INTERVJU: Nordfront rapporterte søndag om at Emil Hagberg var løslatt fra fengsel. Her kommer det utlovede intervjuet med Hagberg.
Velkommen ut, Emil Hagberg!
– Takk skal du ha.
Hvordan går det med deg?
– Jeg har det veldig bra. En smule blek og noen kilo lettere kanskje, om jeg skulle anmerke ved noe.
Hva har du gjort med dine første dager i «frihet»?
– Etter et raskt gjensyn med ventende kamerater i Stockholm, samt min kone og datter, reiste jeg hjem til Sunnansjö i Dalarna. Der ble jeg gjenforent med mine to sønner som ikke var tilstede da jeg ble løslatt.
Jeg har også rukket treffe flere kamerater fra Dalarnas rede, og til og med rukket å kompensere for den store brist av julemat jeg led under i julen. Jeg måtte dog nøye meg med påskemust ettersom julemust tydeligvis ikke selges på denne årstiden.
Det må ha vært deilig å få se dine sønner igjen, og jeg antar de var glade for å treffe sin far igjen?
– Selvfølgelig var de det! Den offisielle versjonen i Hagberg-hjemmet er at jeg har vært ute og «jobbet» noe sted langt borte. Sønnene er såpass unge at det virker som de har kjøpt den historien.
De har vært litt lei seg i perioder, men virker å ha håndtert situasjonen ganske bra allikevel. Jeg antar at mennesker som har vokst opp med en av foreldrene på for eksempel en oljeplattform eller kontainerskip, og dermed har vært nødt til å være uten den andre forelderen i lange perioder, kan gi oss et bedre innsyn i hvordan et lengre fravær fra en av foreldrene føles. Jeg skal dog forsøke å kompensere for mitt fravær i løpet av sommeren.
Jeg vil også passe på å gratulere deg med at du har fått en datter mens du satt fengslet. Har du fått lov til å treffe henne mens du satt inne?
– Tusen takk! Ja jeg har truffet henne ved to anledninger. Cirka 20 minutter av gangen om jeg husker rett.
Svært generøst av dem… Hvordan har du hatt det i systemets forvaring da?
– I løpet av mitt politiske engasjement har jeg vært innom fire ulike fengsler. Sollentuna, hvor jeg satt denne gangen, var det absolutt verste jeg har vært på. Jeg vil ikke klage for mye, men jeg tror faen meg mye av det personalet driver med der er direkte ulovlig.
Takket være kampen for nasjonalsosialismen har jeg dog lykkes bygge opp en innstilling der jeg stadig forestiller meg å havne i vanskelige situasjoner, og lært meg å leve med det. En varetektsfengsling er akkurat en slik situasjon. Gjennom trening, lesing, brevskriving og en del andre aktiviteter fikk jeg tiden til å gå uforskammet raskt.
Mennesket tilpasser seg fort, og jeg er intet unntak. Etter en stund blir fengselet ens hverdag. Skulle man nå ha muligheten, så vil jeg anbefale at man unnviker akkurat fengselet i Sollentuna.
Har de lykkes knekke deg denne gangen da? Kommer du å forlate «nazismen»?
– Jeg er veldig påpasselig med at Europas folkeslag og tradisjoner ikke tynnes ut og forsvinner. Dette kommer til å skje med matematisk sikkerhet om ikke nasjonalsosialismen blir den dominerende politiske kraften i det vi i dag kaller «Vesten». Jeg tror ganske få mennesker skulle gi opp alt de elsker bare for at de hadde vært varetektsfengslet i fem måneder og ti dager. Således kommer jeg ikke til å forlate «nazismen».
Men du kommer i hvert fall til å ha vannkjemmet hår, gå i dress og bli en «skrivebordsnazist»?
– Gjennom et «innfall» barberte jeg av meg alt håret i fengselet, så vannkjemmet hår er nok utelukket.
