Fritz Todt – Det tredje rikets ingeniør

HISTORIE Ingeniøren Fritz Todt gikk bort den 8. februar 1942. Han ble mest kjent for å ha ledet byggingen av Autobahn og som en forkjemper for folkefellesskapet.

Fritz Todt ble født i 1891 i Pforzheim, Tyskland, som sønn av en fabrikkeier. Da han var 20 år studerte han til å bli ingeniør ved det tekniske universitet i München. Studiene ble imidlertid avbrutt av første verdenskrig. Todt tjenestegjorde under krigen blant annet som rekognoseringsobservatør i det tyske flyvåpenet. Han mottok jernkorset og avanserte til luftvåpenoffiser.

Etter krigen gjenopptok Todt sine studer før han begynte å arbeide på et foretak som spesialiserte seg på å bygge veier og tunneler, og han ble også med i NSDAP allerede i 1922. I desember 1932 hadde Todt skrevet en plan for Autobahn med tittelen «Forslag og finansielle planer til arbeid for en million mennesker». Adolf Hitler ble imponert av dette dokumentet og da han tok makten i 1933 utnevnte han etter bare noen måneder Todt til ansvarlig for det nye Autobahn-prosjektet med oppgave å bygge dette nasjonale motorveisystemet over hele Tyskland.

Hvor mange som arbeidet på Autobahn er uklart, men mange kilder peker på at ved oppstarten i 1936 ble 130 000 tyskere ansatt for å bygge motorveiene og ytterligere oppimot 270 000 for å produsere og forsyne motorveisarbeiderne med anleggsmaskiner, stål, betong, skilt og annet utstyr. Omkring 3 800 kilometer motorvei ble ferdigstilt og ytterligere 2 000 kilometer ble påbegynt.

Et av målene med Autobahn var å legge til rette for militær transport. Et annet var å oppmuntre til reiser innad i Tyskland for å på denne måten tjene folkefellesskapet: «Disse veiene tjener ikke bare et formål av transport, de binder også sammen vårt fosterland. I disse motorveier vil vår ingeniørkunst reflektere den nasjonalsosialistiske bevegelsen», uttrykte Fritz Todt. Todt gav også instruksjoner om at den massive motorveikonstruksjonen ikke fikk ødelegge naturen, og at man derfor måtte ha med disse aspektene i planleggingen. Han ville at bensinstasjoner og andre omkringliggende bygninger skulle smelte inn i landskapet:

Det tyske landskapet er noe unikt som vi ikke kan forstyrre og ikke har noen rett til å ødelegge. Jo mer tettbefolket vårt «livsrom» blir med bosettinger, desto større vil vår sult være for uberørt natur. De konstant økende sjelelige skadene som forårsakes av livet i storbyen vil gjøre denne sulten praktisk talt ukontrollerbar […] Når vi bygger her på dette landskapet i vårt hjemland må vi være tydelige på at vi må beskytte dets skjønnhet, og på steder der denne skjønnheten har forsvunnet vil vi gjenskape den.

I 1938 ble Organisation Todt, som Fritz Todt selv ledet, grunnlagt. Denne gigantiske organisasjonen, som sysselsatte omkring 1,5 millioner arbeidere, innlemmet motorveikonstruksjonen med andre oppdrag slik som reparasjon av krigsskadede broer, veier og jernbaner, samt byggingen av Atlanterhavsvollen og Vestvollen. Vestvollen var et forsvarssystem som besto av over 18 000 bunkere, tunneler og stridsvognhinder og beskyttet for eventuelle angrep vestfra. Atlanterhavsvollen ble bygget på samme måte for å hindre fiendtlige angrep fra England. Miner ble lagt ut på strendene og et stykke ut i vannet, og påler ble satt opp ved mulige landingsplasser for glidefly og fallskjermjegere.

Etter et møte med Hitler i «Ulvehiet» omkom Fritz Todt i en flyulykke den 8. februar 1942. Hva som eksakt skjedde har aldri blitt oppklart, men sabotasje mistenktes. Den britiske etterretningstjenesten, som forsøkte å myrde de fremste og mest effektive tyske lederne, hadde tidligere utstyrt tyske forrædere med utløsningsmekanismer til sprengladninger som eksploderte ved en viss høyde. Det er kjent at en slik sprengladning med høydeutløsning ble smuglet ombord et av Hitlers fly i mars 1943.

Hitler holdt en tale under begravelsen hvor han lovpriset Todts innsats for det tyske folket, spesielt for den måten han så kombinasjon av nasjonalismen og sosialismen «ikke som et problem som må løses, men som et spørsmål som må besvares». Hitler takket Todt for at han aldri overgav nasjonalsosialismens ideologiske mål, men istedet var med å skape den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen og at «denne mann, som selv dirigerte millioner av tyske arbeidere, var ikke bare intellektuell men også i sitt hjerte en sann sosialist». Hitler løftet i talen frem Todt som en person som kunne relatere til sine arbeidere:

Det var en tid da skjebnen tvang ham, den største bygningsingeniøren gjennom tidene, til å tjene sitt daglige brød som en enkel arbeider, akkurat som det var i mitt tilfelle. Aldri for et øyeblikk skammet han seg over dette faktum. Tvert imot var det i senere år for ham en kilde til stolthet og tilfredsstillende minner, da han, den største byggsjef verden noensinne har sett, hadde anledning til å se på eller vise andre et fotografi av seg selv avbildet i ydmykt arbeidsantrekk, arbeidende på veien, dekket av støv og møkk eller foran et sydende fat med tjære. Av denne anledning tok han spesielt til sitt hjerte sine tyske «veibyggere», som han kalte dem.

Da vi mottok den fryktelige nyheten om ulykken, som vår kjære byggmester falt offer for, fikk mange millioner tyskere samme følelse av tomhet som alltid oppstår når et uerstattelig menneske tas fra sine kamerater.