ARKEOLOGI/HISTORIE Ganske tidlig i antikken ble det klart at det ikke var plass til både Kartago og Romerriket rundt Middelhavet. Sammenstøtene mellom de to rikene førte til tre ulike kriger og utallige sjøslag. Nå har det blitt funnet et helt spesielt våpen fra det siste slaget i den første krigen.
Bilde: Rawpixel.com. (CC0 1.0 Universal).
Kartago var en dominerende aktør rundt Middelhavet i oldtiden. Den nordafrikanske maktens dominans hvilte hovedsakelig på dens overlegne flåte, handelssamarbeid og maritime forbindelser. Da Romerriket begynte å bre om seg, kolliderte den daværende supermakten med nykommeren i regionen: Roma.
De semittiske kartagerne gjorde romerne så rasende med sin motstand og sine barneofringer at det førte til ikke mindre enn tre kriger mellom rivalene. Etter den andre puniske krigen hadde den romerske politikeren Cato for vane å avslutte sine taler i senatet med «Carthago delenda est», eller «Karthago bør ødelegges».
Cato skulle til slutt få viljen sin etter den tredje puniske krigen i 146 f.Kr., da romerne inntok byen og jevnet den med jorden – og dermed visket ut hele den sivilisasjonen som Karthago var, fra historien.
Gjenstand fra de voldsomme sjøslagene
Arkeologer har nå undersøkt farvannet mellom to øyer – Levanzo og Favignana – vest for den sicilianske kysten. I august ble det funnet en bronseramme som sies å stamme fra det voldsomme og blodige sjøslaget som avsluttet den første puniske krig (264–241 f.Kr.).
Vedderen, som ble funnet på rundt 80 meters dyp, var et våpen som ble plassert i hekken på et krigsskip og senere drevet inn i fiendens skip. Den tunge og harde rambukken forårsaket enorme skader når den traff hardt, og senket raskt fiendens krigsskip.
Romerske veddere er ofte prydet med inskripsjoner eller dekorasjoner. Inskripsjoner som forteller hvilken romersk konsul som finansierte slaget, er også vanlig på de tunge våpnene.
Ifølge World History anslår forskere at dødstallene fra alle sjøslagene i den første puniske krig alene utgjorde over en million mennesker.
