HISTORIE Den 20. april 1889 ble nasjonalsosialismens grunnlegger, Adolf Hitler, født i Braunau. Hitler var kunstner, politiker, forfatter, feltherre og folkeleder.
Den andre verdenskrig
Byen Danzig, med en tysk befolkning på over 90 prosent, hadde ved Versaillesfreden blitt overgitt til Polen. Formelt var byen en «fristad» under beskyttelse av Folkeforbundet, men byen tilhørte de facto Polen. I løpet av våren og sommeren i 1939 pågikk det forhandlinger som, gjennom byggingen av en motorvei, var ment å åpne et «lufthull» mellom Tyskland og Danzig, og slik gi byens tyske befolkning beskyttelse. På grunn av britiske og franske garantier til den polske regjeringen avviste man alle tyske forhandlingskrav.
Den 1. september i 1939 innleddes stridigheter mellom tyske og polske tropper, og krigen var dermed et faktum. Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland noen dager senere. Polen ble raskt okkupert av de tyske troppene og kapitulerte den 6. oktober 1939. Adolf Hitler hadde allerede i september tenkt å tilby Frankrike og Storbritannia fred. Hitler måtte gjenta sitt forslag om fred opptil flere ganger i løpet av krigen. Han betraktet britene som et broderfolk og ønsket aldri krig med landet. Da Winston Churchill kom til makten i England, ble ikke disse fredsforslagene så mye som vurdert engang. Churchill var tyskhater fra gammelt av, og så på Tyskland som en trussel mot den britiske verdensdominansen.
Den 6. april avgikk startskuddet for Operation Weserübung, invasjonen av Norge og Danmark, hovedsakelig som et svar på britiske ekspansjonsplaner i nord. Stridene i Norge pågikk frem til 10. juni 1940. De tyske styrkene åpnet ytterligere en front mot fienden den 22. mai, da man angrep Frankrike. Den franske og den britiske hæren ble raskt overvunnet, og Frankrike søkte om fred den 16. juni. Hitler tok den avgjørelse at fredsforhandlingene skulle holdes i Compiègneskogen, i samme togvogn som de tyske forhandlerne hadde blitt tvunget til å skrive under på den fornedrende fredsavtalen i 1918.
I februar 1941 ankom en tysk militær ekspedisjonsstyrke, under ledelse general Erwin Rommel, til Afrika for å bistå sine italienske våpenbrødre. Takket være de tyske forsterkningene kunne man drive britene til en lang retrett. På grunn av italienske nederlag i Italias krig med Hellas var Hitler tvunget til å igjen bistå Italia. Tyske tropper beseiret både Hellas og ilandstegne briter uten store anstrengelser. Samtidig med kampanjen mot Hellas ble et britiskstøttet militærregime i Jugoslavia styrtet. SS-kapteinen Fritz Klingenberg og ti soldater inntok den jugoslaviske hovedstaden Beograd den 12. april i 1941. Jugoslavia kapitulerte mindre enn en uke senere.
Den 22. juni 1941 inleddes verdenshistoriens største felttog da den tyske krigsmakten påbegynte Operation Barabossa – invasjonen av Sovjetunionen. De tyske styrkene avanserte i hurtig tempo på alle fronter, og slo ut store mengder sovjetiske styrker. Allerede under høsten 1941 stod man ved Moskvas porter. Takket være store forsterkninger fra asiatiske tropper kunne Sovjet holde tilbake de tyske troppene og til og med gå til offensiv. Tyskland erklærte krig mot USA i desember 1941, etter at Japan hadde gjort det samme.
Til den tyske sommeroffensiven i 1942 endret Hitler sine planer. Målet for denne offensiven var ikke å ta Moskva, men de viktigste oljefeltene i Kaukasus. Under sensommeren nådde man byen Stalingrad, der en meget hard strid ble utkjempet. Her skulle de tyske troppene lide sitt første store nederlag da forræderen Friedrich Paulus kapitulerte med hele den tyske 6. arméen.
Etter nederlaget i Stalingrad anså den tyske ledelsen at det ikke var noen grunn til å forsøke å pynte på sannheten. Tvert imot ville man tale klarspråk til det tyske folket. Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels, holdt den 18. februar i 1943 sin berømte tale om den totale krigen, der han oppfordrer folket til å sloss til siste blodsdråpe.
Store britiske forsterkninger nådde Nord-Afrika under sommeren, og i løpet av høsten kunne man gå til offensiv. Et stort slag ved el-Alamein ble utkjempet der Erwin Rommel ble tvunget til retrett av den store fiendtlige overmakten. Amerikanske tropper kom også til å bistå de franske styrkene i Nord-Afrika. Etter den forræderske kapitulasjonen ved Stalingrad gikk den tyske arméen i februar 1943 til motoffensiv. Denne offensiven avsluttet med ødeleggelsen av nærmere 50 sovjetiske divisjoner og gjenerobringen av byen Kharkov i Ukraina.
I et siste forsøk på å ta tilbake initiativet på Østfronten bestemte Hitler seg for å gjennomføre en plan som – om den lyktes – kunne uskadeliggjøre store mengder sovjetiske styrker. På grunn av flere faktorer ble den sovjetiske overkommandoen klar over de tyske planene, og de sovjetiske styrkene var vel forberedte da angrepet kom den 5. juli i 1943. Til tross for dette kunne de tyske styrkene avansere og forårsake sine fiender flere ganger så mange tap som de led selv. Vendepunktet kom den 11. juli, da Sovjet satte inn et massivt motangrep mens vestallierte styrker samtidig hadde ankommet Italia. Ettersom de tyske troppene i Afrika hadde blitt nødt til å trekke seg tilbake til Italia, ankom allierte tropper det italienske fastlandet sommeren 1943.
Den sovjetiske sommeroffensiven i 1944 fikk de dårlig bemannede tyske divisjonene på østfronten til å mer eller mindre oppløses. Offensiven kunne kun stoppes tilfeldig ved Tysklands grense. Stort sett alt erobret territorium i øst gikk tapt. De vestallierte ankom omtrent samtidig i Frankrike, og nå begynte Tysklands skjebne å se alvorlig ut. På hjemmeplan forsøkte en gruppe aristokratiske offiserer å gjøre et statskupp. Den 20. juli 1944 plasserte disse en bombe i Hitlers høykvarter. På mirakuløst vis overlevde Hitler eksplosjonen, og kuppet mislyktes.
Les også:
Historien om Adolf Hitler – del 1
Historien om Adolf Hitler – del 2
Historien om Adolf Hitler – del 3
Historien om Adolf Hitler – del 4
Historien om Adolf Hitler – del 5
Historien om Adolf Hitler – del 6
