POLITIKK Valget på Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet, blant annet på grunn av Trumps uttalelser om øya, men et flertall av innbyggerne ønsker ikke å forlate Danmark til fordel for USA. Samtidig er alle partier enige om at uavhengighet er målet, selv om det er delte meninger om hvordan og når det skal skje.
Nanopixi, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Valget på Grønland har fått mye oppmerksomhet internasjonalt på grunn av president Donald Trumps trekk for å ta kontroll over øya. Mange innbyggere ønsker uavhengighet fra Danmark. Pele Broberg, styreleder i uavhengighetspartiet Naleraq, har tidligere uttrykt et ønske om at den amerikanske presidenten «skal fortsette med sine uttalelser» fordi det «gagner partiets kjernesak».
– Oppmerksomheten rundt Grønland betyr i det minste at noe skjer, og at folk begynner å forstå at Danmark ikke nødvendigvis er denne store velgjøreren, sa han til Danmarks Radio etter Trumps første trekk i begynnelsen av januar.
En meningsmåling i januar viste at 85 prosent av grønlenderne ikke ønsker å forlate samveldet og Danmark for å bli en del av USA. Det er den eneste meningsmålingen som er gjort om dette spørsmålet, og ifølge forsker Ulrik Pram Gad har den hatt stor innvirkning på valgkampen.
– Naleraq innledet sin valgkamp med å si at de ønsket å undersøke hva Trump kan tilby for å vise Danmark at de har alternativer. Men de har ikke snakket så mye om Trump i det siste fordi det egentlig ikke hadde den ønskede effekten hos velgerne, sier Pram Gad.
Ifølge Pram Gad er imidlertid alle parter enige om at de ikke ønsker å være amerikanske eller danske.
– Mainstream-perspektivet er at man vil ha uavhengighet, men at det vil ta tid. Så er det en side som ikke tror det vil skje, selv om det hadde vært flott. Og så er det den andre siden av det politiske spekteret, der de ønsker å ta den mer radikale veien og erklære uavhengighet direkte og snakke med USA om alternativer, sier han.
