MIDTØSTEN Hvordan oppsto Hamas og hvordan har deres forhold til Israel og andre naboland sett ut historisk? Lars Torsman fordyper seg i konflikten i Midtøsten.
Massedemonstrasjonene mot Israels terrorbombing har funnet sted over hele verden, inkludert i USA, Europa og Midtøsten. Når vi ser Vestens forbud mot disse demonstrasjonene, kan vi slå fast at «krigen» mellom Palestina og Israel kan utvides til et folkets «krig» mot deres undertrykkende regimer. Krig må stå i parentes fordi det som skjer i Palestina for tiden er at en fullt bevæpnet statsmakt slår ned på en konsentrasjonsleir. I Europa har vi sett folkets ord bli møtt med maktens batonger.
Cui bono – hvem tjener på det?
Den arabiske liga er en samarbeidsorganisasjon som ble etablert i 1945. Bortsett fra noen få medlemsland har de alltid hatt et uttalt standpunkt om at ingen arabiske stater bør ha et offisielt forhold til Israel. Saudi-Arabia har gjentatte ganger sagt at de vil etterkomme dette, men så sent som i slutten av september kunngjorde kronprins Mohammed bin Salman at Riyadh og Jerusalem nærmet seg for hver dag som går. Dette kulminerte med at Israels turistminister Haim Katz besøkte Saudi-Arabia. På samme tid sendte Riyadh for første gang siden 1967 en diplomat til Vestbredden, antagelig for å få deres støtte i forhandlinger med Israel. Angrepet 7. oktober la imidlertid en demper på dette ved å tilføre ny brensel til den jødisk-muslimske konflikten.
Kort tid etter Abraham-avtalen, under Donald Trumps presidentperiode, kjøpte det emiratiske foretaket Mubadala 20 prosent av den israelske gassplattformen som forsyner landet med strøm. Det var den første store investeringen av et arabisk foretak i Israel.
I tillegg hadde USAs utenriksminister Anthony Blinken (som tilfeldigvis er jøde) planlagt å besøke Israel, Saudi-Arabia og Marokko i oktober for å forhandle frem en avtale mellom hans nasjon (Israel) og Saudi-Arabia. En israelsk-saudiarabisk akse kunne ha utfordret og forsøkt å isolere Iran i Midtøsten. På denne måten er derfor hendelsesutviklingen en god ting for Irans maktposisjon i regionen.
Selv for Russland kom angrepet til rett tid ettersom de selv har startet en ny offensiv. En offensiv er ikke planlagt på en dag. Falt den russiske offensiven og Hamas-angrepet sammen tilfeldig eller hadde Russland kunnskap om det forestående angrepet?
Et plott?
Godkjente Israels statsminister Benjamin «Bibi» Netanyahu angrepet? Ja, hvis man skal tro de egyptiske sikkerhetstjenestene. Hvis Bibi lykkes med å bombe palestinerne så brutalt at de flykter til Egypt og derfra sendes videre til Europa, så har han oppnådd en stor seier for sin nasjon.
Ifølge Hareetz hadde tre bataljoner blitt flyttet fra Sør-Israel til Vestbredden for å styrke sikkerheten der, mens over 800 rabbinere stormet al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem, som er svært viktig for islam, bare to dager før angrepet. Det er selvsagt umulig for øyeblikket å si om forflyttelsen av soldater dager før angrepet skyldes tilfeldigheter eller ikke.
At Bibi visste om det forestående angrepet er ikke åpenbart, og selv om han gjorde det, er det ikke sikkert han spilte riktig trekk. Hvis israelerne var klar over det forestående angrepet, spiller de et veldig høyt spill. Å starte en krig er som å gå inn i et ukjent, mørkt rom – du vet ikke hva du kan forvente. Mossad har mistet prestisje over hele verden, det israelske militæret, Tzahal, har mistet prestisje og myten om Israels uovervinnelige forsvar har blitt knust.
Israels taktikk
Israel har, i strid med folkeretten, valgt å beleire Gazas befolkning fullstendig. En populasjon de kaller menneskedyr. Beleiringen betyr blant annet at sykehusene allerede, eller ganske snart, står uten strøm. Men det siste betyr kanskje ikke så mye fordi det israelske luftvåpenet bomber sykehus uansett!
