YTRINGSFRIHET Frankrikes regjering forbyr russiske RT og Sputnik å rapportere fra Elyséepalasset.
En talsmann for Frankrikes regjering, Benjamin Griveaux, erkjenner nå at han nekter å gi de russiske nyhetskringkasterne RT og Sputnik tilgang til arrangementer i Elyséepalasset, som er president Emmanuel Macrons bosted og der regjeringens pressekonferanser holdes.
– Det finnes to mediehus som jeg nekter tilgang til Elyséepalasset. Det er Russia Today og Sputnik. Det er fordi jeg ikke betrakter dem som medier, men propagandavåpen som finansieres av en fremmed stat, sa Griveaux til nyhetsportalen puremedias.com. Videre sa han:
– Og jeg vet hvordan man skiller på propaganda som er betalt av en fremmed stat og på opinionsdannende journalistikk som ikke dalter med oss, men som respekterer god journalistisk skikk og etikk.
Mens Griveaux presiserte det faktum at RT og Sputnik finansieres av en «fremmed stat» er det fortsatt uklart akkurat hvordan man kan skille «legitim presse» fra ondartet «propaganda». RT svarer med å si at om problemet er finansieringen fra en såkalt fremmed stat så skulle hele presserommet hos Frankrikes president være stengt.
På spørsmål om et slikt forbud på noen måte kan skade pressefriheten hevder Griveaux at det er en fullt legitim handling å nekte RT og Sputnik tilgang til Frankrikes president. Grunnen som Griveaux oppga er det samme som han tidligere påsto:
– De er ikke journalister, de skaper propaganda. Det er ikke det samme.
Dette er første gang en fransk regjering innrømmer at de russiske mediehusene er svartelistet på andre grunnlag enn byråkratiske.
Tidligere har RTs journalister blant annet blitt hindret fra å dekke Emmanuel Macrons kampanje for å bli president. Da ble det skylt på «tekniske problemer». I januar i år ble de hindret fra å dekke Macrons besøk i Roma.
Økt politisk styring av nyheter og ytringsfrihet
RT skriver at det gjenstår å se om Frankrikes korstog mot RT og Sputnik kommer til å dras enda lenger. Det finnes allerede retningslinjer for økt begrensning av pressefriheten. I forrige uke vedtok Frankrike loven mot «falske nyheter», som gir regjeringen makt til å stenge ned alle medienettverk som «kontrolleres av, eller påvirkes av fremmede stater».
Den russiske regjeringen har lovet å svare med tiltak hvis Frankrike håndhever en offisiell svartelisting av RT og Sputnik og advarer mot at dette sannsynligvis vil påvirke de «sensitive sfærene» i de russisk-franske relasjonene.
Også i andre deler av EU øker den politiske makten trykket på nyhetsformidlere. I Sverige brukte Justitiekanslern (JK, tilsvarer Sivilombudsmannen i Norge) ord som likner Benjamin Griveaux’ i rettergangen mot Nordfronts tidligere ansvarlige utgiver Emanuel Lärkestål, hvor JK krevde åtte måneders fengsel for Nordfronts nyhetsformidling. I tiltalen mot Lärkestål skrev aktor følgende om Nordfront:
Å påstå at dette er en nyhetsside er å lyve. Det er bare en fasade. Nordfront er ikke interessert i nyheter eller journalistikk. Nordfront driver kun med alvorlig kriminalitet.
Videre skrev aktor at «man får ikke unnskylde krenking med høyere prinsipper»; det vil si de høyere prinsippene om ytrings- og trykkefrihet som reguleres i grunnloven og som skal muliggjøre at meninger som er ubehagelige for makten også får ytres.
