HISTORIE Den 21. desember 1898 ble Helmut Stellrecht født. Han var forfatter og SS-Brigadeführer i Det tredje riket.
Helmut Stellrecht ble født i Wangen i Tyskland den 21. desember 1898. Da han som ung soldat returnerte hjem etter første verdenskrig gikk han med i de væpnede nasjonalistiske frikorpsene og deltok i kamper mot kommunister og franskmenn som hadde okkupert Ruhrområdet. Kampen i Ruhr, den såkalte Ruhrkampf, ble ført gjennom passiv motstand som f.eks. streik, men også med rene sabotasjeaksjoner med sprenging og overfall.
Stellrecht studerte ved Stuttgarts tekniske høyskole og tok doktoreksamen i 1927. Han var hele tiden aktiv i den tyske nasjonalistiske bevegelsen og var en av grunnleggerne av den nasjonalistiske studentorganisasjonen Hochschulrings deutscher Art i Stuttgart.
I 1931 gikk Stellrecht med i NSDAP og fikk medlemsnummer 469 220; han gikk også med i SA. Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse avanserte Stellrecht raskt på grunn av sine evner: i mars 1933 ble han Arbeidstjenestens organisasjonsleder under Riksarbeidsdepartementet og allerede i oktober samme år ble han utnevnt til ministerråd i Riksarbeidsdepartementet. Året etter fikk han også en sjefsposisjon i Riksungdomsledelsen (Reichsjugendführung) hvor han arbeidet med politisk skolering av Hitlerjugend.
Stellrecht fikk også en ledende rolle i Amt Rosenberg som nær medarbeider til dens grunnlegger, Alfred Rosenberg. Amt Rosenberg var en avdeling i NSDAP som hadde ansvar for den åndelige og ideologiske skoleringen innad i partiet. Amt Rosenberg drev blant mye annet Institutt for forskning på jødespørsmålet (Institut zur Erforschung der Judenfrage), Institutt for biologi og raselære (Institut für Biologie und Rassenlehre) og de nasjonalsosialistiske elitehøyskolene (Hohe Schule der NSDAP) som ble opprettet i Det tredje riket.
I sin rolle som instrukstør i NSDAP skrev Stellrecht veldig mye, blant annet bøker og skrifter rettet til Hitlerjugend. En av disse skriftene var «Glauben und Handeln» (Tro og handling) fra 1938 som til Hitlerjugend beskriver det ideelle nasjonalsosialistiske synet på rase og stat, og karakteregenskapene og idealene de ville at de nye generasjonene skulle erverve. Teksten gir også uttrykk for en slags religiøs deisme. Utvalgte sitater fra teksten følger nedenfor (fritt oversatt):
Blod
I ditt blod bærer du dine forfedres hellige arv. Du kjenner dem ikke, alle de som har forsvunnet inn i fortidens mørke. Men de lever i deg. De vandrer fortsatt på denne jord som fortærte dem i krig og prøvelser og hvori deres kropper i lang tid har blitt nedbrutt, de lever i deg.Ditt blod er derfor noe hellig. Gjennom det gav dine foreldre deg ikke bare en kropp, men hele din natur. Å fornekte sitt blod er å fornekte seg selv. Ingen kan endre på det, men hver og én kan selv bestemme å dyrke det gode og forsøke å kvele det onde. […]
Mot
Motet er den vakreste og edleste egenskapen et menneske kan ha. Den uten mot er ikke en mann. Det friske motet som gjennomsyrer et angrep er fantastisk. Følelsen av å ha risikert alt for et høyere ideal befrir sinnet og lar en storme fremover med glede. Motet fyller ens hjerte og løfter en opp som på vinger. Angrepet blir til livets høydepunkt. Når alt henger i en snor, når man kan miste eller vinne alt, da er livet som best. Ingen har levd fullt ut før man har opplevd det.Ved siden av det friske motet finnes det uslukkelige motet hos den som står ovenfor en vanskelig skjebne. Skjebnen er stor og kraftfull, men større er den som bærer den uten å la seg påvirke. Livet er ofte hardere enn skjebnen og en ynkrygg fastholder ved den. Ingen møter en vanskeligere utfordring enn å møte døden, men motet overkommer selv det. «Motstå alt, gi aldri opp, vær sterk – slik taler gudenes hær.» […]
Hardhet
Livet krever hardhet. Hver og én må med et brennende hjerte streve etter dette ideal. Man må være hard for livets skyld, for å bli en kjempe og for å kunne vinne seire. Våre omgivelser er uforanderlige: den brennende solen om sommeren og den bitende vinterkulden, lange marsjer gjennom regn og kulde. Lange dager på fabrikken eller bak et maskingevær. Å tåle sult og tørst, å sove på bar bakke, å aldri gi seg i strid, aldri, aldri, til tross for at alt virker håpløst. […]Vilje
Viljen er den befalende kraften i deg. Du kan tvile på grunn av tretthet, uro eller svakhet, men viljen løfter deg over disse hindrene og befaler deg å gjøre det du må. Et menneske uten vilje er som en maskin uten kraft – verdiløs! Men finnes viljen finnes muligheten, og når viljen befaler blir den adlydt – enten det er sin egen eller lederens vilje. Der det finnes et håp som kommer fra styrken er det viljen som har tvunget den frem. Tren din vilje så den er klar som en spent bue man slipper i rett øyeblikk. […]Disiplin
Villmenn og halvville har mot, men bare de avanserte folkene har disiplin. Disiplin er evnen til å kunne rette seg i rekkene. Disiplin er å lyde en ordre uten å vite hvorfor, eller uten å engang forstå den. Disiplin er også å klare å utstå urett for en god saks skyld. Disiplin er jernhard dyd og stille lydighet. […]
Etter andre verdenskrig fortsatte Stellrecht å virke nasjonalistisk, selv om det, men tanke på forholdene, var i betydelig mindre omfatning enn tidligere. Han fortsatte også å virke som forfatter. Han skrev bøker dels i sitt eget navn og dels under pseudonymet Hermann Noelle.
Helmut Stellrecht gikk bort den 23. juni 1987 i den lille byen Bad Boll, ikke langt fra Stuttgart.
