RASEVITENSKAP Det har tidligere blitt fastslått at asiater har en viss prosentandel av sitt DNA arvet fra Homo denisova. Ny forskning viser at mange asiatiske populasjoner er bærere av DNA fra tre forskjellige menneskearter.
Dr. Saima Baig har vært aktiv som forsker i over 20 år. Hun har blant annet viet seg til miljøforskning og har i dag et eget vitenskapelig tidsskrift, der hun i tillegg til miljøspørsmål også skriver om natur, historie og andre temaer.
I en nylig utgitt podkast-episode snakker Baig om opprinnelsen til mennesket og hvordan asiater stammer fra tre forskjellige menneskearter.
Neandertalere og denisovanere
Forskeren nevner at alle ikke-afrikanske etniske grupper i verden bærer omtrent 1 til 2 prosent DNA fra neandertalere. Asiater har også en tendens til å bære DNA fra de nå utryddede denisovanerne, og andelen av dette DNA-et er vanligvis høyere enn andelen neandertal-DNA.
For eksempel har melanesere og australske aboriginere en andel på omtrent 3 til 5 prosent av sitt DNA som kommer fra denisovanere, mens papuanske folk har omtrent 6 prosent. Selv populasjoner lenger nord i Asia bærer denisova-DNA, men i mindre grad.
Denisovanerne bodde i et langt mer utbredt område enn neandertalerne gjorde, fra Sibir til Sørøst-Asia. Baig mener at de kan ha tilpasset seg til å bo i høye høyder i fjellmiljøer, noe som kan ha blitt arvet av dagens tibetanere. Denisovanerne har således bidratt betydelig til de genetiske egenskapene til dagens asiater.
Tre ulike denisova-arter
Denisovanerne som helhet var en type menneskeart, som igjen ble delt inn i tre forskjellige menneskearter. I 2019 klarte forskere å fastslå at mange etniske grupper i Sørøst-Asia en gang har blandet seg med alle de tre denisova-artene.
Det ble utført en studie som identifiserte 161 arkaiske haplotyper fra hele Indonesia-Ny-Guinea-regionen. Der dreiet seg dermed om totalt 14 øygrupper med vidt forskjellige etniske grupper hvor denne genetiske forskningen har blitt utført.
Blant annet klarte forskerne å fastslå at papuanske folk bærer hundrevis av genvarianter fra to av de forskjellige denisova-artene, som delte seg for over 350 000 år siden. Det er også indikasjoner på at dagens papuaner ble kryssblandet med en tredje denisova-art for bare 15 000 år siden. De bærer altså på genvarianter fra minst tre forskjellige menneskearter.
Nedenfor er et kart over hvordan forskjellige rasegrupper har migrert over tid i Sørøst-Asia:
Tidligere raseforskning vedrørende afrikanere
Forskning på rase har i dag blitt et tabubelagt tema i den vestlige verden. I resten av verden fortsetter imidlertid denne forskningen, og de siste årene har spesielt mange forskere fra Asia utmerket seg.
I slutten av desember skrev Nordfront om den kinesiske professoren i genetikk, Dr. Shi Huang som var i stand til å slå fast at dagens afrikanere bærer flere apeliknende genvarianter enn andre menneskeraser. Ved å undersøke evolusjonære slektstrær – eller såkalte fylogenetiske slektstrær – har Dr. Shuang observert at afrikanere har mange flere likheter med fjerne ape-liknende forfedre sammenlignet med andre mennesker.
De asiatiske forskerne Arun Durvasula og Sriram Sankararaman fra University of California var også i stand til å fastslå at minst 8% av moderne afrikaneres DNA kommer fra en nå utdødd menneskeart, som man ennå ikke vet hva er.
Les også:
Oppdageren av DNA-molekylets struktur nekter å vike fra rasespørsmålet
Mennesket kommer fra Europa, slår ny forskning fast
Røtter del 1: Genetisk slektskap
Rase – det store grunnproblem #1: Hva er raser?
Biologisk mangfold – mennesket inkludert?
