FLERKULTUR: Forfatter Halvor Fosli skriver i en kronikk i Aftenposten om sitt seneste bokprosjekt, Fremmed i eget land, hvor han har intervjuet 20 personer fra Groruddalen om hvordan det er å bo i et flerkulturelt område.
Det er i kronikken «Innfødte i Groruddalen mener at utviklingen har gått for langt», som ble publisert i Aftenposten den 13. oktober, at forlegger og forfatter Halvor Fosli beskriver sitt seneste bokprosjekt.
Tittelen på boken, Fremmed i eget land. Samtaler med den tause majoritet, avslører raskt hva den handler om: Hvordan det er, som etnisk nordmann, å bo i et flerkulturelt område hvor man selv er minoritet.
Fosli skriver:
Det siste året har jeg intervjuet mange innfødte nordmenn som har bred erfaring i å dele hverdagen med innvandrere fra hele verden. De er våre praktiske eksperter på hva det moderne, multikulturelle samfunnet innebærer.
Omkring 20 etniske nordmenn ble valgt ut. Dette var menn og kvinner i ulike aldre, og med ulike yrker i både privat og offentlig sektor. Samtlige ble anonymisert.
Fosli forteller at fellesnevneren for alle, var at de følte seg fremmedgjort. Eller som han skriver selv: «I varierende grad føler de seg hjemløse eller fremmede i eget lokalmiljø.»
Det som for den eldre generasjonen var et oversiktlig, homogent lokalsamfunn med små forskjeller og tett fellesskap, er blitt splittet opp i særgrupper, som dels dyrker sin etniske egenart, dels er negative og til og med fiendtlige til det norske og til nordmenn.
Intervjuobjektet «Kari», en kvinne på cirka 80 år, har vært bosatt i Groruddalen i hele sitt liv. Ifølge henne er stedet nå ruinert.
– Groruddalen er totalt ødelagt. Totalt ødelagt. Og det synes jeg er tragisk. Jeg tror det ville vært utenkelig for mine barn å slå seg ned her. Sinte, stirrende mannfolkblikk, som måler deg opp og ned, i sine kjortler, med langt skjegg, dem kryr det av på Furuset, det er skikkelig ubehagelig.
Fosli skriver at også de yngre intervjuobjektene føler et ubehag ved å bo i Groruddalen. Ifølge dem er det ikke innvandrerne som forsøker å integrere seg i det norske samfunnet, men snarere etniske nordmenn som innordner seg etter «ikke-norske normer og regler».
Familiefaren «Erik» flyttet selv fra Groruddalen. Dette da familien hadde barn som skulle begynne på i førsteklasse. Ifølge ham var det ingen av foreldrene som ville sende sine barn til den lokale barneskolen, da det bare gikk innvandrere der.
– Det var ikke mulig å bo der vi bodde med barn i skolepliktig alder, ingen foreldre fra barnehagen ville sende barna til lokalskolen. Når det bare er utlendinger som begynner i førsteklasse, så er det ikke et alternativ.
Holder seg for seg selv
Fosli skriver videre om at det blant innvandrerne er vanlig at man holder seg til sin egen folkegruppe. Det vil si at pakistanere holder sammen med pakistanere, og somaliere med somaliere – og at de ønsker liten eller ingen kontakt med «andre enn sine egne».
Har gått for langt
Til tross for at samtlige av intervjuobjektene til Fosli anser at den destruktive utviklingen har gått for langt, så velger de å ikke gjøre noe med situasjonen. Ifølge ham så avhenger dette av at personene føler de ikke blir hørt i sin kritikk. At de blir overkjørt av politikerne, og at de fort blir stemplet og satt i bås.
De innfødte er kanskje først og fremst triste, særlig den eldre generasjon bærer på en sorg over en idyll som ble borte.
Kilde:
Kronikk: Innfødte i Groruddalen mener at utviklingen allerede har gått for langt
