HISTORIE Den 14. september 1933 ble HMS «Gotland» sjøsatt. Skipet er det eneste flymaskinbærende krigsskipet som har tjenestegjort i den svenske marinen.
Etter analyser fra første verdenskrig kom den svenske forsvarsledelsen frem til at fly ville komme til å spille en stadig større rolle i fremtidige kriger. I 1925 ble det opprettet en komité for å lage et forslag til et nytt flymaskinbærende skip. Komiteen kom opp med flere forslag iløpet av et par år, som alle bortsett fra det siste fikk avslag.
Riksdagen stemte i 1927 gjennom det siste forslaget som ble laget. Skipet som skulle bygges var en krysser på 5 500 tonn som skulle være utrustet med åtte fly. Akterdekket på skipet skulle utrustes med to katapulter som flyene skulle ta av med. Skipets maskineri var tenkt å gi en toppfart på 29 knop. Budsjettet for skipsbyggingen ble satt til 16,5 millioner kroner (ca. 650 millioner i dagens valuta).
Etter at anbud hadde kommet inn ble det innsett at det prosjekterte budsjettet ville sprekke hvis den bestemte planen ble fulgt. Konstruksjonen til skipet ble derfor revidert og gjort 10 meter kortere og 700 tonn lettere. De var også nødt til å ta bort et av de planlagte kanontårnene og en av katapultene.
Skipets maskineri besto av fire oljedrevne dampovner som leverte damp til to DeLaval-turbiner. Maskineriet produserte ca. 33 000 hestekrefter.
På skipets akterdekk ble flystasjonen plassert, hvor katapulten og flyene var basert. Katapulten hadde en 22 meter lang startbane når den var utfelt. Skipet kunne bære maksimalt åtte fly av typen Hawker Osprey (i Sverige kalt S9). Ytterligere tre fly kunne i nødssituasjoner medbringes, men da kunne ikke katapulten brukes. Flyene kunne ikke lande på skipet etter ferdig oppdrag, men landet på vannet og ble løftet ombord igjen av en heisekran.
S9-flyene var hovedsakelig for rekognosering- og jageroppdrag. Flyet var lett utrustet med to maskingevær og hadde en makshastighet på 270 km/t.
I tillegg til flyene var skipet bevæpnet med seks stykk 15,2-cm kanoner i to dobbeltårn og to kasematter. Utover hovedartilleriet hadde skipet åtte luftvernkanoner i to forskjellige kalibre.
Den 14. september 1933 ble skipet sjøsatt ved Götaverken i Göteborg. Kronprins Gustav Adolf var på plass og døpte skipet HMS «Gotland». Etter utprøvninger av skipets systemer ble det levert til marinen i desember 1934, og samtidig ble det satt i tjeneste som sjefsfartøy i kystflåten.
Da andre verdenskrig brøt ut var HMS «Gotland» det mest moderne av alle fartøyene til marinen og den eneste krysseren som var fullt utrustet og i tjeneste. Etter et kortere opphold på et skipsverft var HMS «Gotland» atter i tjeneste i 1941. Under en øvelse i mai 1941 siktet skipets fly de tyske krigsskipene «Bismarck» og «Prins Eugen» på vei mot sitt oppdragsområde. Skipsledelsen rapportere inn hva de hadde sett til hovedkvarteret; disse opplysningene kom under uklare omstendigheter frem til den britiske ambassaden i Stockholm. HMS «Gotland» spilte derfor (dog utilsiktet) en avgjørende rolle i hendelsene som førte til at britene sank «Bismarck» i slutten av mai.
På vinteren 1943–44 ble det gjort en generell gjennomgang av HMS «Gotland» og det ble kommet frem til at skipets fly måtte moderniseres og katapulten byttes ut. Under forholdene som rådde på den tiden ble ikke dette ansett gjennomførbart, og det ble besluttet å erstatte flyene med luftvern. Det ble montert seks Bofors 40-mm kanoner i tre gyrostabiliserte affutasjer på flydekket. Det ble også plassert ytterligere luftvern andre steder på skipet. Etter ombyggingen ble HMS «Gotland» reklassifisert til luftvernkrysser. Ytterligere en ombygging fant sted i 1953 da det ble installert stridsledelses- og radaranlegg ombord.
Under sin tid i den svenske marinen ble det gjennomført et stort antall lengre reiser med HMS «Gotland». Den siste langreisen ble gjennomført på vinteren 1955–56 og gikk til Afrikas vestkyst og hjem igjen. Etter hjemkomsten ble HMS «Gotland» satt i beredskap hvor hun var frem til hun ble kassert den 1. juli 1960.
