HISTORIE Gorm den gamle kalles for Danmarks første konge og Harald Blåtann skrev selv på Jellingsteinen at han «samlet Danmark», men nye arkeologiske utgravinger ved Erritsø styrker nå antagelsen om at de tidlige danske kongene også regjerte på begge sider av Storebælt.
Med funnet av en gigantisk vikingtidshall ved Erritsø mener arkeologer nå å ha funnet nøkkelen til å forstå kongemakten i Danmark før Gorm den gamle og Harald Blåtann.
På et høytliggende punkt like sør for Fredericia har arkeologer de siste årene utgravd restene av en sterkt befestet stormannsgård med tilhørende omkringliggende bygninger.
De siste dagenes utgravinger ved Erritsø har avslørt enda en ny, nesten 50 meter lang viktingtidshall som har stått i flere faser. Det betyr at stedet sannsynligvis har vært et maktsentrum i mange generasjoner og at Erritsø-komplekset dermed muligvis var viktig allerede tidligere enn 700- og 800-tallet.
«De nye funnene underbygger teorien om en sterk riksdannelse i Danmark, lenge før Harald Blåtann skrev det på Jellingsteinen. Vi har hatt en fornemmelse av det på bakgrunn av en rekke skriftlige kilder, men nå har vi funnet nøkkelen til å dokumentere det», uttaler arkeolog og museumsinspektør på Vejlemuseerne, Christian Juel, og fortsetter:
«Det er helt spesielt å stå her på et sted hvor man kommer tett på noen avgjørende begivenheter i Danmarksshistorien. Du fjerner de øverste jordlagene med gravemaskin og for første gang på 1 300 år kommer en gigantisk vikingtidshall på 50 meters lengde til syne. Det er helt ubeskrivelig.»
Det kreves nok en god porsjon arkeologisk fantasi og fagkunnskap for å gjøre om de mørke feltene i jorden som viser hvor bygningens stolper har stått, til den enorme vikinghallen hvorfra en konge kan ha regjert. Hallens bærende stolper har hatt en tykkelse på oppimot en meter, og beregninger har tidligere vist at liknende bygninger kan ha hatt en loftshøyde på ti meter.
Videnskapelige dateringer har tidligere vist at befestningen ved Erritsø stammer fra tiden omkring de danske kongene Godfred og Harald Klak på begynnelsen av 800-tallet, men de nye funnene tyder på at lokasjonen kan trekkes lenger tilbake i tid. Dermed må stedet anses for å ha vært grunnlagt i en tid hvor vi enda ikke kjenner alle navnene på kongene som regjerte i Danmark.
Bygningskomplekset ved Erritsø har store likhetstrekk med stormannsgårdene ved Lejre og Tissø, som i mange år har vært kjent som oppholdssteder for 600–800-tallets kongemakt. Tidligere har man antatt at de sjællandske bryggeriene tilhørte et kongerike som kanskje ikke hadde tilknytning til det øvrige nåværende Danmark, men nå samler riket seg med funnet av en hall i Jylland, som er nesten identisk med de sjællandske. Stedets strategiske beliggenhet ved Lillebælt, hvorfra all sjø- og landtrafikk kunne kontrolleres, styrker kun teorien om en sammenheng med de sjællandske befestningene.
«Vi vet ikke mye om det som skjer før Gorm den gamle og Harald Blåtann, men det tyder på at en tidligere kongemakt har hatt steder rundt om i landet som deres sentre som de har reist mellom: Lejre, Tissø og nå også Erritsø, som viser seg å ha samme struktur. Det samler det danske riket på en måte som vi har ikke sett før», forklarer forskningssjef på Vejlemuseerne Mads Ravn.