Akkurat nå sitter jeg faktisk ved et skrivebord og besvarer dine spørsmål, så på det nåværende tidspunkt er jeg en «skrivebordsnazist». Men, en slik «skrivebordsnazist» du tenker på skal jeg nå legge mye energi på å ikke bli.
Flott å høre – Sveriges gater og torg skulle ikke bli de samme uten Emil Hagberg! Den tiltenkte overskriften til dette intervjuet er «Helten fra Kärrtorp kommer hjem». Hva tenker du når du hører det?
– Jeg skal svare så ærlig jeg kan. I meg selv ser jeg egenskaper som jeg ønsker mange andre i den nasjonale bevegelsen hadde, men som jeg samtidig vet at mange organisasjonskamerater har i en langt større utstrekning enn jeg.
Eksempel på slike egenskaper jeg mener er: Fanatisme, idealisme og null respekt for den tredje statsmaktens herjinger. Blant mennesker som enda ikke har utviklet eller forfinet slike egenskaper forstår jeg at man skulle kunne plassere meg i et slags «heltekategori».
Skulle jeg derimot på et lokalt månedsmøte kreve at organisasjonen titulerte meg som «helt» ville antageligvis våre aktivister lure på om jeg var dum i hodet. Man kan med andre ord si: Anser man at jeg er en helt, så behøver man å utvikles og kjempe mer.
Du ble pågrepet den 15. desember 2013 og har altså vært fengslet siden da, ettersom man anså at det var for farlig å løslate deg. Det er helt umulig for en utenforstående å sette seg inn i hvordan denne uvissheten føles. Å ikke vite når man slippes fri eller hvor lenge man skal sitte inne. Har du noe å si om dette?
– Jeg stålsatte meg tidlig da advokater og fengselsbetjenter og så videre antydet at jødemedia var på krigsstien. Jeg trodde derfor at jeg egentlig aldri kom til å bli løslatt før varetektsfengsling, rettssak og dom. Hadde det ikke vært for at min kone var høygravid og dessuten skulle ta hånd om våre andre barn så hadde vi nok ikke forsøkt å få meg løslatt like frekvent. Jeg var helt enkelt nødt til å gripe etter hvert et halmstrå som fantes.
For meg og de fleste andre oppgående mennesker er hele Kärrtorp-saken et åpenbart justismord. Har du noen kommentar på selve rettssaken og straffen?
– Man må antagelig studere kjønnsvitenskap og feriere i Tel Aviv for å ikke kunne se de politiske dimensjonene i våre dommer.
Det aktor ville felle deg for var altså at du skulle ha ledet et voldsomt oppløp rettet mot fredelige pensjonister og barn. Hvor mye sannhet ligger det i dette?
– I mitt tilfelle er dette helt sant. Jeg kastet systematisk barnevogner med spedbarn mot gamle damer da jeg var på torget i Kärrtorp. Spedbarnas forskrekkede foreldre var altruistiske hipstere.
Oi, da var det en ganske mild dom du fikk… Men fra spøk til alvor. Kan du beskrive følelsen da aktor la ned tiltalen mot deg angående Riazat?
– Innen rettssaken mot Daniel Riazat hadde jeg forestilt meg at han var en ganske erfaren og intelligent meningsmotstander. Jeg trodde jeg skulle måtte kjempe med nebb og klør, til tross for min uskyld.
Den oppfatningen kom dog til å endre seg ganske tidlig i rettssaken. Jeg ble derfor ikke så veldig overrasket da tiltalen ble lagt ned. Faktum er at jeg i en av pausene i starten av rettssaken spurte min forsvarer om vi ikke kunne forsøke å kreve et høyere erstatningskrav fra Riazat enn det han begjærte av meg, bare for å irritere ham. Min forsvarer mente dog det ville være respektløst.
Forrige gang du satt fengslet fortalte du at du hadde gjort over tusen armhevninger per dag, sammen med en rekke andre øvelser. Har treningen vært viktig denne gangen også?
