UTENRIKS Flere og flere påståtte fiender av Israel lar seg nå kjøpe til å inngå formelle allianser med landet, selv om de uformelle båndene har vært kjent lenge. Denne dynamikken har også innenrikspolitiske implikasjoner for USA, så vel som mer eller mindre åpenbare geo-politiske konsekvenser.
Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain, Jordan, Marokko, Sudan og Egypt har alle akseptert sølvpengene og er nå i full gang med den praktiske implementeringen. Indonesia og Oman er i tenkeboksen, mens Tunisia og Pakistan har avslått fremstøtet. Påtakelig er det kanskje at de to eneste tilnærmet demokratiske nasjonene på listen er de to som har sagt nei, resten er autoritære, til dels diktatoriske, og styrt etter sharia-lovgivning.
Vi har skrevet ekstensivt om dette tidligere, men dynamikken er uforutsigbar og med til dels ukjente faktorer. Innenrikspolitisk i USA er fokuset på presidentinnsettelse og økonomi, hvor Kongressen nå for noen dager siden ble enige om en krisepakke til privatpersoner og bedriftene, og der hver enkelt innbygger får 600 dollar direkte på konto. Totalt er krisepakken på 900 millioner dollar. Det som er mindre kjent er at Kongressen samtidig vedtok hjelpepakker til andre land, og der var fordelingen blant annet slik (de største mottakerne): 500 millioner dollar til Israel, 700 millioner dollar til Sudan og 1,3 milliarder dollar til Egypt (øremerket til forsvaret). Pakistan fikk 10 millioner dollar øremerket til «kjønnsstudier». Dette er da penger som er tatt fra skattebetalerne, de samme som vil motta de ca. 6 000 kronene. Siden bare omtrent halvparten av amerikanere betaler skatt, betyr dette at israelere mottar omtrent det samme som hardtarbeidende og skattebetalende amerikanerne, i krisemidler fra den amerikanske Kongressen.
Videre til Afrika. Etiopia er ikke så ofte omtalt i nyhetsbildet for tiden, etter borgerkriger og sultkatastrofer løsrev Eritrea seg fra Etiopia i 1993 og sistnevnte har ikke sett seg tilbake, men satset på utvikling (fra å ha vært et av Afrikas, og dermed verdens mest fattige land, har det opplevd en enorm økonomisk vekst det siste tiåret). Konflikten med nabolandet Eritrea har imidlertid ligget der.
I 2020 fikk imidlertid Etiopias statsminister Abiy Ahmad Ali fredsprisen for å ha inngått en fredsavtale med Eritrea. Dermed trodde man at Etiopia kunne fortsette utviklingen av landet i fred. I planene om utvikling ligger det derimot et gigant-prosjekt som de nå israel-allierte Egypt og Sudan sterkt motsetter seg: Grand Ethiopian Renaissance Dam. Denne kraftutbyggingen vil gjøre Etiopia til en betydelig økonomi på kontinentet, og gi sårt tiltrengt pålitelig kraftforsyning til privathusholdninger, så vel som industrien.
Prosjektet har blitt forsøkt sabotert ved flere anledninger, blant annet gjennom flere hacker-angrep, og Donald Trump selv har truet med å rett og slett sprenge hele dammen. Grunnen til at Egypt motsetter seg prosjektet er at Etiopia i teorien kan regulere vanntilførselen fra denne ferskvannskilden, og dermed hvor mye av dette vannet som føres til Egypt. For Israel så er Egypt en garantist for Eretz-israel, Stor-Israel, da Sinai inngår i denne (slagordet for ideen om Eretz-Israel er «Fra Nilen til Eufratene» og refererer da til de to store elvene som riket skal strekke seg i mellom. Og Nilen er nettopp elven som Etiopia nå kan komme til å kontrollere gjennom byggingen av Grand Ethiopian Renaissance Dam).
Hvorfor Sudan plutselig har motsatt seg dette, etter i flere år å ha vært positive, er derimot uklart, de vil mest sannsynlig bare tjene på dette. Ikke bare motsetter de seg prosjektet, de siste ukene har de også angrepet etiopiske styrker langs grensen og okkuperer akkurat nå flere etiopiske landområder. Etiopia er også et multietnisk samfunn, men har løst dette gjennom en føderalisering hvor de ulike etnisitetene holder seg til sine respektive regioner, hvor de innehar et visst nivå av selvbestemmelse. Disse kan imidlertid nå mobiliseres og brukes som en brekkstang for å destabilisere landet. Hvor mange millioner potensielle flyktninger dette kan medføre tør man nesten ikke tenke på. Dette sammenfaller da med inngåelsen av alliansen med Israel og har nok sin opprinnelse her, og hvordan konflikten nå utvikler seg er det bare USA og Israel som vet.
