DANMARK: Forrige helg brant Frihetsmuseet i København ned. Frihetsmuseet er danskenes motstykke til det norske Hjemmefrontsmuseet. Selv om brannen nå er slukket – har en gammel debatt gjenoppstått fra asken.
Natt til søndag forrige helg startet brannen i det danske Frihetsmuseet i København. Men da brannvesenet kom på plass, stod flammene allerede mange meter over taket. Mens man forsøkte å få brannen slukket ble det arbeidet iherdig med å tømme lokalene for krigshistoriske gjenstander. Nesten alt ble til slutt berget fra flammene – i rundt 600 flyttekasser. Så ingen av de uerstattelige historiske gjenstandene gikk tapt, som for eksempel protokollene fra Danmarks nasjonalsosialistiske arbeiderparti (DNSAP) sine storrådsmøter, Frits Clausens pistol, SS-uniformer og så videre. Men selv om brannen nå er slukket – har det satt fyr i en gammel debatt.
Formannen for «Aktive Motstandsfolk» (som ikke er så aktive lengre), Frede Klitgård, er selv ikke i tvil om at gjerningsmannen eller mennene må finnes på ytre høyre fløy, blant nazistene og deres etterkommere, som han selv uttrykker det. Den tidligere jernbanesabotøren har en lang fartstid i kommunistiske kretser. Siden 1957 har han vært en aktiv del av Danmarks kommunistiske parti (DKP) og Marxist Leninistene (ML) og er i dag aktiv i Arbeiderpartiet. Men så fort det dreier seg om Marx, Lenin og Stalins politiske allierte – glemmer man fort å nevne slike detaljer i moderne medier.
Hva hender så videre? Det skorter ikke på løfter om en gjenoppføring av museet fra demokratiske politikere. Men i hvilken form og med hvilket innhold gjenstår å se. Man har jo et lite håp om at det vil fremkomme noe om rettsoppgjøret etter befrielsen, behandlingen av de tyske flyktningene eller de danske frivillige i Waffen-SS. Aksemaktenes side var særdeles dårlig representert på Frihetsmuseet – hvor «frihetskjemperne» kunne sole seg i glansen fra minnene om sine «heltegjerninger». Og gamle «frihetskjemper» følte også at dette var deres museum, noe man også kunne bevitne i nyhetsdekningen etter brannen. Men er dagens Danmark blitt det idealsamfunn de kjempet for i 1945?
Vi får lyst til å nevne at en av våre egne helter, Vagner Kristensen, i 1985 utsendte en nyttårshilsen med følgende ordlyd:
Redselskabinettet, kalt Frihetsmuseet, burde man for lengst ha brent ned – for her blir tusenvis av skolebarn drevet igjennom og får således et meget vinklet syn på hva som virkelig skjedde.
Vagner Kristensen meldte seg inn som 12-åring i Nasjonalsosialistisk Ungdom (NSU) og til Waffen-SS i 1943 hvor han tjenestegjorde i Regiment 24 Danmark. Etter krigen var han delaktig i skapelsen av flere nasjonalsosialistiske bevegelser og tidsskrifter. Han døde i en alder av 85 år i Tyskland – tro og lojal til det siste.
Selv om Kristensens utsagn fra 1985 kan høres og tolkes som en oppfordring til å brenne ned museet, så er det lite som tyder på at Klitgårds mistanker stemmer. Formannen for Frihetsmuseets Venner, Nils Gyrsting, uttalte seg nylig til Politiken (dansk avis) at om det var nazister skulle ha stått bak – så ville det ha skjedd for lenge siden.
I skrivende stund vet man med sikkerhet at brannen var påsatt, og det er også kommet frem at det muligens har vært en pyroman som har operert i samme område. Men selv om saken fremdeles er uoppklart, er en ting sikkert – et nytt museum bør reises.
Ikke i form av et politisk korrekt glansbilde av historien, men et museum hvor historien kan settes i sitt rette perspektiv!
