HISTORIE Den 4. april 1945 faller det tyske flygeresset Heinrich Ehrler ved å bevisst ramme et alliert bombefly. Hans siste ord var «Vi ses i Valhall!».
Heinrich Ehrler ble født den 14. september 1917 i Oberbalbach. I 1935 vervet han seg til Luftwaffe og tjenestegjorde i en luftvernsenhet under den spanske borgerkrigen. I 1940 begynte han sin flygerutdannelse for deretter å tjenestegjøre som jagerflyger fra baser i Norge.
Sin første luftseier vant han i mai 1940 da han skjøt ned et britisk bombefly. Etter ytterligere tjeneste over den nordre fronter fra finske og norske baser ble han forfremmet til divisjons-kommandør i Jagdgeschwader 5.
Mellom januar og september 1942 vant han på rad og rekke 54 luftseire, og talte opp det totale antallet seire til 64, for hvilke han ble tildelt Ridderkorset. Han fortsatte å vinne luftseire i et raskt tempo, og sommeren 1943 var han opp i 100 nedskutte fiender.
Den 1. juni 1943 ble han forfremmet til kaptein og utpekt til kommandør for 2. luftving i Jagdgeschwader 5. På samme tid ble han også tildelt eikeløv til sitt ridderkors.
Sommeren 1944 hadde Heinrich Ehrler vunnet over 150 luftseire, hvorav ni av disse skjedde på én og samme dag i mai 1944. I august 1944 ble han forfremmet til major og eskadre-sjef for Jagdgeschwader 5.
Heinrich Ehrler fortsatte å fly, og enheten han fløy med var stasjonert på flybasen i Bardufoss. Denne enheten hadde blant annet i oppgave å beskytte det tyske slagskipet Tirpitz, som lå ankret i Tromsøfjorden.
I november 1944 ble britiske Lancaster-bombefly sett på vei mot den norske kysten. Ehrlers enhet tok raskt av fra sine baser og satte kursen mot de fiendtlige flyene. På grunn av dårlig kommunikasjon mellom flyvåpenet og marinen fikk ikke jagerflyene korrekte kursangivelser i tide og rakk ikke å ta igjen fienden.
Dette feilsteget førte til tragedien at britene klarte å senke Tirpitz. Som sjef for JG.5 ble Heinrich Ehrler feilaktig utpekt til syndebukk og stilt for krigsrett. Han ble dømt for ikke å ha blitt oppmerksom på marinens rop om støtte, ble fratatt befalet av JG.5 og nedgradert; han ble også dømt til tre års fengsel.
En av Heinrich Ehrlers underordnede fortsatte imidlertid med utredningen og anket dommen, som ble opphevet av hovedkvarteret. Fengselstraffen ble opphevet og Heinrich Ehrler fikk tilbake sin grad og gikk tilbake til fronttjeneste.
Heinrich Ehrler ble deretter forflyttet til Jagdgeschwader 7, som var utrustet med de nye jetflyene Messerschmitt Me 262. Enheten hadde i oppgave å forsvare Tyskland mot de stadig mer intensive terrorbombingene fra de allierte.
Den 4. april 1945 tok Heinrich Ehrler av fra flybasen i Brandenburg-Briest. Oppdraget for dagen var å avskjære amerikanske bombefly som var på vei for å bombe byen Parchim. Øst for Hamburg fikk Ehrlers forband kontakt med fienden og i løpet av kort tid hadde han skutt ned to fiendtlige B-24 Liberator-fly.
Etter å ha brukt opp ammunisjonen bestemte Heinrich Ehrler seg for å fortsette slaget. Han fløy sitt Me 262 rett inn i det store bombeflyet og begge flyene styrtet mot bakken. Heinrich Ehrlers uselviske offer reddet sannsynligvis livet til mange tyske sivile.
Med denne siste seieren oppnådde Heinrich Ehrler 208 seire, hvilket gjør ham til den tiende beste jagerflygeren noensinne. Like mange seire fikk Theodor «Theo» Weissenberger som han anroper under sin siste sending:
Theo, Heinrich her. Jeg har akkurat skutt ned to bombefly. Er tom for ammunisjon. Jeg rammer. Auf Wiedersehen, vi ses i Valhall!
.jpg){kind=link}
