UKRANIAKONFLIKTEN Arjuna kommenterer de forskjellige alliansene blant fremmedkrigere i Syria og Ukraina – samt en kapitalist-trio fra Norge som har samlet inn militært utstyr for millioner til «Gutta på skauen».
Mye har vært sagt og skrevet om de frivillige som deltar på ukrainsk side i den pågående konflikten med Russland. Ofte blir dette tilskrevet en angivelig høyreside, men nå har den anarkistiske, globale organisasjonen Anarchist Black Cross, som overlapper i mange henseender med Antifa, lansert en video hvor de både fordømmer Russland og ber om moralsk og økonomisk støtte til sine mange frivillige i Ukraina.
Mange fra Vesten reiste til Syria og regionen i forbindelse med den lokale varianten av Den arabiske våren som ble rullet ut der. Dette gjaldt ikke bare islamister, men også mange på venstresiden, sosialister, kommunister og anarkister. Sistnevnte reiste først og fremst for å kjempe for opprettelsen av et Kurdistan sammen med den kurdiske militære enheten YPG, og på veien dit: opprettelsen av det progressive og sosialistiske paradiset Rojava. I stedet endte mange opp i Aleppo.
I videoen refererer Anarchist Black Cross blant annet til den syriske byen, som de sier de vil hevne. Aleppo ble overtatt av islamister og YPG i 2014 og i det lappeteppet av terroristgrupperinger som kjempet mot det demokratiske og sekulære Syria, og som går under paraplybetegnelsen FSA (Free Syrian Army), så fant YPG seg både skulder ved skulder med noen av disse i Aleppo, mens de kom i konflikt med andre. Alle sloss de imidlertid for «den syriske revolusjonen» og felles for FSA er at de alle er/var sunni-muslimer, og salafister.
Aleppo ble delvis befridd av den syriske hæren, russiske styrker, kristne militser og Hizbollah i 2016, men YPG fikk beholde deler av byen, før Syria fikk full kontroll over byen og regionen i 2020.
Nå ser vi delvis de samme konfliktlinjene igjen materialiserer seg i konflikten mellom Russland og Ukraina, og med de samme aktørene som igjen finner sammen (paradokset for disse venstreekstreme grupperingene som i Syria kjempet med og for den kurdiske YPG, er at de med stor sannsynlighet i Ukraina vil være på samme side som eksistensielle fiender av YPG og den kurdiske ideen, slik som de tyrkiske Grå Ulvene, azerbeijanere, Krim-tartarer og salafistiske, tsjetsjenske grupper.).
Men de venstreekstreme grupperingene er imidlertid ikke de eneste som befinner seg i en langt fremskridende kognitiv dissonans. Her hjemme har Mikkel Dobloug, som blant annet var med å danne partiet Alliansen, nå sammen med de to homofile kapitalistene Christen Sveaas og Stein Erik Hagen, samlet inn flere millioner kroner til militært utstyr for det de kaller «Gutta på skauen» og «Hjemmefronten». Og dette er ikke gutta på skauen rundt Sognsvann, som Sveaas og Hagen nok har mer erfaring med, men inkluderer da mest trolig også anarkister, Antifa og islamister av den hodekappende ISIS-varianten. Eller fremmedkrigere som vil befinne seg skulder ved skulder med disse og dermed likevel (in)direkte nyttiggjøre seg av bidraget fra den norske trioen og deres velgjørere. For de tre er imidlertid muligheten for Pride-parader i Kiev, også kjent som «demokrati» og vestlige verdier», noe man gjerne kan risikere tredje verdenskrig og menneskehetens utslettelse over.
Et annet aspekt i denne sammenhengen, og som har blitt aktualisert de siste ukene, er tortur og henrettelser av både stridende og sivile. Det er hevet over enhver tvil at grusomheter og krigsforbrytelser blir begått, av begge sider, men like sikkert er det at det er hvite uskyldige, om de bærer uniform eller ikke, som bærer hovedbyrden for dette. Igjen er det blodlating av Europas ungdom som finner sted, en blodlating som burde vært unngått, med opphav i problemstillinger som begge sider burde søkt alle andre alternativer for å løse. Tragisk nok kan mye tyde på at aktørene ikke var/er herre over egen skjebne, men ble offer for krefter med vikarierende motiver.
Man kan bare håpe, om ikke tro, på en objektiv etterforskning av de ulike bestialske handlingene som har funnet sted. Et problem fremtrer da umiddelbart, noe som kan illustreres med det som trolig var en henrettelse av sivile i den ukrainske byen Butsja. Russiske soldater fikk raskt skylden, noe de russiske myndigheten ville bestride ved å be om at saken ble etterforsket av den internasjonale straffedomstolen. Storbritannia motsatte seg imidlertid dette. Problemet med etterforskning av eventuelle krigsforbrytelser i Ukraina er nemlig at landet ikke ønsker å være medlem av domstolen, men i stedet har en formell samarbeidsavtale med denne, noe som betyr at fremmede makter kan bli etterforsket og straffet for krigsforbrytelser på ukrainsk territorium, men at Ukraina selv blir unntatt slik etterforskning for handlinger begått innenfor landets grenser. Medlemmer av Sikkerhetsrådet kan bringe saker inn for domstolen uavhengig av dette, men der sitter som kjent USA som fast medlem, med veto-rett, og dermed vil Ukraina mest trolig unngå all etterforskning for eventuelle krigsforbrytelser på eget territorium.
Når det gjelder utenlandske bidragsytere til de krigførende partene så uttalte Gro Nystuen, folkerettsjurist og assisterende direktør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter, nylig at individer eller grupper som blant annet driver cyber-krigføring, og som ikke skiller mellom militære og sivile mål, begår krigsforbrytelser og kan tiltales og straffes der etter. Og når vi nå begynner å se tortur, overgrep og summariske henrettelser begått av de ulike partene, så vil de som støtter disse også kunne etterforskes og dømmes etter Folkeretten. Det er imidlertid uklart om dette for eksempel kan ramme trioen Dobloug, Hagen og Sveaas.
Det blir mer og mer klart at den moralske kollapsen, nihilismen, som torturen og den tilfeldige drepingen vitner om, og at de irrasjonelle alliansene er et uttrykk for en ideologi og prinsipper som er korrupt og som befinner seg i en kontinuerlig strid med seg selv. Det er en permanent og immanent, iboende, kansellering av det logiske, noe som projiseres utad i destruktive og irrasjonelle handlinger siden all fornuft må settes til side. Hadde de ikke tatt det ut på omgivelsene hadde de vendt det destruktive mot seg selv, som vi ofte erfarer at det nettopp gjør. Og bare så det er sagt: det finnes langt bedre alternativer.
