MOTSTANDSBEVEGELSEN Vi i Motstandsbevegelsen omtales ofte som utaktiske, med vår iblant harde retorikk og valg av ord, og ikke minst fordi vi forteller ting som de er.
Radikal, fanatikere, propaganda, revolusjon, nasjonalsosialisme osv. er ord som ikke låter bra hos mennesker som heller velger å sove igjennom galskapen, og er blitt vant til politikernes skarpe tunger og salgbare klisjeer. Visse som mener å vite bedre synes at vi i stedet bør prate «mykere» fordi det har en bredere appell.
Jeg er dog overbevist om at vi må anvende de mer hardføre ordvalgene om vi vil komme noen vei i lengden. For å distansere seg fra det rådende regimet og på den måten vise at vi er en sterk kraft og en motpol til de som styrer i dag, ikke bare en litt blankere side av samme mynt.
Vi har ikke noe å skjule og ingenting å skamme oss over. Nei vi anvender sannheten som våpen og dette våpen er fint nok uten å trenge noen skjønnhetsmaling. Ingen journalister kan heller avslører oss som «nazister» eller noe annet, for vi proklamerer dette rakrygget – at vi er stolte over å være nasjonalsosialister.
Et annet ord som vi ofte blir angrepet med, er at vi er «hatefulle» og at vår tro bygger på blindt hat. At vi kun skulle drives av hat eller at det skulle være vår sterkeste drivkraft, er selvfølgelig så feil som det kan bli, men selv hva gjelder dette ordet, og hva det betyr, så synes jeg at vi burde slå oss selv på brystet og ikke skjemmes over at vi kan erkjenne at vi hater. Hat er i bunn og grunn en kvittering på den kjærlighet man føler for noe eller noenting. Jeg elsker min familie, derfor hater jeg det som kommer mellom meg og min familie. Fordi jeg elsker min familie, hater jeg også den som forsøker å skade min familie. Om noen hadde skadet min familie og jeg kun hadde følt et svakt ubehag for dette mennesket, måtte jeg virkelig satt spørsmålstegn ved min kjærlighet. På samme måte elsker jeg min rase og hater de som er fiendtlig innstilt til vår rases overlevelse. Jeg misliker ikke bare dagens svenskfiendtlige system, jeg avskyr det ikke bare. Nei, jeg HATER det systemet vi er tvunget til å leve under i dag. Fordi jeg ikke bare liker min rase. Nei, jeg ELSKER den fantastiske hvite rasen og er utrolig stolt over å være en del av den. Om du ikke har muligheten til å føle hat, så har du heller ikke muligheten til å føle kjærlighet – og da er det ikke noe annet enn apati.
For å ikke gi media og det etablerte noen billige poeng, så bør jeg vel gjøre det tydelig at mitt hat ikke rettes mot enkeltindivider, da disse på et individuelt plan ikke utgjør noen trussel mot overlevelsen av vår rase. Dog brenner mitt hat mot masseinnvandringen som et fenomen og mot de som bevisst gjør den mulig. Jeg er en kjærlig familiefar, radikal og revolusjonær nasjonalsosialist, fanatisk i kampen for min rase og full av hat mot de som stiller seg i vår vei! Det er jeg stolt over!
Les også:
Våpen gir frihet!
