Harvards «sjef for mangfold og inkludering» anklages for akademisk fusk

JØDISK MAKTSPILL Sherri Ann Charleston blir den andre i rekken av ansatte på Harvard University som i løpet av kort tid har blitt anklaget for akademisk fusk. Plagiat er bevist i begge tilfeller, men er ikke de sannsynlige hovedårsakene til at sakene nå forfølges.

Skandalene ruller på ved Harvard University, i delstaten Massachusetts i USA. Denne gangen er det Sherri Ann Charleston, universitetets sjef for mangfold og inkludering, som står anklaget for 40 tilfeller av plagiat, og som i likhet med en annen omtalt sak forleden nå ser ut til å eskalere på vei til en domfellelse og tiltaltes avskjedigelse.

Harvard-ledelsen har mottatt klager på at ovennevnte har plagiert et stort antall av hennes akademiske arbeider, direkte kopiert store deler av teksten uten å rapportere om dette, og i ett tilfelle tatt æren for en hel studie utført av hennes egen ektemann. Charleston står også anklaget for å ha sitert eller parafrasert nesten et dusin forskere uten å ha gitt riktig attribusjon i sin avhandling på University of Michigan i 2009.

I forrige måned rapporterte Frihetskamp om Harvards tidligere rektor Claudine Gay, som ble avskjediget med henvisning til flere dokumenterte tilfeller av akademisk fusk. Det viste seg imidlertid at hennes fusk hadde vært kjent i mange år – og ble tolerert og brakt til taushet – av universitetets ledelse. Den mest sannsynlige årsaken til Gays avskjedigelse blir derfor hennes åpne kritikk av Israels krig mot palestinerne i Gaza og på Vestbredden, samt hennes unnlatelse av – med henvisning til den lovfestede ytringsfriheten – å straffe studenter som i likhet med henne selv gjorde seg «skyldige i antisemittisme». Gay ble fjernet fra sin stilling som rektor ved Harvard University etter en amerikansk kongresshøring, samt en massiv jødisk hetskampanje, og ble erstattet av jøden Alan Garber.

Når det kommer til Sherri Ann Charleston forklares måten saken hennes nå forfølges på i stor grad av universitetsledelsens behov for å skape et bilde av at akademisk juks får konsekvenser og vil straffeforfølges, uavhengig av juksemakerens meninger.