FLERKULTUR En libanesisk språkforsker som har vært bosatt i Sverige i 30 år anser at landet, i likhet med Libanon på 60-tallet, befinner seg i akkumulasjonsfasen – innen selve utbruddet – av en etnisk betinget borgerkrig.
Joseph Faouk er en libanesisk språkforsker spesialisert på semittiske språk. Han har bodd i Sverige i 30 år og har under disse årene jobbet på en tolkskole og har undervist i arabisk på flere universiteter.
På Riks fører han en samtale med programlederen på temaet: Hvilken risiko tar våre politikere når de slåss for flerkulturen i Sverige?
Faouk fastslår i diskusjonen at dagens Sverige befinner seg i en tilstand av «libanisering» – motsetningene mellom ulike kulturer som «ikke er fredelig kompatible med hverandre» eskalerer på vei mot et krigsutbrudd.
Likt Libanon på for eksempel 60-tallet har Sverige, ifølge Saouk, i relativt moderne tid i mange tilfeller fungert bra. Velstand har rådet og råder for det meste noenlunde. Han understreker at borgerkrigen som brøt ut i Libanon tidlig på 70-tallet hadde sine dype røtter i motsetninger som gradvis akkumulerte under mange år – til et punkt da alt til slutt braket løs. Saouk mener derimot at krigen egentlig startet lenge før selve utbruddstilfellet, og at det er et eller annet punkt her at Sverige befinner seg i dag.
Flerkulturen – «et kall» og «et oppdrag»
Pave Johannes Paulus II forfektet et syn på flerkulturen i Libanon som «et kall» eller «et oppdrag» for de kristne. Ifølge Saouk så paven bort fra de faktiske motsetningene mellom ulike etniske grupper i landet – samtidig som han la et urimelig ansvar på den opprinnelige gruppens skuldre. På samme måte forsøker svenske politikere i dag å legge det tunge ansvaret for den umulige «integrasjonen» på svenskene.
En annen likhet mellom de to landene som språkforskeren peker på er den hvor «orkesteret» (mediene) «spiller så høyt og forvrenger virkeligheten«. Helt uansett hva som hender i samfunnet, spiller de opp sitt forutbestemte narrativ og fremfor sin virkelighetsforfalsking.
Ingen likhet for loven
En tredje likhet som Saouk finner mellom de to landene er fraværet av et rettssystem som gjelder likt for de ulike gruppene. I Sverige får svensker som begår lovbrudd som regel straff. Det blir samtidig stadig vanligere at politiet unngår å gripe inn når rasefremmede innvandrere begår forbrytelser. I stedet opprettes «en dialog» med for eksempel en moské i et område – i hensikt av å få en betrodd person til å påvirke forbryterne i en retning som gjør dem mindre villige til å begå lovbrudd i fremtiden.
Saouk anser at dagens Sverige, ut fra et rettslig perspektiv, er en «tvehodet stat» kamuflert til en enhodet, og han sammenligner dette med det syriske doble lovsystemet bestående av en sivilrettslig samt en familierettslig del. I begge systemene råder ulikhet for loven. Hvordan du behandles av rettssystemet avgjøres av din gruppetilhørighet.
På det avsluttende spørsmålet om han tror att motsetningene mellom ulike etniske grupper i dagens Sverige overhodet går å brobygge til et forent samfunn, svarer den libanesiske språkforskeren Faouk bestemt «Nei».
