde.

8. Hva har Europa lært av «holocaust»?

Jo, at hvis vår filmindustri, aviser og radio er i hendene på andre enn oss selv, så har disse makt til å forvrenge historien og forvandle makabre løgner til sannhet i folks bevissthet.

Propagandaen om «holocaust» har blitt spredd på en hensynsløs måte og med et ekstremt ondskapsfullt mål. Selv om lærere bare har akseptert og repetert denne løgnen, så gjør også de seg skyldige i meningsundertrykkelse når de ikke aksepterer at elever har forskjellige syn på «holocaust».

I praksis er «holocaust» en moderne statsreligion hvis presteskap først og fremst utgjøres av jødisk massemedia, prostituerte politikere, skattefinansierte myndigheter og lærere på skoler som fullstendig mangler akseptable bevis for sine prekener. Det er derfor mennesker som «fornekter» denne religionen, straffes, på samme måte som «kjettere» ble straffet tidligere.

I for eksempel Tyskland risikerer «fornektere» opp mot fem års fengsel for hver forseelse! «Fornekter» en tysk borger «holocaust» fire ganger, risikerer han eller hun altså 20 år bak murene. Og dette skjer også. Horst Mahler ble nylig dømt, som 73-åring, til fengsel i 12 år!

9. Vi skal aldri la det skje igjen

De virkelige gjerningsmennene er de som bevisst har løyet og konstruert løgnen for å tjene et ondskapsfullt mål. Det mest usmakelige er at løgnen systematisk brukes som et ideologisk våpen som først og fremst rettes mot og rammer unge mennesker, med hensikt å mentalt lenke og kollektivt legge skylden på deres unge sinn.

Propagandaen har også fått det tyske folket til å skamme seg over sine forfedre – for forbrytelser som de ikke engang har begått. Andre verdenskrig er en historie for en annen gang, men for de som vil ha en bøtte isvann i ansiktet, så finnes det en vanvittig god dokumentar, The greatest story never told, som er på seks timer. Selv i dag betaler Tyskland «overlevendepensjoner» til «overlevende», og også staten Israel hviler på den historiske korrektheten til «holocaust».

I dag føler jeg avsky for at denne makabre «holocaust»-løgnen ble presset nedover halsen på meg og mine klassekamerater. Dessuten er det høyst usmakelig og uheldig at profesjonelle løgnere systematisk reiser rundt og lyver på skoler. Det mest oppsiktsvekkende er at disse løgnerne dessuten har mage til å ta utpressingspris for å skamløst stå på scenen og lyve for unge mennesker.

I fremtiden vil mennesker huske «holocaust» som den største bløffen i verdenshistorien. Dette på grunn av modige mennesker som blant annet Sylvia Stolz, Austin App, David Irving, Douglas Christie, Germar Rudolf, David Cole, Ernst Zündel, Robert Faurisson og Horst Mahler – hvorav sistnevnte sannsynligvis kommer til å dø bak murene.

Det er på tide at Europas sønner og døtre på bred front sprer sannheten om denne monstrøse «holocaust»-bløffen som er diktet sammen av mennesker som ønsker å utrydde oss på alvor. Fortell din familie, dine skolekamerater og arbeidskolleger – fortell alle om dette. Vi kan ikke la løgnen triumfere lenger.

Les også:
«Holocaust»