– Frem til cirka to uker før jeg ble løslatt holdt jeg en ekstremt strikt treningsdisiplin, noe jeg er veldig stolt over. Men av en ukjent anledning sluttet jeg å trene hardt den 10. mai og etter det gikk det mest i vedlikehold av musklene. Jeg vet at mange som trener mye har erfart samme fenomen. Iblant kanskje underbevisstheten bare går lei.
Uansett så gjorde jeg en hel haug med armhevninger, rundt 1400 per dag. I tillegg gjorde jeg rundt 300 situps per dag, 200 dips og så videre. Alle øvelser var såklart inndelt i sett slik at ingen får for seg at jeg er blitt noen slags treningsmytoman. Treningen tok cirka 3,5 timer av min våkne tid – seks dager i uken.
Hvordan har støtten fra utsiden vært? Har du fått penger til snus så du har overlevd?
– Støtten har vært helt enorm. Både i form av brev og donasjoner. Alt ifra kjente til ukjente mennesker har vært mildt sagt generøse. Jeg takker dere alle!
Uttalelsen om snusen i mitt avhør gav ønsket effekt: Jeg har kjedesnuset Ettan løs under hele fengselsoppholdet. Jeg vil også passe på å betone, for sikkerhets skyld, at uttalelsen under forhøret var ment som en spøk, bare så at ikke folk tror jeg er fullstendig sosialt feilkalibrert.
Jo det forstod vi. Uttalelsen ble også utnevnt til «månedens latter» i en av mine månedsoppsummeringer. Hadde du noen oversikt over alt som hendte i kampen mens du var innlåst?
– Både ja og nei. Slikt som har vært på TV og i gratisaviser som Metro har jeg fått med meg. Som regel har jeg også kunnet gjette meg frem til hva som egentlig har hendt.
Mine organisasjonskamerater har, av sikkerhetsgrunner, ikke kunnet gi noen detaljer i brev som berører organisasjonens indre liv. Men, man kan si at det man har kunnet informere meg om, har jeg blitt informert om.
Du kjenner dog til at Kärrtorp har vært på nyhetene i stort sett hele verden?
– Jo, jeg ante omfanget av det hele i vinter da tyske aviser kontaktet min advokat.
Hvordan reagerte du da du fikk høre at innsatsstyrken hadde gått inn i deres hjem med våpen rettet mot din kone og dine barn?
– Selvfølgelig blir man opprørt av slike nyheter. Utover det rent følelsesmessige, så tenkte jeg at systemet gjorde seg selv en bjørnetjeneste gjennom handlingen, og at vi ville få flere sympatisører enn motsatt. Taktisk uklokt.
Det har virkelig vært full fart i Rede 1 (Stockholm). Aktivistene er sterke og redet står frem som det mest aktive i hele landet, med en kombinasjon av skolering, friluftsliv, trening og aktivisme. Hvordan føles dette?
– Dette beviser at man uten tvil kan overlate min rolle som redesjef til min etterfølger. Det virker som det finnes belegg for at den nye ledelsen i Rede 1 vil ta det til nye høyder, da det har blomstret under mitt fravær. Det har vært tanken å erstatte meg helt siden forrige sommer da jeg flyttet fra Stockholm.
Er man dypt engasjert i en organisasjon som Motstandsbevegelsen så utvikler man til slutt en form for symbiose med organisasjonen: Når organisasjonen går bra, har man det selv bra. Derfor er det ikke vanskelig å forstå at det gleder meg veldig at Rede 1 har vært så fremgangsrike.
Hvordan ser din fremtid i Motstandsbevegelsen ut?
– Det får Nordfronts lesere vite senere.
Har du noe annet du vil meddele våre lesere?
– Å få frem noe klokt og storslagent å avslutte intervjuet med får min tankevirksomhet til å havarere, ettersom forventningene er så store. Jeg blåser i det.
Kanskje i stedet noen utvalgte ord til de krek som har gjort alt i sin makt for å sverte Motstandsbevegelsen i sammenheng med det som hendte i Kärrtorp?
– Jeg behøver ikke si så mye. De vet selv at de lyver, og det vet vi også.
Tusen takk for din tid, Emil!