Israelerne har uttalt at de har til hensikt å gå inn i Gazastripen for å utrydde Hamas og det gjenstår å se i hvilken grad dette vil skje. I løpet av helgen skal 5000 amerikanske soldater ha gått inn for å angripe Hamas på vegne av sine herrer. På grensen til Libanon utveksler israelerne og Hizbollah raketter, om enn i rolig tempo. For øyeblikket ser ingen av sidene ut til å ville eskalere konflikten der. Det alene indikerer at Israel nærer en frykt for sin fiende som de ikke hadde i 2006 da de angrep Sør-Libanon i litt over en måned.
Hva vil jødenes konge gjøre videre? Hvis Israel eller USA ikke går kraftig inn i Gazastripen, kan det tolkes som frykt. Hvis de går inn, kan de lide betydelige tap på flere fronter og enda større hat fra verdensopinionen, men de kan selvfølgelig også sette i gang en vellykket offensiv og knuse fiendene deres i Gaza og andre steder. Nervegass i Hamas-tunnelene i kombinasjon med amerikanske eliteenheter kan kanskje ta knekken på Gazastripen. (Adolf Hitler brukte aldri nervegass i andre verdenskrig av etiske grunner, selv om tyskerne var langt overlegne på den fronten).
Israel hevder at deres bombeangrep har ødelagt 150 underjordiske installasjoner. Kanskje er informasjonen bare en måte for Israel å rettferdiggjøre sine bombeangrep, men kanskje er det delvis sant, fordi Iran har sine rakettfabrikker og flybaser begravd så mye som 500 meter under jorden, noe som selvfølgelig er urimelig å tro at Hamas har lyktes med. Hvis bombeangrep og nervegass ikke når Hamas-krigerne, vil beleiringen bli tvunget til å vare lenge, og Hamas-leder Ali Barakah hevder at de har forsyninger til å klare seg i månedsvis i tunnelene.
Omtrent halvparten av Israels import og eksport er til og fra Vesten, mens Irans import fra, og spesielt eksport til Vesten, er svært liten. Så i sanksjonskrigen er det egentlig resten av verden som har kraftigere våpen, hvis de kan samordne seg.
Hamas sin historiske kamp mot sionismen
Israel finansierte Hamas i organisasjonens startfase, dels for å splitte den palestinske motstanden, som på den tiden ble ledet av PLOs Yassir Arafat, og dels fordi Hamas, i motsetning til det sosialistiske PLO, var en erklært muslimsk organisasjon. De ønsket å skape en splittelse mellom vestlig sosialisme og den palestinske motstanden. Ariel Sharon var forsvarsminister i 1981 og lot deretter palestinske studenter i Egypt vende tilbake til Gaza. De hadde absorbert ideer fra det muslimske brorskapet. Det muslimske brorskapet hadde på sin side blitt støttet av USA til å fungere som en motkraft til arabisk nasjonalisme, som var på sitt sterkeste under egypteren Gamal Nasser (president 1956-1970). Hamas ble grunnlagt i 1987 og året etter ga PLO avkall på væpnet motstand.
Iran begynte å støtte Hamas i 1990, og Qatar har også vært en viktig finansier. Under den syriske borgerkrigen støttet Hamas de som gjorde opprør mot den sekulære presidenten Bashar al-Assad. Men etter at Russland bidro til å knuse de såkalte opprørerne og krigen roet seg i 2017, klarte Hamas igjen å samarbeide jevnt med Iran.
Media is lying
Why they didnt kill this woman with her children?? pic.twitter.com/D4wm5gY3tX
— Mohamed Alsanusi (@M_Alsanusi87) October 10, 2023
Hamas holder rundt to hundre israelere som gisler, mens Israel holder til gjengjeld over to millioner gisler i Gaza og mange tusen i israelske fengsler. I forlengelsen holder den jødiske staten hele Midtøsten og Europa som gisler med sin doktrine om Samson Option, som sier at hvis Israel er truet, er de forberedt på å atombombe europeiske byer også.
Iran
En tredjedel av verdens naturgass og rundt en femtedel av verdens olje transporteres ut av Hormuzstredet, et stred som er smalt og derfor sannsynligvis vil være mulig for Iran å stenge. Den er minst 39 kilometer bred, og ikke mer enn 200 meter dyp. Iran kan handle med Kina via landeveien og med Russland over Det kaspiske hav og er også lenge vært vant til boikott. Men hvordan ville Vesten håndtert en nedstenging av Hormuzstredet?
