HISTORIE Den 14. august 1777 ble av den danske gullalderens mest toneangivende personligheter, Hans Christian Ørsted, fysikeren som blant annet oppdaget elektromagnetisme og fremstilte aluminium, født.
Under den såkalte danske gullalderen (1800–1850) opplevde Danmark en kulturell oppsving. Dette var en tid dominert av dikterne Adam Oehlenschläger, B.S. Ingemann, N.F.S. Grundtvig, forfatteren H.C. Andersen og skulptøren Bertel Thorvaldsen. En av de mest toneangivende innenfor denne gullalderen var fysikeren Hans Christian Ørsted. Professor, lingvist, forsker, fysiker og filosof er bare noen av de mange epiteter man kan bruke på Ørsted.
Ørsted ble født den 14. august 1777 i Rudkøbing på Langeland som sønn av den lokale apotekeren. Han fikk ikke mye undervisning i den tidlige barndommen, og lærte seg kun det nødvendige gjennom ulike privatlærere, men han var svært spørrende og nysgjerrig. Da han var 12 begynte han å jobbe på sin fars apotek. Han og hans senere like berømte bror, statsminister (og tillike en av gullalderens mest betydningsfulle personer) Anders Sandøe Ørsted dro til København, slik alle gjorde på den tiden for å få en høyere utdannelse. Hans Christian skulle utdanne seg til apoteker, men studerte samtidig fysikk. Allerede ved 22 års alder fikk han sin doktorgrad i filosofi etter en avhandling om hans forbilde Immanuel Kants metafysikk. Etter noen års studier i utlandet vendte han tilbake til København og ble også utnevnt til professor i fysikk.
Det var innenfor fysikken at han under er demonstrasjonsforsøk på universitetet i 1820 så at kompassnålen beveget seg når han holdt en elektrisk ledning over kompasset. Slik ble forbindelsen mellom elektrisitet og magnetisme oppdaget. Dette skjedde dog ikke på slump, men etter mange års forskning. Og som praksis var på den tiden skrev han til alle 48 europeiske vitenskapsmenn han hadde kontakt med om sin oppdagelse. Han skrev en fire sider lang meddelelse på latin. Oppdagelsen fikk stort gjennomslag i vitenskapelige kretser og ble begynnelsen på mange elektromagnetiske eventyr for å finne bruksområder for denne nye oppdagelsen. Franskmannen Ampère (1755–1826) bekreftet Ørsteds oppdagelse, engelskmannen Michael Faraday (1791–1867) videreutviklet den og skotten James Maxwell (1831–1879) sammenstilte en overgripende beskrivelse av Ørsteds oppdagelse.
Felles for Ørsted og Faraday var at de ikke hadde en grunnleggende naturvitenskapelig utdannelse (Ørsted hadde jo først og fremst villet bli apoteker og ble professor først i filosofi, og ikke fysikk). De lot seg ikke distraheres av fakta, men lekte fordomsfritt med sine geniale impulser. Denne leken har ført til at vi i dag har telefon, transformatorer og generatorer som en naturlig del av hverdagen.
Ørsted ville gjerne gjøre noe for at neste generasjon skulle fordype seg innenfor naturvitenskapen. År 1824 etablerte han derfor Selskabet for Naturvidenskbernes udbredelse på denne dag. I 1829 kom så Den polytekniske læreanstalt, som Ørsted ledet frem til sin død den 9. mars 1851. Denne skolen, i dag Danmark Tekniske Universitet, DTU, har utdannet tusener av ingeniører.
Den siste delen av sitt liv viet han til brevveksling med forskere i utlandet og deltakelse i nordiske naturvitenskapelige møter. Han konstruerte et viktig verktøy kalt piezometer (trykkmåler) og fremstilte aluminium i 1825. Han oppfant dessuten et antall nye ord: autoritetstro, brugskunst, klangbund, mindretal, sammendrag, tidevand, brint og ilt. Ørsted antok og spredte også disse ordene fra andre språk: alkundig (islandsk), efterbillede (tysk), fordampe (tysk), foretagsom (svensk) og retstavning (svensk) – et bevis på at han var en stor tilhenger av det nordiske språksamarbeidet.
Om språket og danskheten skrev Ørsted i 1836:
Men idet vi tydelig ser at vi bør dra nytte av det fremmede, vil vi også akte oss nøye på å ikke glemme at vi er danske. Dette skjer kun når vi glemmer bort vår egen natur og låner det vi har bedre av hjemme, eller etterlikner det vi burde etterskape. Eller enda verre: når vi etterlikner det som ikke duger.
Det var dog vitenskapen som opptok Ørsted mest. I 1850 ga han ut boken «Aanden i Naturen», hvor han samlet sine tanker og erfaringer.
Ørsted var også en personlig venn av Hans Christian Andersen. H. C. Andersen oppsøkte Ørsted i København i 1821 da han selv bare var 16 år. «Dine fortellinger kommer til å gjøre deg udødelig», sa den eldre og for Andersen faderlige Ørsted til den unge forfatteren. Andersen skrev i 1845 et eventyr med tittelen «Klokken» til Ørsteds ære. Den handler om en fattig gutt og en prins som fra hver sitt hold finner veien til naturens og poesiens store klokke. Han utga også en annen bok til Ørsteds ære, med tittelen «I Sverige», som handler om hans tre måneder lange reise gjennom landet.
Den tyske poeten og forfatteren Wolfgang Goethe gjorde etter et besøk av Ørsted følgende bedømmelse av dette danske geniet:
Med herr Ørsted skulle jeg ha villet tale enda en dag […] Han står på et slikt høyt nivå av vitenskapelig og moralsk kultur at det kun trengs et rykk i gardinen for å gjøre mine tanker helt klare for ham. Når alt kommer til alt kommer vi til å betraktes som likeverdige, med denne verdige mann er det en enkel sak å regne ham som likeverdig.
