GLOBALISME Arjuna skriver om hvordan dagens system opprettholdes av at mennesker er konsumerende gjeldsslaver, og masseinnvandring med påfølgende oppløsning av den nasjonale identiteten sikrer dette.
Kapitalmakten sliter med en kognitiv dissonans som for denne enten betyr fortsatt eksistens på bekostning av det meste av verdens befolkning, eller en død som vil frigjøre de selvsamme menneskene. Jeg har tidligere påpekt at kapitalismens siste fase, før total seier eller død, består av en undergraving av nasjonal selvstendighet og alle hindringer mot dette målet. Hindringer kan være følelser av en nasjonal identitet, etniske homogene samfunn og organiske, levende tradisjonelle verdier, alle kategorier som er betydelige hinder for kapitalmaktens totale overtakelse. En siste skanse om du vil.
Den nyliberale ideologien forfekter og opprettholdes i stor grad av at folk tar opp gjeld og konsumerer. Det betyr likeledes at uten mennesker vil dette systemet stagnere og kollapse (den forrige finanskrisen kom nettopp som et resultat av menneskers gjeld, ved at de ikke klarte å betjene denne. Bankene hadde solgt gjelden til finanshus og investorer, som i tillegg til oppkjøp av folks gjeld, hadde forsikret disse pakkene. Da lånetakerne da ikke klarte å betjene lånene tapte de fleste bankene på dette, mens noen få investorer fikk et hyperutbytte). Kapitalismen har nå kommet dit hen at deres undergraving av nasjonene gjennom angrep på nasjonale identiteter og tradisjonelle verdier fører til kriser i dette systemet – det fødes ikke nok konsumenter og gjeldsslaver i Vesten; de har på mange måter tilsynelatende falt for eget grep. Men dette er bare tilsynelatende. Krisene blir omformulert til å hete «velferdssamfunnet kan ikke opprettholdes».
Et verktøy for nettopp å bryte den nasjonale identiteten, og homogeniteten som nettopp forutsetter denne, var og er gjennom innvandring. Ikke bare er det et verktøy, det er også et endemål ved at disse menneskene i sin tur skal bli drivstoff i kapitalens fyrkjele. Og i et etnisk/kulturelt mangfoldig samfunn vil tilliten mellom menneskene og følelsen av samhørighet være fraværende. Kapitalmakten vil ha full kontroll. Dette betyr samtidig at de som er for innvandring sementerer det nyliberale grepet på våre nasjoner og sikrer dets videre eksistens.
Nå har statsoverhoder i både Ghana og Etiopia den siste tiden bedt Europa om å stenge grensene, slik at deres ungdommer forblir der og bruker sine hoder og hender for kontinentets og sine respektive nasjoners beste. «Vi vil ha vår ungdom her, i Afrika, for å bygge velferd og utvikling her», sa Ghanas president Nana Akufo-Addo til Emmanuel Macron under et møte i 2017. Kapitalmaktens høye beskytter, Macron, fra en av de mest brutale og kyniske kolonimaktene verden har sett (og som fremdeles holder sitt klamme grep rundt det afrikanske kontinentet), så for øvrig ikke ut til å sette pris på dette avviket fra globalistenes manus.
Reell og oppriktig internasjonal solidaritet ville dermed være å strype dette gjeldssystemet, selve motoren i den nyliberale ideologien, og denne makten – rett og slett hindre det i å få oksygen. Uten immigrasjon, uten fersk tilgang til gjeldsslaver og konsumenter som mangler en følelse av folkefellesskap (som vi vet er betinget av rasetilhørighet) og en følelse av at de inngår i en nasjons felles skjebne, og uten mulighet for videre utbytting av den fattige verden, så ville hjernen dø og terminal fase i kroppen for øvrig raskt inntre.