Vestens isolasjon
Stort sett hele verden er positive til en tostatsløsning og anerkjenner Palestina. Det er bare Israel og dets vasallstater, samt Myanmar og Kamerun som ikke gjør det. Kamerun og Myanmar kan forklares med at de kjøper våpen fra Israel. Det «vestlige» synet, at man ikke en gang anerkjenner den andre siden, bringer tankene til de alliertes tilnærming under andre verdenskrig, da de ikke aksepterte annet enn total kapitulasjon fra sine fiender. Det er et syn på krig og fred som skiller seg fra menneskeheten for øvrig, både i dag og historisk.
Koblinger til krigen i Ukraina
De to landene i verden styrt av jøder – Israel og Ukraina – er begge i krig. Da Volodymyr Zelenskyj vant det ukrainske presidentvalget, ble både presidenten og statsministeren i Ukraina jøder. Vil USA, kanskje verdens mest jødisk-kontrollerte land etter Israel, snart også involvere seg i krig?
Nå angrer nok NATO på de ikke umiddelbart sendte så mye krigsmateriell som mulig til Ukraina. Det ville sannsynligvis ikke endret utfallet av krigen, men det ville ha økt sannsynligheten for en ukrainsk seier. I stedet valgte de å trekke ut forsyningene for å få til en krig som ville blø ut de to slaviske folkene så mye som mulig.
Hamas sine angrep har trolig hevet moralen rundt om i verden mot Vesten. Den 13. oktober rapporterte Washington Post at Nord-Korea hadde levert 1000 containere til Russland, ifølge amerikansk etterretning. Nord-Korea har den nest største artillerihæren i verden, bare Russland har mer artilleri. Containere fylt med 155 mm artilleriammunisjon er svært ettertraktet i den artilleri-intensive krigen som har pågått de siste 20 månedene. Russland produserer to millioner runder med artilleriammunisjon per år, langt over NATOs produksjon. Videre kan de skyte et sted mellom fem og ti ganger så mange artillerirunder som motstanderen.
Ikke bare trenger Ukraina å spare på artilleri, de begynner også å gå tom for luftvernroboter. De har stolt mye på sin S-300 som er et sovjetisk luftvernsystem som Vesten ikke produserer missiler for. Når vinteren setter inn og Russland gjenopptar kraftige bombinger av Ukrainas energisystem, står NATO overfor valget om å gi Ukraina eller Israel luftforsvar.
Israels berømte Iron Dome luftvernsystem har 60-80 missiler lastet i hvert av de ti såkalte «batteriene» og et ukjent antall missiler i lagring. Hvert missil i Iron Dome koster rundt en halv million kroner, mens de Gaza-produserte Qassam-rakettene koster maks 10.000 kroner, så de er minst femti ganger billigere. Hizbollah anslås å ha opptil 150 000 raketter og missiler.
Hamas hevder at de 7. oktober skjøt 5000 raketter, ifølge Israel var det 2500. Uansett hvilket tall som er nærmere sannheten, var det mer enn Iron Dome selv kunne skyte ned. Landet har riktignok en rekke eldre luftvernsystemer (Davids slynge, Arrow), men missilene til disse er også betydelig dyrere enn Hamas sine raketter.
Verdens store våpenprodusenter, inkludert Israel, jobber iherdig med å utvikle laservåpen som skal kunne skyte ned både missiler og droner for en billigere penge. Skulle det lykkes, vil det bety en ny æra i krigføring, i hvert fall i visse klima, ettersom denne typen våpen fungerer dårligere i regn og lignende vær.
Bibis gamle drøm er å knuse palestinerne, som vi kan se i klippet under. Det gjenstår å se om Vesten fortsatt besitter våpnene til å gjøre det.
A leaked video from 2001 shows Israeli prime minister, Benjamin Netanyahu, discussing his intention to annihilate Palestine, while «maneuvering» the world—and the US in particular—into not seeing Israel as the aggressors.
«America is something that you can easily maneuver and… pic.twitter.com/CI4rfmwGWZ
— Wide Awake Media (@wideawake_media) October 12, 2023
.jpg){kind=link}
