HISTORIE Den 29. mars 1912 ble Hanna Reitsch født. Hun ble en av de mest berømte kvinnene i Det tredje riket takket være sine spektakulære flyvninger.
En lengsel etter å fly
Allerede som barn var Hanna Reitsch fascinert av flyving. I sin selvbiografi «The Sky My Kingdom» forteller hun om hvordan hun som fireåring forsøkte å fly ved å hoppe fra en balkong. Hun skriver:
Lengselen vokste i meg, den vokste med hver fugl jeg så fly forbi over den blå sommerhimmelen, med hver sky som med vinden seilte forbi meg. Til slutt ble lengselen en dyp, sta hjemlengsel, en lengsel som fulgte meg overalt og som aldri ble slukket.
Ved 14 års-alderen bestemte Hanna seg for å studere til å bli flyvende misjonærlege i Afrika. I forbindelse med dette inngikk hun en hemmelig pakt med sin far. Hvis hun fullførte studiene ville hun få lære å fly, forutsatt at hun ikke nevnte det under hele skoletiden. Hanna holdt sin del av avtalen og passet på å studere tekster av Ignatius av Loyola. Disse hjalp henne til å med forskjellige teknikker utvikle disiplin og dyp konsentrasjon.
Etter videregående begynte hun på Grunauskolen for seilfly, hvor hun var den eneste kvinnelige eleven. Deretter fortsatte hun sine legestudier ved universitetet i Berlin. Å overtale sine foreldre til å få fortsette med å ta flytimer var dog ingen enkel oppgave. I intervjuer har Hanna fortalt at hun klarte å overtale dem ved å si at flykunnskapene ville være nyttige i hennes fremtidige arbeid som flyvende lege. Dette resulterte i at hun også fikk ta kurs i flymekanikk.
I 1934 tok det av for alvor for den unge Hanna Reitsch. Da reiste hun sammen med andre tyske testpiloter på en forskningsekspedisjon til Brasil og Argentina. Ryktet om den kvinnelige piloten spredte seg, og det tok ikke lang tid før hun var et kjent navn. På grunn av dette valgte Reitsch å avbryte sine legestudier og i stedet arbeide fulltid med sin store lidenskap. Kort tid etterpå ble hun tilbudt jobb som testpilot ved Deutschesforschungsinstitut fur Segelflug (DFS).
Utmerkelser og rekorder
I 1936 traff hun for første gang Ernst Udet, som var en av de høyest dekorerte kamppilotene under første verdenskrig, samt sjef for flydepartementet. Reitsch demonstrerte og testfløy en ny type seilfly som hun også hadde vært med på å utvikle. Blant tilskuerne var Ernst Udet, andre Luftwaffe-generaler og tyske flydesignere. Etter testflyvningen fikk Reitsch, som første kvinne noen sinne, hedersutmerkelsen Flykaptein. Et år senere ble hun ansatt som sivil testpilot hos Luftwaffe, en jobb som hun beholdt helt frem til krigens slutt.
Før krigen rakk Reitsch å gjøre seg kjent gjennom sine fantastiske flyvninger. Blant annet var hun en av de første tyskerne til å fly et seilfly over Alpene. Hun slo også verdensrekorden i langdistanse med seilfly og vant som den eneste kvinnelige deltakeren en nasjonal seilflykonkurranse. I februar 1939 ble Hanna Reitsch den første noen sinne til å fly et helikopter innendørs. Takket være sine oppvisninger med helikopter ble hun den første kvinnen som ble tildelt en flymedalje for tjenestemenn.
Jernkors av Adolf Hitler
I begynnelsen av 1942 holdt Hanna en inspirerende tale for 2 000 Hitlerjugend- og BdM-ledere. Hun ville motivere flere til å gjøre en innsats for fedrelandet. Under talens gang fortalte hun om en av sine mest spektakulære testflyvninger noen sinne, en testflyvning som nesten kostet henne livet.
Reitsch hadde blitt utvalgt til å prøve rakettflyet Me 163 som kom opp i 10 000 meters høyde på ett og et halvt minutt. Et sted gikk det galt og landingshjulene låste seg. Reitsch forteller: «Jeg forsøkte å riste løs landingshjulene ved å bremse hardt gjentatte ganger … snart oppdaget jeg at det ikke gikk … styrefunksjonen ble forstyrret ved at landingshjulene hang igjen i flykroppen.»
Reitsch ville ikke forlate flyet så lenge hun trodde det fantes den minste mulighet for å faktisk klare å lande det. Plutselig begynte jetflyet å styrte mot bakken, og hun innså at det ikke lenger kunne manøvreres. Hun forteller: «Jeg rullet meg sammen så mye som mulig. Flyet slo i bakken og tippet … jeg kjente ingen smerte ….»
