MILJØET Forskere som har fordypet seg i konsum av skadelig plast hos noen typer larver, ser i dette en rimelig løsning på det største globale miljøproblemet – og som sådan oversett av dagens herskere.
Mange ord, men svært lite handling preger globalistenes holdning til et miljøproblem som de vanligvis ikke direkte benekter, men foretrekker å henvise til et skjult sted i skyggen av CO2-narrativet. Mens anvendt forskning i forskningsmiljøet normalt har lettere for å finne finansiører enn grunnforskning, er det motsatte tilfelle for studier av plastkonsumerende larver som en løsning på et eskalert miljøproblem.
Et beslektet forskningsfelt er det der forekomsten og effekten av mikroplast i menneskekroppen undersøkes. Et annet forskningsområde som er svært relevant for temaet «plastnedbrytende larver», er det der verdens verste plastforurensende land og selskaper er listet opp, førstnevnte på en topp-ti-liste, sistnevnte i form av en topp-fem-liste. I denne sammenheng bør det understrekes at begge listene er basert på produksjon av plast som eneste faktor, mens landenes bidrag til forurensning garantert påvirkes av hvordan plastavfall håndteres av samfunnet og dets befolkning. Når det gjelder listen over bedrifter, er det hver enkelt bedrifts andel av verdensproduksjonen som er angitt.
- Singapore
- Australia
- Oman
- Nederland
- Belgia
- Israel
- Hongkong
- Sveits
- USA
- De forente arabiske emirater
26. Sverige, 28. Norge. og 25. Danmark.
- Coca Cola: 11 prosent
- PepsiCo: 5 prosent
- Nestlé: 3 prosent
- Danone: 3 prosent
- Altria-Group: 2 prosent
Plastkonsumerende larver
To lite iøynefallende larver, i feil miljø for å bli betraktet som skadedyrinsekter, har vist seg å kunne livnære seg på ulike typer plast. Miljøfiendtlige komponenter i larvenes tarmsystem ble brutt ned til naturvennlige stoffer.
Mens grunnforskning har ført til bevis for at larvene til melbiller (larvestadiet til svartbillenbillen) og voksmølllarven forbruker og bryter ned plast til naturlige komponenter, mangler det fortsatt studier, hvis resultater kanskje kunne dannet grunnlag for en større investering i produksjon innenfor rammen av et miljøprosjekt. Noen eksempler på utilstrekkelig undersøkte fenomener er:
- Nøyaktig hvilke larver som er egnet for hvilke plast som bare er delvis undersøkt.
- Det er fortsatt usikkerhet rundt spørsmålet om hvordan de store larvebestandene som er nødvendige for formålet vil påvirke økosystemet generelt.
- Kunnskapen om hvordan man kan beskytte plastspisende populasjoner mot sykdom er begrenset.
I en nylig presentert studie undersøker forskere ved International Centre for Insect Physiology and Ecology (ICIPE) forholdene for bruk av mindre melbiller brukes til plastsanering av forurensede områder i Afrika.
Dr. Fathiya Khamis, seniorforsker ved ICIPE:
– I eksperimentet vårt tilsatte vi 3,6 gram isopor for 100 til 150 insekter å bryte ned. Og da vi kom om morgenen var alle spente fordi vi oppdaget at en stor del av isoporen ble konsumert.
Isopor er en plast som brukes i isolerende emballasje og til fremstilling av engangsartikler.
– Det mest spennende med denne forskningen er etter min mening innblikket i dette insektets forhøyede konsentrasjon av nettopp de bakteriene som er knyttet til plastnedbrytning. Vi vil også fortsette å undersøke hva som virkelig tiltrekker denne larven til denne spesielle plasttypen. Det er ennå ikke helt klart hvilke andre typer plast den kan spise.
Den mindre melbillen er larvestadiet til en svartbille. I Afrika er det et vanlig skadedyr som dukker opp i hønsehus og kornlagre. Grunnforskningen som tok sikte på å bevise dens grunnleggende plastnedbrytende evne i en afrikansk kontekst tok to år.
– Så vi måtte først holde kolonien i live til et visst nivå for å kunne gjøre jobben vår, fordi vi også var litt bekymret. Hva om vi mater dem med feil type plast og de dør? Men de døde ikke – en stor investering i både kostnader og tid.
Plast inneholder tusenvis av miljøskadelige kjemikalier, og det pågår en økologisk debatt om hvorvidt larver skal brukes til å bryte ned plast.
Gerance Mutwol, miljøforsker:
–Disse insektene, selv om de er veldig små, spiller en veldig stor rolle i miljøet. Den potensielle økologiske risikoen i stor skala er invasive arter. Vi vet heller ikke hvordan plastinntak kan påvirke genene til disse larvene på sikt.
Famis og Mutwol understreker begge at det er behov for mer forskning på området, den umiddelbare forestående i den nå initierte anvendte forskningsdelen av prosjektet deres er en studie av ulike miljøers grad av egnethet for plastisk nedbrytning av mindre melbiller. De to forskerne er enige om at larvebehandling av eksisterende plastforurensede miljøer må kombineres med redusert plastproduksjon og påfølgende redusert bruk av plast.
