HISTORIE Den 20. april 1889 ble nasjonalsosialismens grunnlegger, Adolf Hitler, født i Braunau. Hitler var kunstner, politiker, forfatter, feltherre og folkeleder.
Hitlerkuppet
På morgenen den 9. november 1923 marsjerte Adolf Hitler med 2000 SA-menn mot krigsministeriet i München. Tiden var inne for det som har gått over i historiebøkene som Hitlerkuppet (på tysk: Hitler-Putsch), og senere ølkjellerkuppet ettersom det startet i ølkjelleren Bürgerbräukeller.
Målet var å ta over München og lede marsjen mot Berlin. I 1923 hadde franske og belgiske tropper rykket inn i Ruhr for å kreve inn avbetalinger på krigsskadeerstatningen som hadde blitt bestemt i Versailles og signert av novemberforræderne i Berlin. Hyperinflasjon rammet Tyskland, og økonomien brøt sammen. Den folkelige støtten til nasjonalsosialistene hadde økt, og på dette tidspunktet hadde man 55 000 medlemmer, de fleste i Bayern.
Statskuppet mislyktes, da Hitler ble forrådt av generalstatskommissær Gustav von Kahr, som hadde vært dypt involvert i planleggingen, general Otto von Lossow samt oberst Hans Ritter von Seisser. Kuppforsøket ble slått ned ved Feldherrenhalle og seksten nasjonalsosialister og fire politimenn ble drept under en skuddveksling.
Hitler ble nå betraktet som en helt av mange tyskere, og ble dømt til lavest mulige straff. Hitler, Friedrich Weber, Hermann Kriebel og Ernst Pöhner ble alle dømt til fem års fengsel. For medvirkning ble fem øvrige dømt til fengsel i ett år og tre måneder. Hitler satt sammenlagt 13,5 måneder i fengsel. Han hadde nå blitt kjent i hele Tyskland og mottok hele tiden gaver. Disse gav han dog bort til andre fanger eller til barn som besøkere hadde med seg.
Det var under denne perioden at Hitler fikk skrevet ned nasjonalsosialismens idéer. Boken, hvis første del ble skrevet i fengselet i Landsberg, fikk tittelen Mein Kampf og ble tilegnet de martyrer som døde ved Feldherrenhalle.
Veien til makten
Hitler ble løslatt like før julen 1924, og den 27. februar 1925 talte han igjen i Bürgerbräukeller. Publikum i den fullsatte salen hørte på Hitlers oppfordring om å forene den splittede bevegelsen under én fane. Hitler forklarte at NSDAP skulle fortsette kampen mot systemet, men med lovlige midler. Propagandaen skulle intensiveres. Partiet ble dannet på ny, akkurat som stormavdelingene. SA skulle nå på alvor innlemmes i NSDAP som dets politiske kamptropp. Foruten å beskytte partiets møter skulle SA også arbeide med å spre den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen. SA-mennene fikk nå sine brune skjorter.
I mars 1925 ble Hitler forbudt å tale offentlig i Bayern og andre delstater. Dette forbudet ble opprettholdt helt frem til mars 1927. I Preussen ble forbudet først opphevet i slutten av 1928. Forbudet dempet dog ikke viljen til Hitler, som i stedet forfattet artikler til Völkischer Beobachter, skrev andre del av Mein Kampf og talte utenfor Bayern hvor det ikke eksisterte noe forbud.
I 1926 ble Joseph Goebbels utsett til gauleiter (regionsleder) for Berlin. Akkurat som Hitler behersket Goebbels talens kunst. Gatekampen i Berlin var ekstremt hard, og SAs kompromissløse holdning skaffet partiet mange nye medlemmer og berømmelse, på en tid da Hitler selv ikke kunne delta fullt ut.
I november 1928 utformet systemet i Tyskland enda et forbud – et spesifikt forbud mot at nasjonalsosialistene skulle få bære våpen. De ubevæpnede SA-mennene ble i tiden som fulgte utsatt for en terrorbølge uten like, der resultatet ikke sjelden ble som Blodsnatten i Wöhrden.
Man antar at et tusentall mistet livet som følge av kommunistenes terror og betydelig flere ble alvorlig skadet. Den fremste martyren ble Horst Wessel som var både fryktet og hatet av kommunistene ettersom han kunne trenge seg inn på deres møter, propagere for nasjonalsosialismen og usjenert rekruttere fra deres medlemmer. Et av Horst Wessels dikt, «Die Fahne Hoch», ble tonesatt og ble NSDAPs offisielle sang («Horst Wessel-Lied») og Tysklands andre nasjonalsang ved siden av «Deutschlandlied».
Det hardnakkede SA fortsatte å kjempe, og partiet som sådan vokste uavbrutt. I 1930 var NSDAP landets nest største parti, og i april 1932 hadde partiet over en million medlemmer. Senere samme år, i juli og november, ble to valg gjennomført. NSDAP fikk 37,4 prosent ved første valg og 33,1 prosent ved andre. Tross en viss reduksjon i det andre valget var NSDAP nå landets største parti, og den 30. januar 1930 ble makten konsolidert ytterligere da Hitler ble utsett til rikskansler av Paul von Hindenburg.
På kvelden den 1. februar holdt Hitler sin første tale som rikskansler i et fullsatt Sportpalast i Berlin. Hitler ba folket gi nasjonalsosialistene fire år, før de avga sin dom. Hitler lovet at den nye regjeringen var klar for å arbeide for den tyske gjenreisningen, men at den ikke kom til å skje av seg selv, også det tyske folket måtte arbeide for den. Han talte i tillegg om at Tyskland ikke skulle lene seg på utenlandske makter, men at det måtte stå sterkt og selvstendig.
Les også:
Historien om Adolf Hitler – del 1
Historien om Adolf Hitler – del 2
Historien om Adolf Hitler – del 3
Historien om Adolf Hitler – del 4
Historien om Adolf Hitler – del 5
Historien om Adolf Hitler – del 6