Blodet fosset ned ansiktet hennes, og da hun kjente etter hadde nesen blitt revet av. Dessuten hadde hun fått et firedobbelt brudd på hodeskallen, to frakturer i ansiktet og en hjernerystelse. Det var nødvendig med adskillige operasjoner for å reparere de alvorlige skadene. Reitsch tok en pause fra arbeidet og samlet krefter og mental styrke ved å gå i fjellet. I mars 1943 hedret Adolf Hitler Hanna Reitsch for hennes heltemot og tildelte henne jernkorset av 2. klasse. Reitsch hadde blitt en idealkvinne. Hun ble hyllet for sin offervilje og sitt mot og var et forbilde for tusenvis av unge jenter og gutter.
Operasjon Reichenberg
I februar 1944 besøkte Hanna Reitsch Adolf Hitler på Berghof. Der tok hun opp sin idé om å bruke selvmordsbombere, noe som hun ved flere anledninger hadde diskutert med sine flygerkolleger. Hun etterlyste en «selvoppofrende innsats fra mennesker som var beredt til å ofre seg fast overbevist om at intet annet lengre kunne redde Tyskland». Hitler var, som mange andre ledende personer i partiet, skeptisk til dette foreslaget. Hanna Reitsch fikk til tross for dette viljen sin og like etter startet treningen av frivillige soldater for «Operasjon Reichenberg». Reitsch deltok selv i testene og var beredt til å ofre sitt liv for saken.
Hanna Reitsch i bunkeren
Den 25. april 1945 beordret Adolf Hitler, inne fra bunkeren, at generaloberst von Greim (som i bunkeren skulle bli forfremmet til generalfeltmarskalk og sjef over Luftwaffe) skulle komme til Berlin. Et oppdrag som var nesten umulig med tanke på at den røde armé allerede hadde omringet byen. Von Greim ba Hanna Reitsch om å følge ham, hvilket hun gjorde. De måtte fly lavt for å ikke bli oppdaget, men da de nærmet seg byen ble de beskutt av russerne og von Greim ble truffet av en panservernrakett. Reitsch tok over styringen av det nå skadede flyet og klarte å lande det. Hun dro von Greim ut og rev ermet av blusen sin for å binde det rundt det åpne såret. Til slutt kom en tysk militærbil og førte dem til rikskanselliets bunker. Adolf Hitler ønsket henne velkommen med åpne armer og utbrøt: «Du tapre kvinne! Det finnes mot og troskap igjen i verden tross alt.»
Hanna Reitsch tilbrakte mesteparten av tiden i bunkeren sammen med Magda Goebbels og hennes seks barn. Hanna fortalte om sine flybragder for barna som ivrig hørte på historiene. Da tiden rant ut og situasjonen ble mer og mer kritisk tilbød Hanna Reitsch seg å forsøke å fly Adolf Hitler ut av Berlin, men Hitler avviste alle tanker om utbrytningsforsøk. Hanna Reitsch bestemte seg da for å ta livet sitt i bunkeren sammen med de andre. Da meldingen kom om at Himmler hadde tilbudt de allierte vilkårsløs kapitulasjon på vestfronten beordret Hitler generaloberst von Grem til å sammen med Reitsch forlate bunkeren og finne Himmler og arrestere ham. Like etter ble Reitsch og von Greim anholdt og havnet i amerikansk fangenskap hvor de ble avhørt i 18 måneder. I et av forhørene skal hun ha sagt: «Det var en av de mørkeste dagene da vi ikke fikk dø ved Førerens side.»
Tok aldri avstand
Etter krigen tok Hanna Reitsch aldri avstand fra Hitler eller nasjonalsosialismen. Tvertimot avviste hun historiene om hva som hadde skjedd i konsentrasjonsleirene som løgner og skrekkpropaganda. I adskillige intervjuer valgte hun i stedet å understreke hva som hadde drevet henne, nemlig fedrelandskjærligheten.
I sitt siste intervju avsluttet Hanna Reitsch med å lovprise det nasjonalsosialistiske Tyskland:
Hva har vi nå å være stolte over i Tyskland? Et land fullt av bankierer og bilprodusenter. Til og med vår dyktige hær har blitt lammet. Våre soldater stiller spørsmål til ordre. Jeg skammer meg ikke over å si at jeg trodde på nasjonalsosialismen. Jeg bærer fortsatt jernkorset Hitler gav meg. Til tross for dette kan man i dag ikke finne en eneste person som kan står for at de stemte på Hitler. Mange tyskere føler skyld på grunn av krigen. Men de erkjenner ikke den eneste virkelige skylden vi alle har felles – at vi tapte.
Den 24. august 1979 gikk Hanna Reitsch, verdens første kvinnelige helikopter-, jetfly- og rakettflypilot, bort etter et hjerteinfarkt.
