Henrettelsen av Julius Streicher

«HOLOCAUST» Vedrørende den illegitime henrettelsen av propagandisten Julius Streicher under nürnbergprosessen.

Julius Streicher grunnla den beryktede avisen Der Stürmer i 1923. Han ble utnevnt til Gauleiter (embetstittel i Det Tredje Riket) av Franken og satt i denne stillingen frem til han ble avsatt i 1940. Han hadde ingen rolle i planleggingen eller gjennomføringen av krigspolitikken til Hitlers regime. Til tross for dette, og til tross for at hans avis var privat og ikke godkjent av ns-partiet, ble han funnet skyldig i «forbrytelser mot menneskeheten» ved Den internasjonale militærdomstolen i Nürnberg (IMT). I oktober 1946 ble han hengt i gymsalen ved Nürnberg-fengselet.

Stürmer-ukebladet

I 1923 grunnla Streicher Der Stürmer, og i november samme år deltok han i forsøket fra Hitler og hans tilhengere på å gripe makten i München. På grunn av sin rolle i det mislykkede kuppforsøket ble Streicher fengslet en periode og avsatt fra sin stilling som lærer. I 1924 ble han valgt inn som medlem av det bayerske provinsparlamentet, en stilling han hadde i åtte år. Etter at Hitler selv ble løslatt fra fengsel og det nasjonalsosialistiske partiet ble gjenopprettet tidlig i 1925, utnevnte han Streicher til regional partileder (Gauleiter) for Franken-området i Bayern.

Selv om opplaget til Der Stürmer økte kraftig etter at nasjonalsosialistene konsoliderte sin makt i 1933–1934, forble Streichers innflytelse begrenset til hans hjemregion. Han hadde ingen viktige posisjoner utenfor Franken. På samme måte hadde hans Der Stürmer ingen offisiell status i regjeringen eller partiet. Dette uavhengige ukebladet var Streichers private publikasjon.

Institute for Historical Review: Julius Streicher and His Notorious Anti-Jewish Weekly, Der Stürmer

I artikkelen «The Torture of Julius Streicher» forklarer Keith Stimely: «Han [Streicher] var unik blant de dømte tiltalte ved at han ikke ble stilt for retten for noe han angivelig hadde gjort, beordret eller samtykket i, men for det han hadde tenkt og skrevet.» Denne uttalelsen gjenspeiles i dommen fra Nürnbergprosessen som ble rettet mot Streicher. Du kan finne hele dommen her.

Forbrytelser mot freden

Streicher var en overbevist nazist og tilhenger av Hitlers hovedpolitiske linjer. Det finnes ingen bevis for at han noen gang var en del av Hitlers indre rådgivningssirkel; heller ikke var han i løpet av sin karriere nært knyttet til utformingen av de politikkene som førte til krig. Han var for eksempel aldri til stede ved noen av de viktige konferansene hvor Hitler forklarte sine beslutninger for sine ledere. Selv om han var Gauleiter, finnes det ikke bevis for at han hadde kjennskap til disse politikkene. Etter Tribunalets mening, er det ikke tilstrekkelig bevis for å fastslå at han hadde en forbindelse til sammensvergelsen eller den felles planen om å føre en angrepskrig, slik denne sammensvergelsen er definert andre steder i denne dommen.

Jewish Virtual Library: Nuremberg Trial Judgements: Julius Streicher

Det dette betyr, er at Julius Streicher fikk dødsstraff for sin politiske ytring. Det var USA, sammen med Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen, som hadde tilsyn med IMT. Når det gjaldt tidligere krigsfiender, klarte USA å se bort fra sin grunnleggende verdi om ytringsfrihet for å delta i å henrette en mann for hans politiske uttalelser. For øvrig, hvor rettferdig er en rettssak når aktoratet utelukkende består av tidligere krigsfiender og ikke én eneste nøytral part?

Og det er ikke som om de allierte ikke laget umenneskeliggjørende propaganda mot tyskerne og andre krigsfiender. At IMT henrettet Streicher for handlinger de selv var skyldige i, er hykleri, intet mindre.

Streicher hevder også at han ble torturert, ikke bare mens han var i alliert varetekt i påvente av rettssaken, men også før han i det hele tatt ble anklaget for en forbrytelse. Den tyske historikeren Werner Maser forsvarte åpent den dårlige behandlingen han ble utsatt for.

Det var mellom Berchtesgaden og Wiesbaden, særlig i Freising, at Streicher ble torturert i direkte strid med Genève-konvensjonen. (På dette tidspunktet var han verken tiltalt eller anklaget for noen forbrytelse.) Historikeren Werner Maser viet to sider til dette i sin bok fra 1977, Nürnberg: Tribunal der Sieger (den amerikanske utgaven fra 1979 fikk en merkelig og nedtonet tittel: Nuremberg: A Nation on Trial). Masers kilde, som han siterte i sin helhet og på urovekkende vis, var et manuskript skrevet av Streicher selv, hvor han beskrev de mest ubeskrivelige torturene og ydmykelsene han ble utsatt for av afroamerikanske og jødiske soldater i den amerikanske hæren. Manuskriptet ble skrevet for Streichers advokat, Dr. Hanns Marx, og befinner seg nå i Masers eie. Maser godtok dette som sant, og kommenterte:

«… I to tiår hadde Streicher hånt, baktalt og fornærmet verdens jøder, og fremstilte dem for rasistiske fanatikere som skadedyr; så, atten måneder før han ble henrettet ved hengning, fant han seg selv med en personlig regning å gjøre opp. ‘Ofrenes hellige vrede’ fikk dem til å anvende Det gamle testamentes lov om ‘øye for øye og tann for tann’.»

Committee for Open Debate on the Holocaust: The Torture of Julius Streicher: A Documentary Expose

For grundigere lesning om Streicher anbefales «Streicher, Rosenberg, and the Jews» av Thomas Dalton. Denne boken inneholder transkripsjoner fra Nürnbergprosessene sammen med kommentarer fra forfatteren.