HISTORIE Den 26. april 1933 ble Geheime Staatspolizei, Det tredje rikets sikkerhetstjeneste, grunnlagt.
Gestapos arbeidsoppgaver var å utrede og forhindre all statsfiendtlig og undergravende virksomhet, som på denne tiden blant annet tyske kommunistorganisasjoner stod for. Behovet for en landsomfattende sikkerhetstjeneste var tydelig etter brannattentatet mot riksdagsbygningen. Bevisene holdt bare til å dømme attentatmannen Marinus van der Lubbe, men det var mistanker om at det i virkeligheten var det tyske kommunistpartiet som lå bak ugjerningen.
Grunnlaget for Gestapo ble lagt av Herman Göring som da var innenriksminister i den største tyske delstaten Preussen. Göring slo etterretningsavdelingen sammen med den politiske seksjonen og opprettet Geheimes Polizeiamt (GPA). Fordi navnet liknet på navnet til den sovjetiske sikkerhetstjenesten GPU ble det raskt endret til Geheime Staatspolizei (Gestapo). Rudolf Diels, som hadde vært forhørsleder under granskningen av riksdagsbrannen, ble utpekt til første sjef for den nyetablerte avdelingen. Gestapos hovedkvarter ble etablert på Prinz-Albrecht-Straße i Berlin.
I løpet av 1934 hadde sikkerhetsavdelinger blitt opprettet i de fleste tyske delstatene. Da ble det tatt en beslutning om å gjøre sikkerhetstjenesten til en landsomfattende organisasjon, og ansvaret for denne falt på Heinrich Himmler.
I løpet av 1936 ble det føderale politiet inkorporert inn i SS, og i sammenheng med dette ble Gestapo organisert under Sicherheitspolizei (Sipo) som var ledet av Reinhard Heydrich. Gestapo og Sicherheitsdienst (SD) delte noen arbeidsoppgaver, men den store forskjellen mellom organisasjonene lå i deres respektive arbeidsområder; Gestapo drev hovedsakelig med innenrikssikkerhet og SD med etterretningstjeneste utenlands. Til sjef for Gestapo ble Heinrich Muller utpekt; en post som han beholdt til krigens slutt. Samme år ble det vedtatt en lov der Gestapo ble gitt økte fullmakter og gav organisasjonen rett til å virke utenfor de vanlige juridiske kanalene og var ansvarlig kun ovenfor statsledelsen.
Den neste omorganiseringen av Gestapo ble gjennomført i 1939 da Sipo og SD ble underlagt den nye organisasjonen Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Gestapo ble da den fjerde av RSHAs syv avdelinger.
Gestapos sikkerhetsavdeling stoppet flere drapsforsøk på Adolf Hitler, blant annet et hvor et stort antall kuppmakere fra høyresiden hadde infiltrert SS. Et annet attentat, som var iscenesatt av forræderen Otto Strasser, ble også forhindret. Strasser hadde leid jøden Helmut Hirsch til å plassere en sprengladning som skulle sprenge NSDAPs hovedkvarter i Nürnberg. Under rettssaken innrømmet Hirsch at han også ville drepe Hitler, men det er uklart om den opprinnelige bombeplanen hadde Hitler som mål. Under krigen ble mye av virksomheten rettet mot fiendtlige spioner og sabotasjeforsøk.
Gestapo bestod av seks underavdelinger, med veldig varierende arbeidsoppgaver. Disse avdelingene var:
- A. Sabotasje, politisk opposisjon og beskyttelsesoppgaver.
- B. Politiske religiøse bevegelser, sekter og jødiske spørsmål.
- C. Administrasjon, arkiv, beskyttende varetekt (Schutzhaft), presse og partiet.
- D. Ansvarlig for de okkuperte territoriene.
- E. Sikkerhets- og etterretningsavdeling.
- F. Pass- og utlendingsdirektorat.
Etter krigen ble Gestapo, slik som alle delene av SS, erklært en kriminell organisasjon, og et stort antall av personalet ble tiltalt og dømt som «krigsforbrytere».
Myten om Gestapo-personalet som lærkledde perverterte sadister har nok de fleste støtt på. Disse mytene har blitt spredt i mange Hollywoodfilmer, ofte laget av jødiske regissører som Steven Spielberg. Myten er veldig langt fra sannheten, da de fleste som jobbet i Gestapo var sivile byråkrater og kontorpersonell som behandlet alle tipsene som kom inn til myndigheten. Bare et fåtall av personalet var såkalte feltagenter, som i de fleste tilfellene var karrierepoliti eller profesjonelt etterretningspersonell.
